Read vedlegg_1.pdf text version

AMBULANSEPLAN FOR HELGELANDSSYKEHUSET

Ambulanseplan for Helgelandssykehuset pr. 26.01.2009 Side 1 av 55

INNHOLD:

FORORD .................................................................................................................................... 3 1 Befolkning .......................................................................................................................... 5 2 Definisjoner og begrepsavklaringer ................................................................................... 5 3 Sentrale myndighetskrav: ................................................................................................... 7 4 Kompetanse ........................................................................................................................ 8 5 Fartøy ................................................................................................................................. 9 6 Utstyr, medikamenter og annen utrustning ...................................................................... 12 7 Fordeling av ambulanseressurser/vaktordninger .............................................................. 13 8 Disponering av ambulanseressurser ................................................................................. 15 9 Katastrofeberedskap ......................................................................................................... 15 10 Kvalitet ............................................................................................................................. 16 11 Ansvarsforhold i ambulansetjenesten ............................................................................... 17 12 Driftsform ......................................................................................................................... 18

Ambulanseplan for Helgelandssykehuset pr. 26.01.2009 Side 2 av 55

FORORD

Helgeland har spredt bosetting og store variasjoner i geografi og klima. På innlandet er det folkerike bygder med lang vei til sykehus. Helgelandskysten er antakelig det siste stedet i Norge med befolkning spredt utover mange øyer uten fast veiforbindelse. Sammen med et tøft klima gir dette vår ambulansetjeneste helt spesielle utfordringer. Medisinsk utvikling har skapt muligheter for behandlingstilbud til pasienter som tidligere ikke fikk hjelp. Slik behandling er ofte avhengig av å komme tidsnok. Dersom innbyggerne i vår region også skal dra nytte av slike tilbud må ambulansetjenesten fungere. Moderne prehospital akuttmedisin er noe langt mer enn tidligere tiders transporttjeneste. I dag er ambulansearbeideren fagutdannet og en del av spesialisthelsetjenesten. For mange pasienter vil transport til sykehus ikke være det viktigste, men at kvalifisert personell kommer raskt til hjemmet for å gi behandling der. Dagens ambulansestruktur bygger i stor grad på tradisjoner. Selv om transportforhold, bosettingsmønster, elektronisk kommunikasjon og nye bil- og båttekniske løsninger har lagt grunnlag for endringer ambulansestrukturen, har vi omtrent den samme fordelingen av ressurser i dag som vi hadde for 20 år siden. Med denne planen forsøker vi med kritisk blikk å revidere tjenesten. Målet er først og fremst å oppnå en bedre ambulansetjeneste. Det brukes mye penger på pasienttransport i vår landsdel, mer enn i noen andre helseregioner. Slik vil det også være i framtida. Prehospitale tjenester er satsingsområde både i Helse Nord og i Helgelandssykehuset. Det innebærer at det ikke vil bli krevd vesentlige innsparinger i virksomheten. Det er likevel ikke realistisk å regne med særlig økning i ressursene i åra som kommer. Dermed blir hovedutfordringen å organisere tjenesten på en måte som gir maksimal ressursutnyttelse. Vårt fokus i arbeidet med forslag til plan har vært å gi befolkningen best mulig prehospital akuttmedisinsk service innenfor de rammene vi er tildelt. Dersom dette gjennomføres vil den tiden det tar fra pasienten melder seg for AMK til ambulanse ankommer bli lavere enn den er i dag. Alle ambulanser vil dessuten ha med seg fagutdannet helsepersonell. Totalt sett mener vi derfor at dette er en plan for en faglig sett bedre tjeneste. Når noe endres er det alltid noen som føler at tilbudet blir dårligere. Denne planen har allerede skapt diskusjon, først og fremst omkring de foreslåtte endringer i båtambulansetjenesten. Båtene er et spesielt vanskelig tema fordi de representerer en ressurs for lokalsamfunnet også i andre sammenhenger enn ren ambulansevirksomhet. Hvorvidt det er riktig også å ta hensyn til de andre oppgavene dagens ambulansebåter ivaretar vil være et politisk spørsmål som vårt styre må ta stilling til. Prosjektgruppa for utarbeidelse av forslag til ambulanseplan for Helgelandssykehuset har vært bredt sammensatt. Det har vært avviklet fem møter. I tillegg har "båtgruppen" og "kommunegruppen" vært aktiv. Det har vært avviklet møter med kommunene Bindal, Sømna, Vega, Herøy, Alstahaug, Dønna og Nesna, i tillegg til samferdselsavdelingen Nordland Fylkeskommune og kjørekontoret Helgelandssykehuset Vefsn. Prosjektgruppens mandat var å legge fram en ambulanseplan som så langt mulig oppfyller faglige krav iflg. Aktuelle forskrifter.

Ambulanseplan for Helgelandssykehuset pr. 26.01.2009 Side 3 av 55

I arbeidet skulle også kommunenes behov ivaretas i følge forskrift, og tjenesten organiseres i dialog med kommunene og i samsvar med de økonomiske rammer som stilles til disposisjon. Forslaget til ambulanseplan for Helgelandssykehuset er anbefaling fra en samlet prosjektgruppe. Det ligger ved alternative forslag til stasjonering og løsning for ambulansebåttjenesten, økonomiske beregninger og en liste over prioriteringer. Gruppens forslag til hver tjeneste er å finne i spesiell del under hvert tjenesteområde.

Åse Senning Avd.sjef Akutt

Odd Magne Rønning Ambulansesjef

Bjørn Haug Medisinsk systemansvarlig

Trond M. Elsbak Helse Nord Torbjørn Uhre Kommunelege 1 Olav Terje Hoff Helgeland RR

Fred A. Murer Medisinsk direktør Geir Nedgård Kommunelege 1

John Einar Svensson Helgelandske Torill Risøy Indre Helgeland RR

Ken Rikard Hansen / Einar Moen Sør Helgeland RR

Ambulanseplan for Helgelandssykehuset pr. 26.01.2009 Side 4 av 55

GENERELL DEL

Befolkning

Oversikt kommuner og innbyggere: Antall innbyggere 1811 Bindal 1812 Sømna 1813 Brønnøy 1815 Vega 1816 Vevelstad 1818 Herøy 1820 Alstahaug4 1822 Leirfjord 1824 Vefsn4 1825 Grane 1826 Hattfjelldal 1827 Dønna 1828 Nesna 1832 Hemnes 1833 Rana 1834 Lurøy 1835 Træna 1836 Rødøy Totalt pr. 1993 2 064 2 109 6 996 1 525 679 1 969 7 578 2 332 13 534 1 698 1 711 1 753 1 791 4 811 24 908 2 213 497 1 694 79862 pr. 2004 1 804 2 077 7 565 1 380 525 1 748 7 378 2 227 13 473 1 536 1 562 1 543 1 822 4 562 25 309 2 024 456 1 441 78432 % endr. - 12,6 - 1,5 + 8,1 - 9,5 - 22,7 - 11,2 - 2,6 - 4,5 - 0,4 - 9,5 - 8,7 - 12,0 + 1,7 - 5,2 + 1,6 - 8,5 - 8,2 - 14,9 -1,8

Definisjoner og begrepsavklaringer

De fleste begreper er definert i KITH rapport 3/99 . Utover det som er nevnt i definisjonskatalogen vil vi presisere følgende: Ambulansetransport/syketransport: Lovverket skiller mellom ambulansetransport og syketransport. Ambulansetransport defineres som: "Beredskap for eller transport i Ambulanseplan for Helgelandssykehuset pr. 26.01.2009 Side 5 av 55

forbindelse med undersøkelse eller behandling av pasienter som p.g.a. sykdom eller skade har behov for å bli transportert på båre, eller som har behov for medisinsk behandling eller tilgang til medisinsk utstyr under transporten". Syketransport defineres som: "transport av pasienter og nødvendig ledsager i forbindelse med undersøkelse og behandling hos lege eller i helseinstitusjon, i tilfeller der pasientens sykdom eller skade ikke gjør det nødvendig å bruke ambulanse." Fagbrev: Fagbrev er den formelle grunnutdannelsen for ambulansetjenesten. Fagbrev kan oppnås på flere måter. Kandidaten kan enten følge ordinær videregående opplæring, få opplæring som voksen rettighetselev eller ta eksamen som privatist på bakgrunn av erfaring fra tjenesten. Felles for alle veiene er at endelig godkjenning bygger på en teoretisk ambulansefaglig eksamen og praktisk fagprøve. Autorisasjon: Gis på bakgrunn av fagbrev i ambulansefag. Ambulansearbeider: Yrkestittelen ambulansearbeider skal kun brukes av personell som enten har autorisasjon eller lisens. Kompetansebevis for utrykningskjøring: Med hjemmel i Vegtrafikkloven har Samferdselsdepartementet laget: 2001.10.09 nr 1152: (SD) Forskrift om opplæring og kompetansebevis for fører av utrykningskjøretøy. Slikt kompetansebevis er nødvendig for å føre utrykningskjøretøy, men det er bare den som kjører som må ha slikt bevis. Tomannsbetjening/sidemann "Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus" inneholder påbud om tomannsbetjente ambulanser. De fleste nordnorske ambulansetjenester er tomannsbetjent. Organisering av personellet i en ambulansebil kan variere avhengig av systemboka for den enkelte tjeneste. De fleste ambulansetjenester i Helse Nord bruker MOM (se avsnitt 4 Kompetanse). I henhold til MOM deles besetningen i "fartøysjef" og "sidemann". Fartøysjef er den som har lengst erfaring fra tjenesten, og skal fortrinnsvis ha autorisasjon. Delegering/sertifiseringsordninger: For at pasienter med alvorlige sykdommer skal få akuttmedisinsk behandling så raskt som mulig, er det laget ordninger der ambulansepersonell etter opplæring og under veiledning både kan gi teknisk og medikamentell behandling. Det finnes en rekke forskjellige ordninger for slik delegert medisinskfaglig virksomhet. Adgang for helsepersonell til å delegere behandling til medhjelpere er hjemlet i Helsepersonellovens § 5. Ansvarsforhold i ambulansetjenesten har vært regulert i Helsetilsynets rundskriv IK-35/97. Lovgrunnlaget for dette rundskrivet er nå endret og nye regler for ansvarsforhold i ambulansetjenesten vil bli utarbeidet etter at ny forskrift er kommet. Type B: Akutt-ambulanse: Ambulanse utformet og utstyrt for transport, basis behandling og overvåking av pasienter. I tillegg til de typebetegnelsene vi finner i forslaget til Europeisk Standard, benyttes også begrepene bårebil og leilighetsambulanse. Reserveambulanser: Med reserveambulanse forstår vi en ambulanse som tas i bruk når noen av de ordinære ambulanser er ute av drift. Reserveambulansene er å anse som en reserve for å opprettholde et konstant antall operative ambulanser, og er en teknisk reserve som det ikke er knyttet bemanning til. De vil likevel være en ressurs som kan disponeres i forbindelse med større ulykker og katastrofer, og må da bemannes med tilgjengelig ambulansepersonell, evt. supplert med personell fra sykehuset. Bårebil: Dette er kjøretøy som ikke er spesielt utformet med tanke på pasienttransport. Det er varebiler, minibusser og stasjonsvogner som kan få plass til en båre i bilen. Ofte er dette kjøretøy som samtidig benyttes som drosjer. Leilighetsambulanse: I "Forskrift for ambulanse" fra 1970 benyttes begrepet leilighetsambulanse om en ambulanse som er bygd, innrettet og utstyrt i den utstrekning det

Ambulanseplan for Helgelandssykehuset pr. 26.01.2009 Side 6 av 55

blir funnet rimelig og behovet tilsier. Det stilles imidlertid krav til bl.a. matte vinduer i bårerommet, farge og påskriften Ambulanse, samt installering av båreskinne. Helsetransportbil: Enkelte steder vil helseforetaket, eventuelt i samarbeid med kommunene, måtte drive bårebiltjenesten. Slike biler skal være uniformerte, merket HELSETRANSPORT, men ikke registrert som utrykningskjøretøy. Bilen skal utstyres som en leilighetsambulanse, bortsett fra at den ikke skal ha lyd- og lyssignal. Ambulansebåt: Det har vært lite formelle krav til båtambulansetjeneste. Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus setter krav til kompetanse og bemanning, noe som er nytt i båtambulansetjenesten. Luftambulanse: Helgelandssykehuset har to luftambulanseenheter (fly og helikopter) stasjonert i Brønnøysund. Slike enheter er regulert av Luftambulansemeldingen. I utgangspunktet er helikopteret en lokal ressurs ment å gi akuttmedisinsk legetjeneste til nordre deler av Nord-Trøndelag og Helgeland. Flyet er derimot en regional (Nord-Norge) og i endel tilfelle nasjonal ressurs. Det kan derfor ikke betraktes som en påregnelig akuttmedisinsk enhet for Brønnøyregionen.

Sentrale myndighetskrav:

1. Ambulansetjenesten er helseforetakenes ansvar (Spesialisthelsetjenesteloven § 2-1a). 2. NOU 1976:2: Kirke- og undervisningsdepartementet utnevnte i september 1973 et utvalg som skulle legge frem et forslag til "utdannelsesmønster for ambulansesjåfører". Arbeidet ble sluttført i 1976 og ble lagt fram som NOU 1976:2 Utdanning av ambulansepersonell. Rapporten deler utdannelsen i tre: Den trafikale og biltekniske del, den redningstekniske del og den medisinske del. 3. Stortingsmelding nr. 43 "Om akuttmedisinsk beredskap" ble lagt frem 30.juni 2000, og inneholder Sosial- og helsedepartementets vurderinger og forslag innen akuttberedskap, deriblant ambulansetjenesten og rundskriv I - 300 om bedre responstider. 4. FOR-2005-03-18 nr. 252 Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Vedtatt 18.03.05 og trår i kraft 01.04.05 (vedlegg 4) 5. Forskrift om samordning av ambulansebåttjenesten av ambulansebåttjenesten med syketransport og transport av helsepersonell med båt. FOR 2004-02-17 nr.408 Vedlegg 5 6. Nye forskrifter og ny godkjenningsordning for ambulansebiler. De generelle kjøretøytekniske kravene og godkjenningsordningen for biler er regulert i forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften), fastsatt av Vegdirektoratet. Særskilte bestemmelser for ambulansebil finnes i dag i forskrifter 14. februar 1970 for ambulansebil, fastsatt av Samferdselsdepartementet. Disse foreslås opphevet. Forskriftene ligger sammen med høringsbrevet på Statens vegvesens hjemmesider ­ www.vegvesen.no. Høringsfristen gikk ut i desember ­ 03, men forskriften er ennå ikke iverksatt.

Ambulanseplan for Helgelandssykehuset pr. 26.01.2009 Side 7 av 55

Til erstatning for forskriften som foreslås opphevet, har Vegdirektoratet utarbeidet enkelte nye forskriftsbestemmelser og ny godkjenningsordning for ambulansebiler. Det har i flere år har pågått et arbeide med å utvikle en felles standard for ambulansebiler i Europa. En slik europeisk standard - EN 1789:1999 - er nå fastsatt, og vedtatt som nasjonal standard i de fleste europeiske land, deriblant Norge. Standardens betegnelse her i landet er Norsk Standard NS-EN 1789:2000, og foreligger som 1. utgave mars 2000. Det arbeides allerede med å revidere standarden, og vi må anta at det vil bli flere endringer i de nærmeste årene. Standarden regulerer både kjøretøytekniske- og helsefaglige områder. Helsedepartementet har innarbeidet de helsefaglige sidene av standarden i sitt utkast til " Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus". Vegdirektoratet har plukket ut de punkter som er relevante og mulige å forskriftsfeste som kjøretøytekniske krav, og foreslår disse innarbeidet i kjøretøyforskriften. I tillegg foreslås å innarbeide enkelte krav som ikke er omtalt i standarden, men som anses å være av stor betydning for sikkerheten til passasjerer/pasient i ambulansebil.

Kompetanse

Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus, § 4-5: "Ambulansebiler og båter skal minimum være betjent av 2 helsepersonell slik at pasienten/e sikres adekvat behandling og oppfølging under transport. Minst ett av helsepersonellet skal ha autorisasjon eller lisens som ambulansearbeider. Det andre helsepersonellet skal ha annen relevant akuttmedisinsk, pleiefaglig og redningsteknisk kompetanse. Minst ett av helsepersonellet skal inneha kompetansebevis for fører av utrykningskjøretøy." Tilpasset vår tjeneste vil vi kreve følgende: 1. Ambulansebiler skal være tomannsbetjent og er ikke å anse som operative før begge er i bilen. 2. Fartøysjefen (bil) skal ha autorisasjon eller lisens som ambulansearbeider. Sidemann skal ha annen relevant akuttmedisinsk, pleiefaglig og redningsteknisk kompetanse. Etter 1/1-2008 skal alle fartøysjefer i Helgelandssykehusets bilambulansetjeneste og alle ambulansearbeidere knyttet til båtambulansetjenesten som hovedregel ha autorisasjon. 3. Begge skal som hovedregel ha kompetansebevis for fører av utrykningskjøretøy. Dersom det bare stilles krav om at en skal ha kompetansebevis risikerer man at den som også har størst medisinsk kompetanse må kjøre, mens den dårligst skolerte sitter bak hos pasienten. Slike ordninger kan godkjennes når bilen er satt opp med 2. års lærling. 4. All ambulansetjeneste skal forholde seg til Medisinsk operativ manual for ambulansetjenesten. Alt fast personell skal inneha 2 dagers kurs i bruk. Medisinsk og operativ manual (MOM) er utarbeidet av og for ambulansetjeneste. Innholdet er basert på foreliggende systemer for opplæring, sertifisering, delegering, dokumentasjon og intern-kontroll i tjenestene. MOM er en operativ essens av et totalkonsept for kvalitetssikring av tjenestene. En rekke helseforetak samarbeider om revisjon og videreutvikling av konseptet. - MOM skal være en del av tjenestenes intern-kontrollsystem. - MOM er utarbeidet som et praktisk arbeidsverktøy og danner basis. for opplæring, sertifisering og annen kvalitetssikring.

Ambulanseplan for Helgelandssykehuset pr. 26.01.2009 Side 8 av 55

MOM beskriver de viktigste aspekter ved all operativ virksomhet. MOM skal bidra til å bedre sikkerheten for de ansatte. MOM beskriver behandlingsnivået ambulansetjenesten skal tilby befolkningen i sitt område. - MOM er justert i forhold til fagplan for ambulanseutdanningen. - MOM er justert opp mot PHTLS. (Traumekurs) - Lege skal stå ansvarlig for opplæring og kontroll, og det skal forefinnes systemer for intern-kontroll og kvalitetssikring der MOM blir benyttet. 5. I følge forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus er det kommunen sitt ansvar å organisere en legevakt som sikrer befolkningens behov for øyeblikkelig hjelp hele døgnet. Det er i den forbindelse av stor betydning at samhandling og samtrening mellom kommunehelsetjenesten og ambulansetjenesten fungerer godt. Det anbefales derfor at helsepersonell deltar i relevant opplæring/ kursvirksomhet og i akutt medisinske team. Jfr. § 4 6. Alt personell skal ha kurs i bruk og betjening av helseradionettet. 7. Følgende tilleggsutdanning foreslås for ambulansetjenesten: - AHLR kurs - PHT kurs - Medikamentkurs, eget kurs for ambulansepersonell med avsluttende eksamen. - Traumekurs i henhold til spesifikasjoner fra Helse Nord 8. Det etableres funksjon som ambulanseinspektører som har ansvar for kontroll og sertifisering av ambulansepersonell. Ambulanseinspektører vil få ansvar for egne ambulanseområder. Funksjonen som ambulanseinspektører underlegges undervisningsansvarlig i driftsorganisasjonen. Ambulanseinspektører skal fortrinnsvis ha utvidet ambulanseutdanning som eksempel paramedic utdanning eller tilsvarende og er en del av oppgavene hos noen av eksisterende personell. Arbeidsoppgaver til ambulanseinspektører vil være å kontrollere prosedyrer og delegeringer i daglig tjeneste. Ambulansepersonell kalles inn til ambulanseinspektør for å inngå i daglig tjeneste. Utøver plikter å stille personellet til rådighet for ambulanseinspektør. Ambulanseinspektør avgjør sammen med medisinsk systemansvarlig lege hvilke delegeringer kontrollert personell bør inneha. 9. Alt personell plikter å gjennomføre fysisk test (vedlegg 3 ) ved ansettelse. Fysisk test skal gjennomføres hvert 3 år for fast ansatt personell. 10. Stasjonsledere/Avdelingsledere skal inneha autorisasjon som ambulansearbeider. Kravet om kompetanse er uavhengig av hvem som driver tjenesten. Det er utøvers ansvar å sørge for at kompetansen iht. kravspesifikasjonen er på plass. Ved offentlig drift av sykehusambulansene vil dette ansvar påhvile driftsorganisasjonen for ambulanse og nødmeldetjeneste. Jfr. Helseforetakets kompetanseplan. Utøver pålegges å gi alt fast personell mulighet til deltagelse i hospitering, kurs etc. inntil 10 dager pr. år.

-

Fartøy

1.1 Biler

Ambulanseplan for Helgelandssykehuset pr. 26.01.2009 Side 9 av 55

1.1.1 Ambulansebiler

Det er naturlig å vurdere en standardisering av bil og innredning for ambulansene. Denne prosessen er i gang for sykehusambulansene, og dette prosjektet utvides til også å omfatte standardisering av distriktsambulansene. Ved en standardisering kan man redusere prisen ved innkjøp av standard ambulansebiler i forhold til "skreddersøm". En standardisering gjør det enklere å foreta større samlede innkjøp, og dermed oppnå gunstigere avtaler. Det er også faglige argumenter som taler for en standardisering, fordi dette bedrer arbeidssituasjonen for personell som må arbeide i flere ulike ambulansebiler, slik som eksempelvis leger, vikarer, hospitanter etc. Ved å standardisere innredning og plassering av utstyr, legger man forholdene bedre til rette for å unngå unødig tidsspille, noe som er spesielt viktig i akutte situasjoner. Når det gjelder valg av biltype, kan det være behov for å ha to alternativer, med en personbilbasert ambulanse i tillegg til VW Transporter el. tilsvarende. Det skal arbeides videre med sikte på å komme frem til forslag om standardisering av bilparken også for distriktsambulansene. Alle ambulanser skal være merket i henhold til krav fra Helse Nord. B - ambulansene kan maksimalt være 5 år gammel eller ha en totalt utkjørt distanse på 250.000 km for VW Transporter, inntil 7 år og 350.000 km for Mercedes og Volvo. Bytte skal senest skje når et av disse vilkår er oppnådd. Bilene kan skiftes ut før ovennevnte vilkår er oppnådd. Det etableres B-ambulanser, 2 båre som bil 2 ved sykehus som har behov for å øke kapasiteten ved tilbakeføring av pasienter. Leilighetsambulanser og reservemateriell skal maksimalt være 12 år gammel eller ha utkjørt en distanse på 300.000 km for VW Transporter, inntil 400.000 km for Mercedes og Volvo. Bytte skal senest skje når et av disse vilkår er oppnådd. Bilene kan skiftes ut før ovennevnte vilkår er oppnådd. Det stilles krav om oppvarmet garasjeanlegg ved alle ambulansestasjoner som er organisert med vakt på vaktrom.

1.1.2 Bårebiler, leilighetsambulanser, helsetransportbiler og reserveambulanser

Bårebiler og leilighetsambulanser Kommune Rødøy Alstahaug Lurøy Lurøy Lurøy Vevelstad Dønna Sted Jektvik/ Tjongsfjord Mindland Austbø Sleneset Onøy Lovund Forvik Visthus Løkta Innb. 795 121 231 450 425 300 438 97 178 Dagens tilbud Bårebil Ingen Bårebil Bårebil Bårebil Bårebil Ingen Drosje / bårebil Forslag 2 Bårebiler Bårebil Bårebil Bårebil Bårebil Bårebil Bårebil Bårebil Bårebil

Ambulanseplan for Helgelandssykehuset pr. 26.01.2009 Side 10 av 55

Herøy Træna Nesna

Husvær / Brasøy Husøy

200 380

Tilfeldig Leilighetsambulanse Ingen Ingen Ingen

Bårebil Leilighetsambulanse Bårebil Bårebil Bårebil

Tomma/Husb 147 Hugla 121 Handnesøy 132

Bårebiler er ikke ambulansebiler/utrykningskjøretøy og har ikke beredskap ut over den tilgjengelighet som bårebileier generelt tilbyr (drosjeberedskap). Bårebilene anses som en transporttjeneste uten helsefaglig kompetanse. Drosjeeiere, i områder der Helgelandssykehuset finner det formålstjenlig med bårebil, kan søke om investeringstilskudd i forbindelse med etablering av bårebil eller ved bilbytte. Et slikt investeringstilskudd er ment å dekke differansen mellom ordinær drosjebil og drosjebil med bårebil - tilpasninger. Bårebiler som benyttes til pasienttransport skal være godkjent av Biltilsynet for slik transport. Bruk av bårebil til pasienttransport som inngår i Helgelandssykehusets ansvarsområde godtgjøres i henhold til avtale. For at båretransporter skal utløse økonomisk refusjon fra helseforetaket skal de være godkjent av AMK- sentralen og være tildelt transportnummer(AMK/AMIS-nummer). I enkelte områder der Helgelandssykehuset finner det formålstjenlig med slikt tilbud, kan helsetransportbil / leilighetsambulanse etableres i samarbeid med kommune eller bårebildriver. Helgelandssykehuset kan gi investeringstilskudd til kjøp av brukt ambulansebil, evt. overdra brukt ambulanse til kommunen eller bårebildriver. Helseforetaket må stå som eier av slik helsetransportbil / leilighetsambulanse. Driver er ansvarlig for drift og vedlikehold av kjøretøyet. Det skal være etablert en tilsynsordning, slik at kjøretøyet regelmessig kontrolleres. Helsetransportbil / Leilighetsambulanse skal være godkjent av vegmyndighetene. Leilighetsambulanse og helsetransportbil skal være merket med HELSETRANSPORT. Leilighetsambulanse kan benyttes som flerbruksbil for andre beredskapstjenester, f.eks. brannberedskap/frivillig brannkorps, vaktlege, hjemmesykepleier i vakt, hjelpekorps o.l.. Ved bruk av kjøretøyet som leilighetsambulanse må kjøretøyet fortrinnsvis bemannes med godkjent sjåfør fra slik flerbruksordning. Ved ulike bruksområder for leilighetsambulanse skal oppdrag for helsesektoren (i h.h.t. Norsk Medisinsk Index) av hastegrad akutt og haster alltid prioriteres først. Helgelandssykehuset gir årlig tilskudd kr. 20.000,- pr. leilighetsambulanse til dekning av faste driftskostnader. Bruk av leilighetsambulanse til pasienttransport som inngår i Helgelandssykehusets ansvarsområde godtgjøres med oppdragspris (startpris) kr. 800,- samt km-pris i h.h.t. statens regulativ, forutsatt at transport er godkjent av AMK- Sandnessjøen. For bårebilområder som betjener mer enn 300 innbyggere utplasseres helsetransportbil. Tilskudd til drift av helsetransportbil reguleres i henhold til avtale for bårebildrivere i områder med mer enn 300 innbyggere. (vedlegg 8) Reserveambulanser stasjoneres ved Helgelandssykehuset Sandnessjøen, Mosjøen og Mo i Rana. Reserveambulansene kan benyttes av sidemann ved hjemmevaktordninger for å korte ned aktiveringstiden.

Ambulanseplan for Helgelandssykehuset pr. 26.01.2009 Side 11 av 55

Reserveambulansene skal utstyres som B-ambulanser, med unntak av overvåkningsutstyr. Når den skal erstatte en B-ambulanse flyttes resterende utstyr over. Reserveambulansene skal kunne erstatte distriktsambulanser som er ute av drift, og da etter en fastsatt godtgjøring. Erstatningsambulanse (reserveambulanse) skal være på plass snarest mulig, og innen maksimalt 5 timer etter driftsavbrudd på ordinær ambulanse.

1.2 Båter

1.2.1 Ambulansebåter

Ambulansebåter kommer inn under kommende forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester. Bemanning av ambulansebåt: Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus, § 4-5: "Ambulansebiler og båter skal minimum være betjent av 2 helsepersonell slik at pasienten/e sikres adekvat behandling og oppfølging under transport. Minst ett av helsepersonellet skal ha autorisasjon eller lisens som ambulansearbeider. Det andre helsepersonellet skal ha annen relevant akuttmedisinsk, pleiefaglig og redningsteknisk kompetanse. Det vil si at ambulansebåter skal være betjent av fører, matros/personell med relevant akuttmedisinsk, pleiefaglig og redningsteknisk kompetanse og autorisert ambulansearbeider. Ambulansebåter skal være utstyrt i henhold til standard utstyrliste for Helgelandssykehuset og benytte samme båresystem som resten av ambulansetjenesten. I planen foreslåes en omlegging av båtambulansetjenesten. Forslaget er basert på medisinske og ambulansefaglige forhold inkludert raskere responstider og bedre medisinsk kompetanse. Tekniske, maritime og operative forhold knyttet til en slik omlegging er vurdert.

1.2.2 Skyssbåter

Skyssbåter er å regne for helsetransport til sjøs. Skyssbåtene har avtale med helseforetaket for ambulansetransport, syketransport og skyss av helsepersonell. I noen områder vil disse skyssbåtene omdefineres til ambulansetransport ved behov, og er da oppbemannet med helsepersonell ( lege, sykepleier, ambulansepersonell) for å ivareta bemanning av ambulansebåt etter forskrift. En slik skyssbåt skal være utstyrt med medisinsk utstyr i henhold til utstyrliste for ambulansetjenesten.

Utstyr, medikamenter og annen utrustning

1.3 Medikamenter:

De siste åra har det vært en økende tendens til at akuttmedisinske behandlingsopplegg flyttes ut i ambulansetjenesten. På den måten kan vi tilby tidskritisk behandling langt tidligere enn før. Eksempelvis er det gjennomføres opplæring i PHT (blodproppoppløsende behandling til pasienter med akutt hjerteinfarkt). Vi ser også en økende tendens til at ambulansene benyttes til transport av pasienter inn til legevakten, og legevaktsamarbeid mellom flere vaktdistrikt vil sannsynligvis forsterke denne tendensen. Dette betyr at legen i mindre grad reiser ut til pasientene, og det vil oftere bli behov for at ambulansepersonellet må starte den medikamentelle behandling ambulant, alltid etter delegering fra lege, men ofte uten at lege er fysisk til stede. Skal dette bli vellykket er det nødvendig at alle rutiner er grundig kvalitetsikret og dokumentert og at det gjennomføres

Ambulanseplan for Helgelandssykehuset pr. 26.01.2009 Side 12 av 55

opplæring og evaluering, både i forbindelse med kurs og fortløpende som tilfeldige stikkprøver. All delegering av medikamenter til ambulansearbeidere skal være i henhold til Medisinsk operativ Manual for ambulansetjenesten. Det er utarbeidet lister over medikamenter som skal finnes i alle ambulanser. Listene er tilpasset den delegeringspraksis vi har i henhold til Medisinsk Operativ Manual (MOM) Dokumentert forbruk av medikamenter belastes Helgelandssykehuset. Unntatt fra dette er medikamenter som er utsatt for temperaturer lavere enn pluss 4 grader og høyere enn pluss 25 grader og oksygen, der operatør bærer utgiftene. Dersom lokal helsetjeneste ønsker medikamentbeholdingen utvidet, vil det være mulig å plassere eget skrin med slike medikamenter i bilen. Slike ordninger vil være kommunehelsetjenestens ansvar, både oppfølgingsmessig og økonomisk.

1.4 Utstyr:

Utstyrlisten for dagens ambulanser bygger på forslaget til Europeisk Standard slik det forelå i 1995, og ambulansene i Nordland er generelt godt utstyrt. Medisinskfaglig ansvarlig for ambulansetjenesten i Helgelandssykehuset har foretatt en ny gjennomgang av utstyrlista. På bakgrunn av dette vedlegges reviderte utstyrlister for ambulansetjenesten Helgelandssykehuset.

1.5 Ambulansebårer:

Ulike båretyper vanskeliggjør rasjonell drift. For å unngå dette standardiseres ambulansebårene. Helseforetaket etablerer system for reparasjon og service av ambulansebårer. (Eiers kostnad) Ambulansetjenesten tilsluttet Helgelandssykehuset plikter å bruke det båresystem som helseforetaket bestemmer. Standardisering og utskifting av bårer gjøres ved behov for nye bårer.

1.6 Ambulanseuniform:

Ambulansetjenesten Helgelandssykehuset plikter å følge Nasjonal standard til uniformering fra Norges ambulansesjefslag, herunder også distinksjonsmerking.

Fordeling av ambulanseressurser/vaktordninger

I St.m. nr. 43 (1999-2000) "Om akuttmedisinsk beredskap" blir det overfor fylkeskommunene i planleggingen av tjenestetilbudet satt følgende veiledende krav til responstid Akuttoppdrag: 12 min. for 90% av befolkningen i byer og tettsteder. 25 min. for 90% av befolkningen i grisgrendte strøk. Hasteoppdrag: 30 min. for 90% av befolkningen i byer og tettsteder. 40 min. for 90% av befolkningen i grisgrendte strøk. (Etter departementets syn er et rimelig og realistisk krav for å utgjøre by/tettsted mellom 10.000 og 15.000 innb.) St. prp. nr. 1 (2002-2003- statsbudsjettet) kap. 732 og kap. 739.21." sier følgende: "Helsedepartementet understreker at det er viktig at responstidene for ambulanser reduseres., Ambulanseplan for Helgelandssykehuset pr. 26.01.2009 Side 13 av 55

både av hensyn til behandlingsresultatet og for å gi pasientene den nødvendige trygghet. I tråd med tilrådning fra Sosial- og helsedirektoratet, forventer departementet at de regionale helseforetakene forestår en grundig vurdering av organiseringen av hele den prehospitale akuttmedisinske kjede, deriblant tiltak som kan redusere aksess- og reaksjonstid i AMKsentralene og ny basestruktur for ambulansene." I forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus er det ikke angitt responstider, men det heter i merknadene at responstiden skal minimaliseres. Avgjørende for ambulansepersonellets vaktberedskap er behovet for rask aktivering. Aktiveringstid er i henhold til KITH's definisjonskatalog den tiden som går fra varsling av enhet og til denne rykker ut. I vår sammenheng er det viktig å presisere at enheten først er å betrakte som rykket ut når den er operativ (dvs tomannsbetjent, evt. tremannsbetjent båt). I Helgelandssykehuset betyr derfor aktiveringstid: "Tiden som går fra varsling av ambulansen og til denne rykker ut mot pasienten". Aktiveringstid for ambulansetjenesten i Helgelandssykehuset er: Iverksettelse av utrykning med ambulansen ved akutt, haste eller vanlige -oppdrag skal skje uten unødig opphold. Ved aktiv vakt skal aktiveringstiden for fullbemannet ambulanse ikke overstige 2 min. Ved vakt på vaktrom skal aktiveringstiden for fullbemannet ambulanse ikke overstige 5 min. Ved hjemmevakt skal aktiveringstiden for ambulansen bemannet ikke overstige 10 min. Aktiv vakt: Ambulansepersonellet er i aktiv tjeneste. Vakt på vaktrom: Ambulansepersonellet oppholder seg på vaktrom i påvente av oppdrag. Ved vakt på vaktrom vil det være nødvendig med egnede lokaler for personellet. Hjemmevakt: Personellet er disponibelt for utrykning, men kan ellers innrette seg etter eget ønske

Det akuttmedisinske miljø i Helse Nord har følgende anbefalinger ang. vaktberedskap (jfr. vedlegg 6): Ambulanseområder (primærområde) med befolkning under ca. 8.000: Hjemmevakt med grad av tilstedevakt avhengig av aktivitet Ambulanseområder med befolning over ca. 8.000: Tilstedvakt hele døgnet for minimum en bil Vår ambulansetjeneste spenner over hele spekteret fra Vega som betjener 1400 mennesker til Rana med 25.000. Tjenesten organiseres derfor som en kombinasjon av aktiv vakt, vakt på vaktrom og hjemmevakt. Når det gjelder forholdet mellom aktiv vakt, vakt på vaktrom og hjemmevakt er det ingenting i veien for at utøveren kan justere dette internt, dersom det gir en bedre økonomisk drift i forhold til aktiviteten såfremt ikke beredskapen svekkes. Ambulansetjenester som dekker mer enn 8000 innbyggere bør organiseres med aktiv vakt / vaktrom. Ambulanseplan for Helgelandssykehuset pr. 26.01.2009 Side 14 av 55

Ambulansetjenester som dekker mellom 1500 og 8000 innbyggere bør organiseres med aktiv vakt / hjemmevakt. Ambulansetjenester som dekker under 1500 innbyggere bør organiseres med hjemmevakt. Helgelandssykehuset vil organisere følgende tjenester med vakt på vaktrom: Sandnessjøen, Mosjøen, Mo i Rana, Brønnøysund(bil og båt) og Dønna/Herøy(bil og båt). Ambulansebiler skal tilbys geografisk adskilte områder med befolkning over 800. Bårebiler skal tilsvarende etableres ved befolkning over 100.

Disponering av ambulanseressurser

All rekvirering av ambulanseressurser skal skje til AMK-sentral. Ambulansene skal alltid sørge for å holde AMK-sentralen oppdatert om sin status gjennom statusmeldinger og evt. muntlige meldinger. Dette er en forutsetning for at AMK-sentralene skal kunne ha en totaloversikt over de disponible ambulanseressurser. Som hovedprinsipp skal den ambulanse som befinner seg nærmest pasienten benyttes. Dette vil bl.a. si at pasienter som skal kjøres ut fra sykehus er sykehusambulansens ansvar. Unntaket fra denne hovedregel er de tilfeller hvor en distriktsambulanse har returkapasitet etter å ha avlevert pasient til sykehuset. En distriktsambulanse kan bli pålagt å kjøre pasienter til annen kommune enn ambulansen er stasjonert i, men som den naturlig passerer på retur. Det vil være AMK-sentralen som tar avgjørelsen i slike tilfeller. AMK-sentralen må vurdere bruken av de tilgjengelige ambulanseressurser også med tanke på å opprettholde en tilfredsstillende beredskap. Konsekvensen kan være at det av og til blir ventetid på å få utført mer rutinemessige oppdrag som ikke har hastekarakter, dersom andre ambulanseressurser allerede er tatt i bruk. Her må man se på de totale ressurser som er tilgjengelig, også ambulanser i nabodistrikt. I enkelte situasjoner kan det også være aktuelt å overprøve primærlegens valg av behandlingssted, dersom ressurssituasjonen gjør det nødvendig å velge andre transportveier enn det som opprinnelig var planlagt. Ved forventet ventetid over en time på sykehus/legevaktkontor skal ambulansen som hovedregel returnere til sin stasjon i samråd med AMK-sentralen.

Katastrofeberedskap

Det eksisterer ulike definisjoner på begrepet katastrofe. I medisinsk sammenheng er det vanlig å bruke katastrofebegrepet om situasjoner der antallet pasienter og/eller skadenes alvorlighetsgrad medfører at den daglige beredskap ikke strekker til. Det er derved en situasjon som krever aktivering av ekstra ressurser.

Ambulanseplan for Helgelandssykehuset pr. 26.01.2009 Side 15 av 55

Ambulansetjenesten vil i en katastrofesituasjon ha rollen som bindeledd mellom sykehus og skadested, med transport og behandling/overvåking av de skadede inn til sykehus. Videre vil tjenesten stå for transport av utstyr og helsepersonell ut til skadestedet, samtidig som ambulansepersonellet vil ha en viktig funksjon i forbindelse med arbeidet på skadestedet. Ved en stor ulykke/katastrofe, vil ambulansetjenesten i første rekke rykke ut med alle disponible ambulanseenheter som er i beredskap. AMK-sentralene vil være sentral i vurderingen av hvilke enheter som kan hentes ut fra nærliggende områder. I tillegg til den ordinære beredskap, legges det opp til etablering av 1 reserveambulanse knyttet til hvert sykehusområde. Dette er en ressurs som man må søke å få operativ så snart som mulig ved en katastrofesituasjon. (Jfr. beredskapsplaner for Helgelandssykehuset) Ut over dette, kan det bli behov for å hente inn andre tilgjengelige ressurser fra Sivilforsvar, Røde Kors Hjelpekorps og Norsk Folkehjelp. Disse bilene vil ikke fylle kravene til en fullverdig ambulanse, men vil i en slik situasjon likevel være av stor verdi. Hovedredningssentralen ( HRS) / lokal redningssentral ( LRS) disponerer / rekvirerer tilleggsressurser.

Kvalitet

Kvaliteten på helsetjenester er avhengige av om tjenesten er i overensstemmelse med de avtalte forventinger brukerne har til tjenesten og oppfyller spesifiserte krav. Dette betyr i praksis at brukerne får de tjenester de har krav på, til rett tid og utført på best mulig måte. Formålet med et kvalitetssystem er å sikre at kvaliteten, slik den er spesifisert i de styrende dokumenter, blir oppnådd, vedlikeholdt og benyttet til forbedring og læring. Et kvalitetssystem inneholder: Styrende dokumentasjon som gjelder for hele organisasjonen, samt en kvalitetshåndbok eller basisdokument som beskriver kvalitetssystemet og kvalitetspolicy med visjoner og mål. Videre inneholder kvalitetssystemet prosedyrehåndbøker for alle sentrale prosesser i organisasjonen samt detaljerte arbeidsdokumenter. Lov av 30.03.84 om statlig tilsyn med helsetjenesten, § 3 første ledd krever at: "Enhver som yter helsetjeneste skal etablere internkontrollsystem for virksomheten og sørge for at virksomhet og tjenester planlegges, utføres og vedlikeholdes i samsvar med allment aksepterte faglige normer og krav fastsatt i medhold av lov eller forskrift. Helsetilsynet skal påse at alle som yter helsetjenester har etablert intern-kontrollsystem og fører kontroll med sin egen virksomhet på en slik måte at det kan forebygge svikt i helsetjenesten." Intern-kontroll innebærer at virksomhetene etablerer egne systemer for å sikre at deres virksomhet utøves i samsvar med regelverket. Sentrale elementer i et internkontrollsystem er å ha klare mål for virksomheten, å ha klar ansvars-, oppgave- og myndighetsfordeling, å sikre at de ansatte har tilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter, å ha rutiner for å rette opp og hindre gjentagelser av ulykker, feil og mangler, å ha oversikt over relevant regelverk, å ha prosedyrer for sentrale prosesser i virksomheten og å føre et systematisk internt tilsyn med virksomhetens intern-kontroll.

Ambulanseplan for Helgelandssykehuset pr. 26.01.2009 Side 16 av 55

Formålet med intern-kontroll er å tilfredsstille krav gitt i lover eller forskrifter (myndighetskrav). Kvalitetssystemet inneholder intern-kontrollen, men skal i tillegg ivareta brukerkrav og interne krav i ambulansetjenesten. Tiltakene skal dokumenteres, eksempelvis ambulansejournal, avviksmelding, medikamenthåndtering, kompetanse, prosedyrer m.m. Avviksmeldinger sendes Driftsorganisasjonen for ambulanse og nødmeldetjeneste. Ovennevnte bestemmelse gjelder internkontrollsystem som skal sikre at helselovgivningens krav blir oppfylt (i forhold til pasienten). I tillegg kommer internkontrollsystem for å ivareta arbeidsmiljølovgivningens krav til helse, miljø og sikkerhet (i forhold til den ansatte). Ambulansetjenesten skal utføres etter de regler og retningslinjer som til enhver tid blir gitt fra statlig myndighet, Helse Nord, Helgelandssykehuset eller den Helgelandssykehuset bemyndiger, og etter gjeldende forskrifter /bestemmelser for ambulansevirksomheten. Mål: Kvalitet og servicefokus skal prege alle ledd i ambulansetjenesten gjennom tydelig organisering, helhetlig system og oversiktlig dokumentasjon basert på lover, forskrifter, tilsyn, revisjon og ev brukerundersøkelser samt kvalitetsindikatorer.

Ansvarsforhold i ambulansetjenesten

1.7 Overordnet ansvar (systemansvar):

Helgelandssykehuset har ansvaret for planlegging, utbygging og drift av ambulansetjenesten, jf Lov om spesialisthelsetjeneste § 2-1a. Helgelandssykehuset er ansvarlig for at tjenesten er organisert og drevet forsvarlig. Helgelandssykehuset har et overordnet ansvar for at ambulansetjenesten er forsvarlig drevet uavhengig driftsform. Helgelandssykehuset ved driftsorganisasjonen ivaretar det faglige ansvar for at ambulansetjenesten drives i samsvar med gjeldende regler. Dette innebærer ikke ansvar for behandlingen av den enkelte pasient ved alle ambulansetransporter. Man må skille mellom behandlingsansvar for den enkelte pasient i henhold til profesjonslovgivningen og Helgelandssykehusets overordnede ansvar for at ambulansetjenesten er organisert og forsvarlig drevet. I henhold til "Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus" skal ambulansetjenesten ha en medisinsk systemansvarlig lege. Legen skal ha et delegert overordnet medisinskfaglig ansvar for helseforetakets samlede ambulansetjeneste. Det vil i tillegg være hensiktsmessig å inngå avtale med lokale leger om et begrenset delegert medisinsk systemansvar ved de tre største ambulansestasjonene utenom Sandnessjøen: Rana, Mosjøen og Brønnøysund.

1.8 Behandlingsansvar for den enkelte pasient under ambulansetransport:

Det generelle utgangspunktet er at den lege som sist vurderte pasienten i forbindelse med en ambulansetransport anses som behandlingsansvarlig. I de tilfellene hvor lege rekvirerer ambulanse til skadested vil vedkommende ha behandlingsansvar for den aktuelle pasienten under ambulansetransporten, herunder foreta vurdering av om det er nødvendig å bli med i ambulansen. Legen gir ambulansepersonellet instrukser om hva de skal observere under transporten, hva slags behandling som eventuelt Ambulanseplan for Helgelandssykehuset pr. 26.01.2009 Side 17 av 55

skal gis og hvordan de skal forholde seg til pasienten. Legen vil være ansvarlig inntil en annen lege overtar behandlingsansvar for pasienten. Dersom det ikke oppnås kontakt med vedkommende lege, må ambulansepersonellet ta kontakt med vakthavende legevaktlege via helseradionettet. Oppnås ikke kontakt med vakthavende legevaktslege må ambulansepersonellet via helseradionettet ta kontakt med vakthavende AMK-lege. Det kan ikke anses tilstrekkelig å kontakte vakthavende sykepleier eller annet personell som deltar i betjeningen av AMK-sentralen. Dersom vakthavende legevakt/AMK-lege foretar vurdering av videre behandling, overtar vedkommende behandlingsansvaret inntil en annen lege overtar. For øvrig heter det i Helsepersonelloven § 5: "Helsepersonell kan i sin virksomhet overlate bestemte oppgaver til annet personell hvis det er forsvarlig ut i fra oppgavens art, personellets kvalifikasjoner og den oppfølgning som gis. Medhjelpere er underlagt helsepersonellets kontroll og tilsyn."

Driftsform

1.9 Generelt

Eierforhold og driftsformer i ambulansetjenesten diskuteres i alle helseforetak. I prinsippet har man to valg; tjenesten kan enten drives i ren offentlig regi, av helseforetaket eventuelt i samarbeid med kommunene, eller den kan anbudsutsettes. Prinsipielt er det ingen forskjell på bilambulansetjenesten og båtene i denne sammenheng. Det finnes ingen gode beskrivelser av fordeler og ulemper ved de to driftsformer. Nasjonalt har det vært et politisk ønske om økt grad av konkurranseutsetting av offentlige oppgaver. Hovedmotivasjonen har vært troen på at konkurranse har redusert ressursbruken. Vi som har måttet administrere denne driftsformen har imidlertid sett at mangelen på fleksibilitet ikke bare spiser opp gevinsten, men i et overordnet perspektiv gjør den tjenesten dyrere enn den ville vært om vi hadde drevet den selv. Problemet er at det er svært vanskelig å dokumentere denne forskjellen. På den ene siden er tjenesten i kontinuerlig utvikling. Det gjør at gårsdagens anbudskontrakter ikke kan sammenliknes med dagens drift. På den andre siden er det umulig å overskue hvordan tjenesten vil utvikle seg når kravspesifikasjonene utformes. På den måten generer anbudsbasert drift betydelige utgifter som ikke er så lett å anskueliggjøre. All ambulansetjeneste bør drives av helseforetaket. Det bør vurderes samarbeid med kommuner eller fylkeskommuner der det er hensiktsmessig.

1.10 Bilambulansetjenesten.

Helgelandssykehuset overtar driften av bilambulansetjenesten når dagens avtaler utgår pr. 30.11.06 . Eksisterende og kommende krav til ambulansetjenesten gjør at helseforetaket i større grad må kvalitetssikre kompetansen til ambulansepersonellet, medisinske delegeringer, opplæring, medisinsk utstyr og annet materiell selv. De endringer / omorganiseringer som man ser kommer for helseforetakene i årene fremover vil stille høyere krav til ambulansetjenesten. Ved egen drift har man bedre mulighet til å møte disse kravene og gjøre endringer og omorganiseringer. Privat drift vil i framtiden gi økte utgifter i forhold til dagens

Ambulanseplan for Helgelandssykehuset pr. 26.01.2009 Side 18 av 55

drift blant annet på grunn av krav til pensjonsordninger og endrede arbeids- og hviletidsbestemmelser.

1.11 Bårebiler.

Bårebilene er de fleste steder knyttet opp mot lokal drosje og bør også i fremtiden være privat/anbudsbasert. Det inngås avtaler med private bårebildrivere for hvert enkelt bårebilområde. Kvalitetssikring av kompetanse og utstyr vil være helseforetakets ansvar. Helseforetaket ser det som sitt ansvar å skaffe til veie forsvarlig bårebiltransport i de områder det ikke er etablert bilambulansetjeneste.( Vedlegg 8- økonomiske konsekvenser)

1.12 Ambulansebåter.

Helgelandssykehuset står nå overfor en større omlegging av hele båttjenesten på Helgeland (ambulanse-, syketransporter og skyss av helsepersonell). Nye og mer moderne fartøyer skal innsettes og akuttmedisinsk kompetanse og utstyr skal oppgraderes. Dette vil koste mye, både i investeringer og drift, og det må vurderes hvordan tjenesten kan gjøres mest mulig kostnadseffektiv. Et eget utvalg (Ambulansebåtutvalget) har sett nærmere på de driftsmodeller som foreligger. Utvalgets konklusjoner har vært vurdert i arbeidsgruppa og det konkluderes med at helseforetaket bør eie og drive de rene ambulansebåtene på Helgeland. Det kan evt. inngås samarbeidsavtaler med kommuner som har spesielle behov, uten at selve driftssystemet endres. Etter en prøvedriftsperiode på f.eks. 5 år evalueres ordningen, også i forhold til «modeller» i andre foretaksområder.

1.13 Skyssbåter

Det bør åpnes for avtaler med private eller kommunale skyssbåtdrivere. Slike avtaler kan spenne over hele spekteret fra kortvarige avtaler om enkeltoppdrag til kontrakter om fulltids virksomhet som syketransportressurs.

13 Vedlegg

1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. 13. 14. 15. Utstyrsliste for ambulansetjenesten i Helgelandssykehuset Medikamentliste for ambulansetjenesten Fysisk test for ambulansetjenesten Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus, gjeldende fra1.4.2005 Forskrift om samordning av ambulansebåttjenesten med syketransport og transport av helsepersonell. Forslag til retningslinjer i Helse Nord vedr.forskrift Oppsummering fra Helse Nord vedr. arbeidstilsynets krav Oversikt regnskap/budsjett 2002-2005 Oversikt kostnader bårebiler etc. Kostnadsoverslag alternativer båtstruktur Kortversjon endringsforslag ambulansestruktur Bilambulansetjenesten - dagens og fremtidig ordning Prioriteringer Båtgruppens konklusjon: Videre drift av båtambulansetjeneste Forslag kravspesifikasjon ambulansebåter Helgelandssykehuset Ambulanseplan for Helgelandssykehuset pr. 26.01.2009 Side 19 av 55

16.

17. 18.

a) Oversendelsesbrev fra SHDIR med div. for ambulansebåter b) Forslag til kravspes. for ambulansebåttjenester c) Krav til merking av ambulansebåt d) Kravspes. sykelugar og medisinsk utstyr Samtidighet, tabeller båtaktivitet Innspill fra Nesna, Bindal, Herøy og Sømna

Ambulanseplan for Helgelandssykehuset

Spesiell del

Innhold

Ambulanseplan for Helgelandssykehuset 1 Spesiell del ....................................................................................................................... 20 1 Innledning 23 2 Hemnes kommune 24 2.1 Ressurser .................................................................................................................. 24 2.2 Geografi .................................................................................................................... 24 2.3 Befolkning og bosettingsmønster ............................................................................. 24 2.4 Forslag til plassering av ambulanseressurser ........................................................... 24 2.5 Vaktordninger ........................................................................................................... 24 2.6 Tilpasning til responstidskrav .................................................................................. 24 2.7 Oppsummering ......................................................................................................... 25 3 Rana kommune 26 3.1 Ressurser .................................................................................................................. 26 3.2 Geografi .................................................................................................................... 26 3.3 Befolkning og bosettingsmønster ............................................................................. 26 3.4 Forslag til plassering av ambulanseressurser ........................................................... 27 3.5 Vaktordninger ........................................................................................................... 27 3.6 Tilpasning til responstidskrav .................................................................................. 27 3.7 Oppsummering ......................................................................................................... 28 4 Bindal kommune 29 4.1 Ressurser .................................................................................................................. 29 4.2 Geografi .................................................................................................................... 29 4.3 Befolkning og bosettingsmønster ............................................................................. 29 4.4 Forslag til plassering av ambulanseressurser ........................................................... 29 4.5 Vaktordninger ........................................................................................................... 29 4.6 Tilpasning til responstidskrav .................................................................................. 30 4.7 Oppsummering ......................................................................................................... 30 5 Brønnøy, Sømna og Vevelstad kommuner 31 5.1 Ressurser .................................................................................................................. 31 5.2 Geografi .................................................................................................................... 31 5.3 Regularitetsproblemer .............................................................................................. 31 5.4 Befolkning og bosettingsmønster ............................................................................. 32 5.5 Forslag til plassering av ambulanseressurser ........................................................... 33 5.6 Vaktordninger ........................................................................................................... 34 Ambulanseplan for Helgelandssykehuset pr. 26.01.2009 Side 20 av 55

Tilpasning til responstidskrav .................................................................................. 34 Samtidighetsproblemer ............................................................................................. 34 Oppsummering ......................................................................................................... 35 6 Vega kommune 36 6.1 Ressurser .................................................................................................................. 36 6.2 Geografi .................................................................................................................... 36 6.3 Befolkning og bosettingsmønster ............................................................................. 36 6.4 Forslag til plassering av ambulanseressurser ........................................................... 36 6.5 Vaktordninger ........................................................................................................... 36 6.6 Tilpasning til responstidskrav .................................................................................. 36 6.7 Oppsummering ......................................................................................................... 37 7 Herøy og Dønna kommuner 38 7.1 Ressurser .................................................................................................................. 38 7.2 Geografi .................................................................................................................... 38 7.3 Befolkning og bosettingsmønster ............................................................................. 38 7.4 Forslag til plassering av ambulanseressurser ........................................................... 38 7.5 Vaktordninger ........................................................................................................... 39 7.6 Tilpasning til responstidskrav .................................................................................. 39 7.7 Oppsummering ......................................................................................................... 39 8 Nesna kommune 40 8.1 Ressurser .................................................................................................................. 40 8.2 Geografi .................................................................................................................... 40 8.3 Befolkning og bosettingsmønster ............................................................................. 40 8.4 Forslag til plassering av ambulanseressurser ........................................................... 40 8.5 Vaktordninger ........................................................................................................... 40 8.6 Tilpasning til responstidskrav .................................................................................. 40 8.7 Oppsummering ......................................................................................................... 41 9 Lurøy, Træna og Rødøy kommuner 42 9.1 Ressurser .................................................................................................................. 42 9.2 Geografi .................................................................................................................... 42 9.3 Befolkning og bosettingsmønster ............................................................................. 42 9.4 Forslag til plassering av ambulanseressurser ........................................................... 43 9.5 Vaktordninger ........................................................................................................... 43 9.6 Tilpasning til responstidskrav .................................................................................. 43 9.7 Oppsummering ......................................................................................................... 43 10 Alstahaug og Leirfjord kommuner 45 10.1 Ressurser .................................................................................................................. 45 10.2 Geografi .................................................................................................................... 45 10.3 Befolkning og bosettingsmønster ............................................................................. 45 10.4 Forslag til plassering av ambulanseressurser ........................................................... 46 10.5 Vaktordninger ........................................................................................................... 46 10.6 Tilpasning til responstidskrav .................................................................................. 46 10.7 Spesielle forhold knyttet til ambulansebåttjenesten ................................................. 46 10.8 Spesielle forhold knyttet til ambulansestasjonen oppgaver som sykehusambulanse47 10.9 Oppsummering ......................................................................................................... 47 11 Grane kommune 48 11.1 Ressurser .................................................................................................................. 48 11.2 Geografi .................................................................................................................... 48 11.3 Befolkning og bosettingsmønster ............................................................................. 48 11.4 Forslag til plassering av ambulanseressurser ........................................................... 48 Ambulanseplan for Helgelandssykehuset pr. 26.01.2009 Side 21 av 55

5.7 5.8 5.9

Vaktordninger ........................................................................................................... 48 Tilpasning til responstidskrav .................................................................................. 48 Oppsummering ......................................................................................................... 48 12 Hattfjelldal kommune 49 12.1 Ressurser .................................................................................................................. 49 12.2 Geografi .................................................................................................................... 49 12.3 Befolkning og bosettingsmønster ............................................................................. 49 12.4 Forslag til plassering av ambulanseressurser ........................................................... 49 12.5 Vaktordninger ........................................................................................................... 49 12.6 Tilpasning til responstidskrav .................................................................................. 49 12.7 Oppsummering ......................................................................................................... 49 13 Vefsn kommune 50 13.1 Ressurser .................................................................................................................. 50 13.2 Geografi .................................................................................................................... 50 13.3 Befolkning og bosettingsmønster ............................................................................. 50 13.4 Forslag til plassering av ambulanseressurser ........................................................... 51 13.5 Vaktordninger ........................................................................................................... 51 13.6 Tilpasning til responstidskrav .................................................................................. 51 13.7 Spesielle forhold knyttet til videretransport av pasienter fra HS Msj ...................... 51 13.7.1 Transporttyper .................................................................................................. 51 13.7.2 Dagens transportveier ....................................................................................... 52 13.7.3 Endringer knyttet til åpning av Korgfjelltunnelen ........................................... 53 13.7.4 Nye veiløsninger (Veipakke Helgeland) .......................................................... 53 13.7.5 Ambulansebåt som alternativ til bil ................................................................. 54 13.7.6 Spesielle krav til kompetanse ........................ Feil! Bokmerke er ikke definert. 13.8 Oppsummering ......................................................................................................... 55

11.5 11.6 11.7

Ambulanseplan for Helgelandssykehuset pr. 26.01.2009 Side 22 av 55

Innledning

Denne delen inneholder planer for ambulansetjenesten i de enkelte ambulanseområder. De fleste ambulanseområdene består av en enkelt kommune, men der det er naturlig at kommunene samarbeider om felles ambulanseressurser er flere kommuner slått sammen til større ambulanseområder. Valget av ressursplassering har to hovedmotiver. For det første er helseforetakene pålagt å organisere prehospitale tjenester i henhold til Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Krav om kompetanse og vakt på vaktrom legger klare føringer for hvordan ambulansetjenesten skal være. For det andre har departement og Storting gjentatte ganger meldt et ønske om kortest mulig responstider. Selv om forskrift ikke fremsetter konkrete krav har St.m. nr. 43 (1999-2000) "Om akuttmedisinsk beredskap" definert hvilke rammer man ønsker at tjenesten skal operere innenfor. I Helgelandssykehuset kan vi med optimal ressursplassering langt på vei oppfylle disse kravene, uten vesentlig budsjettøkning. Kapitlene under inneholder tabeller som viser befolkningsstrukturen i kommunene. Tallene er basert på SSB's rodetall. Befolkningsstørrelse og rodebetegnelser er i noen tilfelle unøyaktige. Likevel gir tabellene en viss oversikt over hvor folk bor. De samme tabellene gir dessuten for de fleste kommuner beregninger for kjøretid fra ambulansestasjonen til rodene, basert på beregninger fra Sintef. Disse tallene inneholder, på tross av at vi har lagt mye anstrengelse i korrekturlesning, også endel unøyaktigheter. Likevel mener vi at tabellene kan brukes til å beregne i hvilken grad responstidskravene er oppfylt. Hvilket aktivitetstak og krav til befolkningsmengde som vil gi grunnlag for dispensasjon fra kravet om vakt på vaktrom er ikke angitt i forskrift. Vi har i oppsettet under tatt utgangspunkt i at bilambulansetjenester som betjener mer enn 8000 mennesker skal ha vakt på vaktrom. De som betjener under 1500 mennesker skal ha hjemmevakt. Alle stasjoner må ha en form for aktivvakt til for eksempel egentrening, samhandling med kommunehelsetjeneste og bilvedlikehold. Der det er naturlig har planen lagt opp til felles ambulansestasjon for båt og bil.

Innledningen oppdateres før endelig utkast sendes styret

Ambulanseplan for Helgelandssykehuset pr. 26.01.2009 Side 23 av 55

Hemnes kommune

1.14 Ressurser

Bilambulansen stasjonert i Korgen.

1.15 Geografi

Kommunens befolkning bor spredt, dette gjør det vanskelig å oppfylle responstidskravet. Sandnes/ Leirvika betjenes fra Sandnessjøen.

1.16 Befolkning og bosettingsmønster

Responstider er basert på dagens ambulanseplassering. Rode SANDNES/LEIRVIKA LAPPHELLA/SKJÆRAN ODDEN/MYRA(Hemnesberget) JUVIKA ATTERBRAND/SUND/ FINNEID VEST FINNEID ØST BREIVIKA/BJERKADA VALLA/LILLEBJERKA BAKKLANDET OLDERNESET KORGEN LEIRSKARDALEN BRYGFJELLDALEN BLEIKVASSLIA TUSTERVATN RØSVATN NORD Innb. Kjøretid 9 45 382 1 752 20 168 2 105 3 200 13 262 14 176 15 512 11 117 8 365 2 785 0 138 10 151 8 446 24 55 38 57 42 Ressurs Merknad Betjenes fra Sandnessjøen

Hemnes

Ambulanse

1.17 Forslag til plassering av ambulanseressurser

Vi anbefaler uendret plassering av ambulansetjenesten. Man kan bedre responstiden for enkelte områder med å flytte ambulansestasjonen til Bjerka / Finneid . Dette vil imidlertid øke responstiden for andre områder i tillegg til at man får dårligere dekning av E6 sørover mot Mosjøen.

1.18 Vaktordninger

Det anbefales aktivvakt / hjemmevakt for ambulansetjenesten Hemnes kommune

1.19 Tilpasning til responstidskrav

Organisering med aktiv vakt deler avdøgnet vil bedre responstiden for hele kommunen. Ambulanseplan for Helgelandssykehuset pr. 26.01.2009 Side 24 av 55

1.20 Oppsummering

HEMNES Antall innbyggere: 4551 Dagens ambulansetjeneste: 1 B-ambulanse, 2 mannsbetjent, døgn, hjemmevakt. Stasjonert Korgen Forslag: 1 B-ambulanse, 2 mannsbetjent, døgn, aktiv vakt / hjemmevakt Stasjonert Korgen

Ambulanseplan for Helgelandssykehuset pr. 26.01.2009 Side 25 av 55

Rana kommune

1.21 Ressurser

1 døgnambulanse organisert med vakt på vaktrom 1 døgnambulanse organisert med aktiv vakt / hjemmevakt Alle ambulanser er stasjonert ved Helgelandssykehuset Mo i Rana

1.22 Geografi

Kommunen har i overkant av 25 000 innbyggere og er største kommune på Helgeland. Befolkningen bor i by og landlige områder

1.23 Befolkning og bosettingsmønster

Responstider er basert på dagens ambulanseplassering. Rode

TVERRÅNES HØGÅSEN SAGBAKKEN ÅNES LANGMOHEIA SKANSEN NEDRE SELFORS SYKEHUSET YTTEREN VESTRE STENNESET GRUBEN NEDRE STORMYRA SELFORSLIA TORANESHØGDA BRENNSLETTA REVELHEIA ST HANSHAUGEN VESTVIKHEIA MELLOMVIKA MO KIRKE MO SENTRUM YTTEREN ØSTRE MJØLAN TORANESET RANOSEN MOBEKKEN SVALBARDGATA STEIBBAKKEN STIGERPLATÅET FAGERÅSEN ØVRE GRUBEN

Innb. Kjøretid Responstid

308 1272 548 1066 312 334 553 358 1718 485 357 339 885 194 290 642 247 531 376 445 204 873 667 322 42 506 354 361 192 287 706 0 0 1 1 1 1 2 2 2 2 2 2 2 2 2 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 4 4 4 5 5 5 5 6 6 6 6 7 7 7 7 7 7 7 7 7 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 9 9 9 10 10

Rana

Ambulanseplan for Helgelandssykehuset pr. 26.01.2009 Side 26 av 55

ÅENGET HAMMEREN ENGLIA YTRE LANGNES LANGNES STEINBEKKHAUGEN ALTERNES ANDFISKÅ BRENNÅSEN ÅGA HAUKNES REINFORSHEIA KVERNKROKEN MOFJELLET ALTEREN SJÅNES RØSSVOLL VILLEN SKONSENG NERDAL SKAMDAL DALSELV RØVASSDALEN PLURDALEN STORFORSHEI STRAUMEN RAUVATN NEVERNES LANGVASSGRENDA GRØNFJELLDALEN UMBUKTA DUNDERLAND KROKSTRAND

87 478 945 263 313 313 270 317 385 606 566 206 358 0 196 66 149 247 432 353 165 242 158 155 811 209 8 93 47 130 0 82 84

5 5 5 6 6 6 6 7 7 8 9 10 10 10 11 12 12 13 13 15 16 19 20 21 22 24 28 28 37 39 42 42 53

10 10 10 11 11 11 11 12 12 13 14 15 15 15 16 17 17 18 18 20 21 24 25 26 27 29 33 33 42 44 47 47 58

1.24 Forslag til plassering av ambulanseressurser

Vi foreslår uendret plassering av ambulanseressursene.

1.25 Vaktordninger

Vi foreslår uendret vaktordning for ambulansetjenesten.

1.26 Tilpasning til responstidskrav

Med å dele Rana inn i 2 områder, by område og landlige områder overholdes responstidskravet. Vi mener at områder utenfor Reinforsheia (E6 nord), Gruben/Brenn (E12), Skjånes (E6 sør) og Båsmoen (rv 12) kan definere området som landlig. Området innenfor kan stort sett dekkes innenfor 12 minutter. Av Ranas totale befolkning er det 7 % som ikke dekkes innen 25 minutter.

Ambulanseplan for Helgelandssykehuset pr. 26.01.2009 Side 27 av 55

1.27 Oppsummering

RANA Antall innbyggere: 25313 Dagens ambulansetjeneste: 1 B-ambulanse, 2 mannsbetjent, døgn, aktiv vakt / vaktrom. Stasjonert Mo i Rana 1 B-ambulanse, 2 mannsbetjent, døgn, aktiv vakt / hjemmevakt. Stasjonert Mo i Rana 1 Reserveambulanse. Stasjonert Mo i Rana Forslag: 1 B-ambulanse, 2 mannsbetjent, døgn, aktiv vakt / vaktrom. Stasjonert Mo i Rana 1 B-ambulanse, 2 mannsbetjent, døgn aktivvakt / hjemmevakt. Stasjonert Mo i Rana 1 B-ambulanse Reserveambulanse uten vaktordning. Reserveambulanse kan settes i drift ved behov.

Ambulanseplan for Helgelandssykehuset pr. 26.01.2009 Side 28 av 55

Bindal kommune

1.28 Ressurser

Bilambulanse stasjonert på Terråk, ambulansebåt stasjonert på Terråk. Bygderutebåt (M/S Ørtind) stasjonert på Bindalseidet kan ta ambulansebil.

1.29 Geografi

Det meste av kommunens befolkning bor veifast med ambulanse og lege på Terråk. En liten del av befolkningen bor i Harangsfjorden og er avhengige av båtskyss (54 personer). Binndal bruker så å si bare Namdal sykehus. Transport til Namsos tar om lag 2 timer, relativt god vei (rv 17).

1.30 Befolkning og bosettingsmønster

Rode Innb. SØR-KJELLA 203 NORD-KJELLA 77 SØR-VESTRAND 31 NORD-VESTRAND 105 RØYTVOLL 32 SKJELSVIKSJØEN 32 BINDALSEIDET 416 SØRFJORD 45 ØKSNINGEN 103 TERRÅK 662 BREVIK 12 HARANGSFJORDEN 54 ÅBYGDA 142 Kjørtid 18 26 30 35 48 45 35 13 22 0 6 68 31 Ressurs Merknad

1.31 Forslag til plassering av ambulanseressurser

Vi anbefaler derfor uendret plassering av bilambulanse og endret vaktordning. Ambulansebåtstasjoneringen på Terråk foreslåes lagt ned. Båten hadde i 2002 5 turer, kilometeroppgaven for 2003 indikerer et liknende antall turer. Båten får dermed en kilometerpris på kr. 349. mot median kilometerpris for hele tjenesten på kr 123. M/S Ørtind, som går som bygderute og som kan ta ambulansebil om bord, kan brukes for ambulansetransporter til de veiløse bygdene i Bindalsfjorden Harangsfjorden kan i tillegg nåes med ambulansebåt fra Brønnøysund på 45 min. og med helikopter på ca. 20 minutter.

1.32 Vaktordninger

Det foreslås noe endringer i vaktordningen for bilambulansen i Bindal.

Bindal

M/S Ørtind

Båt og ambulanse

Avhengig av båt

Ambulanseplan for Helgelandssykehuset pr. 26.01.2009 Side 29 av 55

1.20 Tilpasning til responstidskrav

Med dagens bilambulanseplassering på Terråk og 10 minutters aktiveringstid (hjemmevakt), vil det kun være bygdene rundt Sørfjorden (719 innbyggere, 38 % av befolkningen) som kan nåes innen 25 minutter. Alternativ plassering (Kjella) ville gitt noe bedre responstidstall. Slik plassering ville imidlertid fjerne fordelen med samlokalisering med kommunelegen og ville dessuten fordre vakt på vaktrom. Vi anbefaler derfor uendret plassering av bilambulanse og noe endret vaktordning. De siste årene er det etablert en praksis der ambulansebilen i Bindal brukes som transportressurs for pasienter fra kommunene Brønnøy/Sømna på vei til Namsos. En slik transport tar anslagsvis 6 timer. Ambulansebilen er Bindal kommunes eneste ambulanseressurs og har allerede problemer med å oppfylle responstidskravene. Slik transitthåndtering av pasienter fra andre kommuner representerer en svekkelse av akuttberedskapen i kommunen og må opphøre.

1.33 Oppsummering

BINDAL: Antall innbyggere 1822 Dagens ambulansetjeneste: 1 B-ambulanse, 2 mannsbetjent, døgn, hjemmevakt. Stasjonert Terråk 1 Ambulansebåt stasjonert Terråk Forslag: 1 B-ambulanse, 2 mannsbetjent, døgn, aktiv vakt / hjemmevakt. Stasjonert Terråk 1 Samfunnsbåt (alternativ 1), stasjonert Terråk

Ambulanseplan for Helgelandssykehuset pr. 26.01.2009 Side 30 av 55

Brønnøy, Sømna og Vevelstad kommuner

1.34 Ressurser

Døgnbemannet ambulansebil i Brønnøysund, hjemmevakt. Døgnbemannet ambulansebil i Sømna, hjemmevakt. Bårebilavtale på Forvik i Vevelstad. Bygdene Tosbotn og Vassbygda dekkes primært av ambulanse fra Grane kommune. I Brønnøysund er det base for luftambulansetjenesten, både fly og helikopter. Baseplassering for disse to enheter er bestemt i Stortinget, og er ikke en del av Helgelandssykehusets planverk for ambulansetjenesten. Tjenesten i Sømna er liten og det er vanskelig å beholde / skaffe folk med kompetanse. De ansatte bor dessuten spredt, og det har vært vanskelig å sette sammen vaktpersonell som bor i nærheten av hverandre. Det har skapt møtekjøringsproblemer. Kapasiteten ellers er god. Sør-Helgeland er et relativt folkerikt område med lang vei til sykehus. I dag fraktes pasientene hovedsakelig til Helgelandssykehuset Sandnessjøen (69 km, 100 minutter), delvis til Sykehuset Namsos (196 km, 200 minutter) og Helgelandssykehuset Mosjøen (158 km, 160 minutter). Som en integrert del av de akuttmedisinske ressurser for Helgelandssykehuset brukes luftambulanse for disse transportene. Flyambulansetjenesten (FW) har relativt god regularitet, men er en nasjonal ressurs som i mange tilfelle vil være disponert til andre oppdrag og ikke være tilgjengelig for lokale transporter. Ambulansehelikopteret (RW) har i deler av året mindre god regularitet. Transport mot Sandnessjøen er mest stabil, men også der vil regulariteten i vintermånedene være ned mot 60-70 %.

1.35 Geografi

Regionen har i overkant av 10.000 innbyggere er således et av de mest folkerike områdene på Helgeland. Det er fergefri veiforbindelse mot E6 via rv 76 (Tosenvegen), fergeforbindelse nordover via Vevelstad kommune (fergestrekningene Horn ­ Anndalsvåg og Forvik ­ Tjøtta, rv 17) og fergeforbindelse sørover (fergesambandet Holm ­ Vennesund). I Vevelstad kommune bor hovedtyngden av befolkningen omkring Forvik, men en stor del av befolkningen er likevel avhengig av båt. Den største befolkningskonsentrasjonen er Brønnøysund.

1.36 Regularitetsproblemer

Luftambulansetjenesten i Brønnøy er en viktig akuttmedisinsk ressurs for lokalområdet. Begrensingen til helikoptertjenesten ligger først og fremst i regularitetsproblemer, spesielt vinterstid. Den registrerte regulariteten gir bare inntrykk av deler av problemet, i tillegg kommer de oppdrag der det aldri sendes henvendelse til helikopteret, enten fordi AMK allerede vet at helikopteret ikke kan brukes, eller fordi det gjøres en lokal vurdering av været. I de mest belastede vintermånedene ligger den reelle regulariteten ned mot 50 %. Regularitetsproblemene er først og fremst knyttet til vær og tekniske forhold, i noe mindre grad til duty-tid. I framtida vil det i tillegg antakelig bli noe mer samtidighetsproblemer. Slik praksis er i dag brukes helikopteret for lite i nordlige og indre deler av Helgeland. Med endret AMK-struktur og mer fokus på nytten av ambulansehelikopteret må man anta at bruken i disse områdene vil ta seg opp. Totalt sett må befolkningen i Brønnøy/Sømna i tillegg til helikopteret også ha alternative ambulanseressurser som på en akseptabel måte og innenfor akseptable tidsrammer kan bringe

Ambulanseplan for Helgelandssykehuset pr. 26.01.2009 Side 31 av 55

dem til sykehus. Med dagens ressurstilgang er alternativ transporttid til nærmeste sykehus (HS-Ssj) 100 minutter, basert på ambulansebåt (Tjøttagutt) mellom Horn og Tjøtta. For framtida tenker vi oss ambulansebåt plassert i Brønnøysund eller på Horn. Båten bør kunne holde over 40 knop og vil kunne greie strekningen Brønnøysund ­ Tjøtta (21 nm) på ca 30 minutter, strekningen Horn ­ Tjøtta (27 nm) på 20 minutter. Med en slik båt vil det være realistisk å kunne komme ned mot 60 minutters transporttid mellom Brønnøy og Sandnessjøen. Båter av denne typen vil selvsagt også ha værmessige begrensninger, men erfaringene fra Vestlandet der slike båter har vært i drift i flere år er svært gode. Det skal gjennomføres en utredningsprosess der anskaffelse av nye båter vurderes.

1.37 Befolkning og bosettingsmønster

Responstider basert på dagens ambulanseplassering. For Vevelstad er det ikke angitt responstider fordi det ikke er eller vil bli foreslått ambulansebil plassert i kommunen.

Rode Innbyggere Kjøretid ØYERNE 61 23 SUND 85 20 SAND 163 16 ØSTRE VIK 105 11 MIDTRE VIK 261 13 VESTRE VIK 252 12 SØMHOVD 93 9 BREKKEIDET 180 4 SØMNES 214 2 BERG/KLAKKEN 373 0 GRØTHEIM 126 4 DALBOTN 162 6 FRILSTAD/HOMBORN 34 13

Rode HESSTUN BRØDLØS/HØYHOLM VEVELSTAD VISTHUS/STOKKA AURSLETTA/VISTEN

Sømna

Vevelstad

Innbyggere 64 52 372 97 7

Kommentar Avhengig av båt

Avhengig av båt Avhengig av båt

Ambulanseplan for Helgelandssykehuset pr. 26.01.2009 Side 32 av 55

Rode SAUS ØVERBYGDA HONGSET HOMMELSTØ LANGFJORD OPPSJØEN SÆTERLANDET NORDFJORDENE TRÆLNES REINFJORD KRÅKNES SKOMO SYLTEREN SKILLE/EIDET HORN/SANDVIK MO/LUND MOSHEIM/TILREM LILLETORGNES/STORT NORDHUS VESTRE NORDHUS ØSTRE TORGET SALHUS VEST SALHUS ØST TOMASLENNINGEN/B VALHAUGEN SENTRUM FARMEN/LENNINGEN HESTVADET/STRØMM FLAGGSTANGHAUGE KIRKHAUGEN/FLATÅ STRANDA KVALØY/HESTØY TOSBOTN/URVOLD VASSBYGDA

Innbyggere 95 54 22 439 50 83 119 3 163 75 122 203 233 161 78 63 154 19 200 288 278 786 550 592 228 208 281 607 247 223 377 287 49 68

Kjøretid 50 46 44 36 41 43 25 57 3 4 10 15 12 12 13 10 5 26 8 5 11 3 4 1 1 0 1 2 2 1 1 3 36 49

Kommentar

1.38 Forslag til plassering av ambulanseressurser

Bilambulansetjenesten for Brønnøy og Sømna samles til en virksomhet. Befolkningsgrunnlaget er så stort at det må etableres tilstedevakt. Det skaffes egnede lokaler og opprettes ambulansestasjon i Brønnøy kommune. Stasjonen settes opp med to biler, en i døgnvakt og en med hjemmevakt stasjonert i Sømna. Lokalisering av stasjonen vil bli gjenstand for noe debatt. Ut fra responstidsbetraktninger vil Skille i Brønnøy være best egnet. Det har imidlertid kommet signaler om at det arbeides med samordning av legevakt for Brønnøy og Sømna, lokalisert til Brønnøysund. Bårebilavtale på Forvik opprettholdes. Det opprettes bårebilavtale for Stokkasjøen/Visthus.

Brønnøy

Avhengig av båt

Dekkes fra Grane Dekkes fra Grane

Ambulanseplan for Helgelandssykehuset pr. 26.01.2009 Side 33 av 55

1.39 Vaktordninger

Personell til ambulansebilen i Brønnøy (to ambulansepersonell pr bil) skal ha tilstedevakt på ambulansestasjon. Personell til ambulansebåt (to sjøfolk hvorav minst en har medisinsk kompetanse, og en ambulansearbeider) skal ha tilstedevakt i båten eller på stasjon i umiddelbar nærhet til båten. Felles ambulansestasjon for bil og båt planlegges.

1.40 Tilpasning til responstidskrav

Med tilstedevakt på ambulansestasjon vil responstid bedres for pasienter i hele Brønnøy kommune og for de nordligste områdene i Sømna kommune. For Vevelstad foreslås ikke ambulansebil. Responstid for kommunen vil imidlertid bedres ved etablering av rask ambulansebemannet båt i Brønnøysund.

1.41 Samtidighetsproblemer

Dagens bilambulanseberedskap vil bli opprettholdt. Sømnabilen hadde i hele 2003 følgende aktivitet i tidsrommet 2000-0800: Akutt 7 Haster 31 Vanlig 10 Geografisk fordeltes turene slik: Levanger/Namsos Mosjøen Sandnessjøen Horn 15 1 2 30

De fleste av disse turene gikk mot Sandnessjøen. Transport den veien vil i fremtiden kunne betjenes av ambulansebåten. Øvrige transporter vil måtte gå med luftambulanse. På den måten reserveres bilambulansetjenesten for lokalt akuttmedisinsk arbeid. Elektive transporter til sykehus vil kunne planlegges til dagtid.

Ambulanseplan for Helgelandssykehuset pr. 26.01.2009 Side 34 av 55

1.42 Oppsummering

BRØNNØY / SØMNA / VEVELSTAD : Antall innbyggere: 2100 + 7519 + 538 = 10154 Dagens ambulansetjeneste: 1 B-ambulanse, 2 mannsbetjent, døgn, hjemmevakt. Stasjonert Sømna 1 B-ambulanse, 2 mannsbetjent, døgn, hjemmevakt. Stasjonert Brønnøysund 1 Bårebil Stasjonert Forvik, Vevelstad Forslag: Felles vaktstasjon bil og båt , Brønnøy 1 B-ambulanse, 2 mannsbetjent, døgn, aktiv vakt / vaktrom. Stasjonert Brønnøy 1 B-ambulanse, 2 mannsbetjent, døgn, aktiv vakt / hjemmevakt. Stasjonert Sømna 1 Ambulansebåt 3 mannsbetjent døgn, vaktrom. Stasjonert Brønnøy 1 Bårebil. Stasjonert Forvik, Vevelstad 1 Bårebil. Stasjonert Visthus, Vevelstad

Ambulanseplan for Helgelandssykehuset pr. 26.01.2009 Side 35 av 55

Vega kommune

1.43 Ressurser

Vega har ambulansebil stasjonert på Gladstad og ambulansebåt stasjonert på Vegstein. Det er opparbeidet og velfungerende landingsplass for helikopter på Gladstad. Det er greie landingsforhold og ambulansehelikopteret har responstid på maksimalt 20 minutter.

1.44 Geografi

Gode veier, ingen stengningsproblemer. Hovedtyngden av befolkningen bor på selve Vega og er således veifast med ambulansen på Gladstad. 60 personer (4 %) av befolkningen bor på Ylvingen, som må nåes med båt. Vega bruker hovedsakelig HS Ssj. Transporttid i dag er 90 minutter, kan reduseres til 70 minutter med en raskere båt.

1.45 Befolkning og bosettingsmønster

Rode Innb. YLVINGEN 60 IGERØY 128 KJUL 73 VIKA 160 ÅSEN/MARKER 107 GLADSTAD HONGSET HOLAND VALLA 302 80 303 176 Reisetid 30 14 5 10 3 0 4 4 8

1.46 Forslag til plassering av ambulanseressurser

Det opprettes ambulansebåtstasjonering i Brønnøysund. Ambulansebåtstasjoneringen på Vega legges ned, og det opprettes dagbåt på Vega for ivaretakelse av syketransport og skyss av helsepersonell. Avstanden Brønnøy havn ­ Vega (Igerøy) er 11 nm. Responstid for hurtiggående ambulansebåt (44 kn) blir da 20 minutter. Dersom båt og ambulansebil alarmeres samtidig vil båten i de fleste tilfelle være på Igerøy i god tid før pasienten. Denne ordningen vil sikre en sammenhengende kjede kvalifisert personell for ivaretakelse av pasienten fra hjemmet til sykehus i Sandnessjøen. Ambulansebilen på Gladstad opprettholdes.

1.47 Vaktordninger

Det søkes dispensasjon fra bestemmelsene om vakt på vaktrom for bilambulansen. Ordningen med hvilende hjemmevakt opprettholdes.

1.48 Tilpasning til responstidskrav

Med aktiveringstid på 10 minutter kan hele befolkningen på selve Vega nåes innen 25 minutter. Dette utgjør 96 % av befolkningen i kommunen. Ylvingen må betjenes av Ambulanseplan for Helgelandssykehuset pr. 26.01.2009 Side 36 av 55

Vega

ambulansebåten fra Brønnøysund. Responstid for båten vil være ca. 20 minutter. Helikopter vil ha responstid i underkant av 20 minutter. Det finnes ingen organisert båretransport på Ylvingen. Med den foreslåtte ressursfordeling oppfylles responstidskravene med god margin.

1.49 Oppsummering

VEGA: Antall innbyggere 1391 Dagens ambulansetjeneste: 1 B-ambulanse, 2 mannsbetjent, døgn, hjemmevakt. Stasjonert Gladstad 1 Skyssbåt. Stasjonert Vegstein Forslag: 1 B-ambulanse, 2 mannsbetjent, døgn, hjemmevakt. Stasjonert Gladstad 1 Skyssbåt med dagvakt stasjonert Vega. Erstatningsbåt

Ambulanseplan for Helgelandssykehuset pr. 26.01.2009 Side 37 av 55

Herøy og Dønna kommuner

1.50 Ressurser

Ambulansebåt plassert i Silvalen. Ambulansebil stasjonert på Solfjellsjøen.

1.51 Geografi

Øykommuner med befolkning spredt på flere øysamfunn uten fast veiforbindelse (Sandvær, Husvær/Brasøy, Vandve, Løkta). Ingen store sentra.

1.52 Befolkning og bosettingsmønster

Rode SANDVÆR HUSVÆR BRASØY TENNA SØR-HERØY SILVALEN NORD-HERØY INDRE ØKSNINGEN YTRE ØKSNINGEN SELØY STAULEN Innb. 44 87 122 117 427 491 208 83 81 188 23 Ressurs Avhengig av båt Avhengig av båt Avhengig av båt

1.53 Forslag til plassering av ambulanseressurser

Bilambulansen skal dekke begge kommuner. For å optimalisere responstid må den flyttes mer sentralt. Befolkningen er dessuten så stor at det må etableres tilstedevakt. Det etableres derfor ambulansestasjon på Bjørn i Dønna. Båtambulansetjenesten må, i tillegg til å skulle dekke Herøy/Dønna også måtte dekke Nesnaøyene ettersom båtambulansen i Nesna foreslås avviklet. Optimale responstider vil man få ved å flytte båten fra Silvalen i Herøy til Bjørn i Dønna. Da vil man også kunne etablere en felles ambulansestasjon for båt/bil som både vil kunne gi et spennende og allsidig fagmiljø og være kostnadseffektivt. Det opprettes bårebiler i Brasøy/Husvær og på Løkta. Ambulanseplan for Helgelandssykehuset pr. 26.01.2009 Side 38 av 55

Herøy Dønna

Ambulansebåt

Rode NORD-DØNNA STAVSENG GLEIN BJØRN/BERFJORD HESTAD HØLEN/SANDSTRAK SKAGA/BREISTRAND SOLFJELLSJØEN VANDVE LØKTA

Innb. 211 229 217 203 69 32 57 302 75 181

Reisetid 8 7 0 9 17 12 14 7 39 33

Ressurs

Ambulansebil Avhengig av båt Avhengig av båt

1.54 Vaktordninger

Døgnvakt på vaktrom både for båt og bil.

1.55 Tilpasning til responstidskrav

Med bilambulansen plassert på Bjørn vil Stavseng i Dønna kunne nås på 25 minutter og Silvalen i Herøy på 30 minutter, forutsatt vakt på vaktrom og 5 minutters aktiveringstid. Dette innebærer at vi vil kunne betjene 90 % av befolkningen innen 30 minutter.

1.56 Oppsummering

DØNNA / HERØY Antall innbyggere: 1541 + 1793 = 3334 Dagens ambulansetjeneste: 1 B-ambulanse, 2 mannsbetjent, døgn, hjemmevakt. Stasjonert Solfjellsjøen, Dønna 1 Skyssbåt, Stasjonert Herøyholmen, Herøy Forslag: 1 B-ambulanse, 2 mannsbetjent, døgn, vaktrom. Stasjonert Bjørn, Dønna. 1 Ambulansebåt 3 mannsbetjent døgn, vaktrom. Stasjonert Bjørn, Dønna 1 Bårebil. Stasjonert Løkta 1 Bårebil. Stasjonert Brasøy / Husvær

Ambulanseplan for Helgelandssykehuset pr. 26.01.2009 Side 39 av 55

Nesna kommune

1.57 Ressurser

Ambulansebil på Nesna. Ambulansebåt på Nesna.

1.58 Geografi

Øykommune med omlag 400 mennesker (20 % av befolkningen) boende på tre forskjellige øyer. Nesten 70 % av befolkningen bor i Nesna sentrum.

1.59 Befolkning og bosettingsmønster

Rode HUSBY AUST TOMMA HANDNES STEIRA NESNASTRANDA NESNA NORD NESNA SØR SANDNES-MEHUS HUGLA Innb. 101 46 76 56 155 380 877 60 121 Kjøretid 43 38 24 33 8 0 1 5 11 Øy Tomma Handnesøy Ressurs Avhengig av båt Avhengig av båt Avhengig av båt Avhengig av båt Ambulanse/Båt

1.60 Forslag til plassering av ambulanseressurser

Bilambulansen foreslås uendret. Det foreslås opprettet bårebilavtaler på alle de tre øyene. Tilretteleggelse av faste landingsplasser for helikopter. Ambulansebåten foreslås avviklet, ambulansebåt-tilbud fra Dønna.

1.61 Vaktordninger

Endret vaktordning til aktivvakt / hjemmevakt.

1.62 Tilpasning til responstidskrav

I og med at 20 % av befolkningen bor på øyer er det ikke meningsfullt å beregne responstider på vanlig måte. En høyhastighets ambulansebåt fra Bjørn i Dønna vil kunne nå alle øyene i løpet av 30 minutter. Mer enn 90 % av befolkningen i "fastlands-Nesna" vil bli dekket innenfor 25 minutter.

Nesna

Hugla

Avhengig av båt

Ambulanseplan for Helgelandssykehuset pr. 26.01.2009 Side 40 av 55

1.63 Oppsummering

NESNA Antall innbyggere: 1838 Dagens ambulansetjeneste: 1 B-ambulanse, 2 mannsbetjent, døgn, hjemmevakt. Stasjonert Nesna 1 Skyssbåt. Stasjonert Nesna Forslag: 1 B-ambulanse, 2 mannsbetjent, døgn, aktiv vakt / hjemmevakt. Stasjonert Nesna 1 Bårebil. Stasjonert Handnesøy 1 Bårebil. Stasjonert Tomma 1 Bårebil. Stasjonert Hugla

Ambulanseplan for Helgelandssykehuset pr. 26.01.2009 Side 41 av 55

Lurøy, Træna og Rødøy kommuner

1.64 Ressurser

Ambulansebåt i Rødøy (Rødøy) og i Lurøy (Onøy) og samfunnsbåt i Træna (Husøy). Ambulansebil i Lurøy (Konsvikosen). Leilighetsambulanse på Træna (Husøy). Tre bårebiler i Lurøy (Sleneset, Onøy og Lovund) og to bårebiler i Rødøy ( Tjong og Jektvik)

1.65 Geografi 1.66 Befolkning og bosettingsmønster

Rode MYKEN SLEIPNES TJONG INDRE TJONGSFJORD VÆRANGFJORD ØSTRE SØRFJORD VESTRE SØRFJORD SELSØYVIK GJERØY RØDØY NORDNESØY STORSELSØY Innb. 40 111 311 50 295 59 141 86 120 185 104 53 Ressurser Avhengig av båt Avhengig av båt Bårebil Avhengig av båt Avhengig av båt Avhengig av båt Avhengig av båt Avhengig av båt Avhengig av båt Båt/Lege Avhengig av båt Avhengig av båt

Rødøy Lurøy

Rode Røytvik Klevhals/Bratlandselv Bratlandselv/Olvik Aldra Kvinen Konsvik Aspdal/Rødøy Kvarøy Lurøy/Klippenvåg Onøy Nord-Svolvær Sleneset/Moflag Lovund Sør-Nesøy

Innb. 88 151 48 21 63 199 121 88 126 299 13 409 333 56

Avhengig av båt Ambulansebil Avhengig av båt Båt/Lege Avhengig av båt Avhengig av båt Bårebil Avhengig av båt Bårebil Avhengig av båt Avhengig av båt

Ambulanseplan for Helgelandssykehuset pr. 26.01.2009 Side 42 av 55

Rode Husøy Sanna Selvær/Dørvær

Innb. Ressurser 377 Bårebil/Båt/Lege 4 Avhengig av båt 83 Avhengig av båt

1.67 Forslag til plassering av ambulanseressurser

Båtene brukes i dette området i utstrakt grad som legekontor for primærhelsetjenesten. I tillegg skjer mye av vaktarbeidet til legene fra båtene. Det innebærer at trafikkgrunnlaget er høyt. Vi foreslår anskaffelse av ny, hurtiggående båt i området, utstyrt som ambulansebåt og som kan benyttes slik ved et eventuelt vaktsamarbeid i fremtiden. Ved behov for ambulansetransport i dette området bemannes legeskyssbåtene opp med helsepersonell ( lege, sykepleier, ambulansepersonell). For Træna må det beholdes en avtale med lokal båt. Bilambulansen i Konsvikosen og helsetransportbil i Træna vil ikke bli endret. Dagens bårebiler forblir uendret, det foreslås opprettes/avtalefestes flere.

1.68 Vaktordninger

Uendrede vaktordninger, dog tilstedevakt i eventuell ny, felles båt

1.69 Tilpasning til responstidskrav

Det blir vanskelig å operere med ordinære responstidsberegninger i dette området fordi befolkningen bor så spredt. Med den foreslåtte plassering vil Lovund kunne nås med responstid 30 minutter, Myken etter 35 minutter, forutsatt godt vær. Ambulansehelikopteret fra Brønnøysund er i området etter ca 45 minutters responstid og Redningshelikopteret fra Bodø også etter 45 minutter, forutsatt 15 minutters aktiveringstid slik forutsatt fra 2005.

1.70 Oppsummering

LURØY / TRÆNA / RØDØY Antall innbyggere: 2016 + 464 + 1462 = 3942 Dagens ambulansetjeneste: 1 Leilighetsambulanse, stasjonert Træna, bemannes ved behov 1 Samfunnsbåt. Stasjonert Træna 1 B-ambulanse, 2 mannsbetjent, døgn, hjemmevakt. Stasjonert Kongsvikosen 1 Skyssbåt. Stasjonert Onøy 1 Skyssbåt. Stasjonert Rødøy 1 Bårebil. Stasjonert Jegtvik 1 Bårebil. Stasjonert Lovund Forslag: Alt.1 1 Leilighetsambulanse. Stasjonert Træna, bemannet ved behov. 1 Samfunnsbåt. Stasjonert Træna. 1 Ambulansebåt. Stasjonert Rødøy. Kommunelegen ivaretar helsefaglig bemanning 1 Ambulansebåt. Stasjonert Onøy. Kommunelegen ivaretar helsefaglig bemanning 1 B-ambulanse, døgn, hjemmevakt. Stasjonert Kongsvikosen Ambulanseplan for Helgelandssykehuset pr. 26.01.2009 Side 43 av 55

Træna

1 Bårebil. Stasjonert Lurøy 1 Bårebil. Stasjonert Sleneset / Moflag 1 Bårebil. Stasjonert Lovund 1 Bårebil. Stasjonert Tjongsfjord 1 Bårebil. Stasjonert Jegtvik

Ambulanseplan for Helgelandssykehuset pr. 26.01.2009 Side 44 av 55

Alstahaug og Leirfjord kommuner

1.71 Ressurser

Ambulansestasjon for begge kommunen ligger ved HS-Ssj. Stasjonen har to døgnbemannede biler og tilstedevaktordning for Bil 1. Denne ordningen er ikke tenkt endret. Det er i tillegg stasjonert ambulansebåt på Tjøtta som foreslås avviklet (se kp. 10.7).

1.72 Geografi

Hovedtyngden av befolkningen bor i Sandnessjøen sentrum. 95 % av befolkningen har landfast veiforbindelse, litt under 500 mennesker bor på øyer sør i Alstahaug kommune. Leirfjord har ikke øybefolkning.

1.73 Befolkning og bosettingsmønster

Rode BLOMSØY AUSTBØ STOKKA SØVIK BELSVÅG/HAMNES BÆRØYVÅGEN LAUVØYLANDET MINDLAND TJØTTA OFFERSØY HESTØY HORVNES SANDNES/KROKEN MATSTIA/HØGÅSEN SANDNES ØVRE ÅSEN/SANDNES SENTRUM STAMNES/ÅSEN STAMNESMARKA STAMNESMARKA LYNGÅSEN SEGELBERGAN MYRHOLT URA KLEIVA/BREIMO STRENDERN NOVIK BOTN

Innb. 30 112 209 263 73 11 53 121 275 83 89 239 478 379 145 418 455 792 370 384 374 347 312 840 280 228 39 34

Kjøretid 69 62 10 14 22 55 57 55 36 29 73 3 2 1 0 1 1 1 2 2 3 3 4 4 5 3 6 3

Ressurs

Merknad Avhengig av båt Avhengig av båt

Avhengig av båt Avhengig av båt Avhengig av båt Båt Avhengig av båt

Alstahaug

Ambulanse

Ambulanseplan for Helgelandssykehuset pr. 26.01.2009 Side 45 av 55

Rode ANGERSNES/REINES ULVANG MEISFJORD/LØKÅS/HJ LEINES SIMSØ/MOEN LELAND/TØMMERVIK BREILAND NORDNES/TOVÅS LEIRA FORSLAND/KVITING KJÆRSTAD/LADING SUND/HELLESVIK ÅKVIK/KVALNES FAGERVIKA LEVANG BARDAL

Innb. 110 130 203 226 97 553 38 143 66 102 108 51 97 49 133 129

Kjøretid 21 19 15 10 18 18 21 23 23 27 30 34 39 27 31 27

1.74 Forslag til plassering av ambulanseressurser

Uendret plassering av bilambulanse ved HS-Ssj. Bårebilavtaler Mindland og Austbø. Ambulansebåten på Tjøtta foreslås avviklet.

1.75 Vaktordninger

Uendret tilstedevakt ved bilambulansen.

1.76 Tilpasning til responstidskrav

Med den foreslåtte organiseringen (ambulansestasjon ved HS-Ssj, tilstedevakt) vil 81 % av befolkningen kunne nåes i løpet av 25 minutter. Slik sett oppfyller området ikke responstidskravene, men en utbygging vil være så ressurskrevende at det ikke er realistisk.

1.77 Spesielle forhold knyttet til ambulansebåttjenesten

Ambulansebåten Tjøttagutt har vært en meget stabil og velfungerende tjeneste med høy aktivitet. Båten utførte i 2003 354 ambulanseoppdrag. Oppdragene var fordelt slik: Hentested Avleveringssted Brønnøy Tjøtta/Sandnessjøen Tjøtta/Sandnessjøen Brønnøy Vevelstad Tjøtta/Sandnessjøen Andre ambulanseoppdrag Antall 302 14 14 24 Prosent 85 4 4 7

Omlag 90 % av båtens ambulansetrafikk er knyttet til transport mellom Brønnøy kommune og sykehus. Dersom man kan øke hastigheten noe, samtidig som bemanningen oppgraderes med medisinsk personell, vil en båt plassert i Brønnøy bedre kunne betjene Tjøttabassenget enn dagens ordning. Med plassering i Brønnøy vil helikopterlegen kunne rykke ut med båten dersom helikopteret er utmeldt på grunn av vær eller tekniske forhold. På den måten vil regulariteten for anestesilegetjenester til befolkningen i dette området øke betydelig. Over 90

Leirfjord

Ambulanseplan for Helgelandssykehuset pr. 26.01.2009 Side 46 av 55

% av befolkningen i områder uten fast veiforbindelse vil kunne nås i løpet av 30 ­ 60 minutter, selv ved meget vanskelige værforhold. Hovedtyngden av ambulanseoppdragene (85 %) er transport av pasient fra Brønnøy/Sømna til sykehus. Dette området har stor befolkning, og man må anta at sjansen for å møte problemstillinger som virkelig haster er størst på denne strekningen. Beredskapen bør derfor fortrinnsvis ligge i Brønnøy. Befolkningen på Bærøyvågen, Mindland og Tro nåes av ambulansebåt i Brønnøysund, og Austbø/Blomsøya/Hestøysund nåes av ambulansebåt på Bjørn.

1.66 Spesielle forhold knyttet til ambulansestasjonens oppgaver som sykehusambulanse

Spesielle forhold knyttet til ambulansestasjonens oppgaver som sykehusambulanse Ambulansetjenesten ved HS-Ssj har tradisjonelt et svært høyt trafikkgrunnlag. De fleste oppdrag er sekundæroppdrag til sykehus. AMK-sentral med 113-mottak for Helgelandssykehuset er lagt til HS-Ssj. Det er ønskelig at slike sentraler i tillegg til sykepleier også bemannes med ambulansekoordinator. Andre sykehus som praktiserer dette bruker vanligvis ambulansepersonell. Man må anta at også HS må etablere en slik ordning. Det vil stille spesielle krav til personellet, både kompetansemessig og når det gjelder arbeidsbelastning. På sikt må antakelig bemanningen økes.

1.78 Oppsummering

SANDNESSJØEN / LEIRFJORD: Antall innbyggere: 7445 + 2214 = 9659 Dagens ambulansetjeneste: 1 B-ambulanse, 2 mannsbetjent, døgn, aktiv vakt / vaktrom. Stasjonert Sandnessjøen 1 B-ambulanse, 2 mannsbetjent, døgn, aktiv vakt / hjemmevakt. Stasjonert Sandnessjøen 1 Reserveambulanse. Stasjonert Sandnessjøen 1 Skyssbåt. Stasjonert Tjøtta Forslag: 1 B-ambulanse, 2 mannsbetjent, døgn, aktiv vakt / vaktrom. Stasjonert Sandnessjøen 1 B-ambulanse, 2 mannsbetjent, døgn, aktiv vakt /hjemmevakt. Stasjonert Sandnessjøen 1 Reserveambulanse. Stasjonert Sandnessjøen 1 Bårebil. Stasjonert Austbø 1 Bårebil. Stasjonert Mindland

Ambulanseplan for Helgelandssykehuset pr. 26.01.2009 Side 47 av 55

Grane kommune

1.79 Ressurser

Bilambulanse stasjonert på Trofors

1.80 Geografi

Landkommune med lange avstander og spredt befolkning. Landsdelens mest trafikkerte gjennomfartsåre i og med at all landeveistransport til Nordnorge må passere denne sørligste delen av E6, som er en betydelig ulykkesbelastet strekning.

1.81 Befolkning og bosettingsmønster

Rode LAKSFORS GRANE STABBFORSMO FELLINGFORS TROFORS SVENNINGDAL FIPLINGDAL KAPPFJELL-LI MAJAVATN Innb. 47 184 80 641 323 143 115 19 83 Kjøretid 12 10 10 0 3 14 27 48 58 Ressurs

1.82 Forslag til plassering av ambulanseressurser

Det foreslås ingen endringer

1.83 Vaktordninger

Det foreslås noe endring.

1.84 Tilpasning til responstidskrav

Med dagens ressursplassering nåes 87 % av befolkningen med en responstid på 25 minutter.

1.85 Oppsummering

GRANE: Antall innbyggere 1542 Dagens ambulansetjeneste: 1 B-ambulanse, 2 mannsbetjent, døgn, hjemmevakt. Stasjonert Trofors Forslag: 1 B-ambulanse, 2 mannsbetjent, døgn, aktiv vakt / hjemmevakt. Stasjonert Trofors Ambulansetjenesten Grane er "back-up" for ambulanseområde Hattfjelldal

Grane

Ambulansebil/lege

Ambulanseplan for Helgelandssykehuset pr. 26.01.2009 Side 48 av 55

Hattfjelldal kommune

1.86 Ressurser

Ambulansebil stasjonert i Hattfjelldal sentrum.

1.87 Geografi

Landkommune med spredt befolkning og lange avstander

1.88 Befolkning og bosettingsmønster

Rode VARNTRESK KRUTÅ ÅKERVIK VESTRE HATTFJELLDAL VEST HATTFJELLDAL AUST ELSVATN SKARMODAL MIKKELJORD TRALLERUD VALLI Innb. 76 86 91 72 280 484 159 94 93 126 71 Kjøretid 27 8 16 5 0 1 4 10 10 15 22 Ressurs

1.89 Forslag til plassering av ambulanseressurser

Ingen forslag til endringer

1.90 Vaktordninger

Noe endring i vaktordning

1.91 Tilpasning til responstidskrav

Med dagens ressursplassering nåes 84 % av befolkningen med en responstid på 25 minutter

1.92 Oppsummering

HATTFJELLDAL: Antall innbyggere 1569 Dagens ambulansetjeneste: 1 B-ambulanse, 2 mannsbetjent, døgn, hjemmevakt. Stasjonert Hattfjelldal Forslag: 1 B-ambulanse, 2 mannsbetjent, døgn, aktiv vakt / hjemmevakt. Stasjonert Hattfjelldal Ambulansetjenesten Hattfjelldal er "back-up" for ambulanseområde Grane

Hattfjelldal

Ambulansebil/lege

Ambulanseplan for Helgelandssykehuset pr. 26.01.2009 Side 49 av 55

Vefsn kommune

1.93 Ressurser

Ambulansebil (2 døgnbiler, en dagbil) ved HS Msj

1.94 Geografi

Bymessig strøk i Mosjøen sentrum, ellers relativt spredt befolkning.

1.95 Befolkning og bosettingsmønster

Rode HOLANDSVIKA STUVLAND FORSMO ØVRE DREVJA STRAUM HERRINGEN HELFJELL HAUKLAND SKALAND RYNES KULSTAD VEST KULSTAD SKOTSMYRA MARKA BREIMOEN HALSØY HALS BAUSTEIN SENTRUM 1 SENTRUM 2 STASJONEN MOSJØEN SKJERVENGAN MOSJØEN NORD-ØST MOSJØEN SØR-ØST MOSJØEN NORD-VEST MOSJØEN SØR-VEST MOSJØEN SØR VIKDAL/HUNDÅLA NES FORSJORD BJØRNÅDALEN BJØRNÅDALEN NORD SKOG-HUSBREKKA OLDERSKOG SYD GILDEVANGEN OLDERSKOG ØST MO-TRUDVANG Innb. 207 383 133 111 180 221 245 124 232 89 1572 565 130 263 256 109 428 263 336 188 269 335 641 487 562 308 373 26 28 289 121 126 57 459 706 234 308 422 Kjøretid 17 22 25 32 20 20 14 11 13 6 5 6 7 9 6 5 4 3 2 2 1 1 1 0 0 1 1 1 60 4 13 13 5 3 3 3 3 2 Ressurs Merknad

Vefsn

Ambulanse

Avhengig av båt

Ambulanseplan for Helgelandssykehuset pr. 26.01.2009 Side 50 av 55

ÅSPÅSVEGEN NORD NYRUD VALLIA ANDÅS MOLDREM VESTVÅGAN/SØRNES HALSFJORD DREVVATN ELSFJORD SELJELI LUKTVATN ØMMERVATN

302 436 20 321 124 37 14 192 103 16 111 87

2 2 2 5 10 72 77 31 24 30 17 24

Avhengig av båt Avhengig av båt

Dekkes av Hemnes (Korgen)

1.96 Forslag til plassering av ambulanseressurser

Det etableres ambulansestasjon i tilknytning til Helgelandssykehuset Mosjøen. Dersom kirurgisk akuttberedskap endres skal dagbilen omgjøres til døgnbemannet enhet. Det må vurderes om båt kan være aktuelt alternativ til bil når kapasiteten skal økes.

1.97 Vaktordninger

Tilstedevakt på vaktrom og aktivvakt / hjemmevakt.

1.98 Tilpasning til responstidskrav

Vefsn er, sammen med Rana, de eneste kommuner i vårt område som har en slik størrelse at de kvalifiserer til kategorien "bymessige strøk" i denne sammenheng. Det innebærer at vi i de bymessige deler av Mosjøen skal tilstrebe en organisering som gjør oss i stand til å nå 90 % av befolkningen innen 12 minutter. Med 5 minutters aktiveringstid gir dette 7 minutter kjøring fra HS-Msj. Mosjøen har en ganske konsentrert bebyggelse. Vi har i denne sammenheng regnet de bymessige deler av Mosjøen begrenset av Søfting/Skotsmyr i nord og Olderskog i sør. Med den foreslåtte ressursplassering vil det være realistisk å nå så og si hele dette området innen 12 minutter. For kommunen forøvrig er det 1505 personer (11 %) som bor lenger enn 20 minutter kjøretid unna HS-Msj. 89 % av befolkningen i Vefsn kan med andre ord nås av ambulanse innen 25 minutter.

1.99 Spesielle forhold knyttet til videretransport av pasienter fra HS Msj

I forbindelse med omleggingen av akuttfunksjoner ved HS Msj vil det kunne bli behov for hensiktsmessige transportsystemer for de pasientene som ikke lenger vil få et tilbud i Mosjøen. Endring av fødetilbudet iverksettes fra 1/6-04 mens det ikke vil være aktuelt med endringer i det kirurgiske akuttilbudet før tidligst høsten 2005.

1.99.1

Transporttyper

Akutte transporter Transporter der pasienten ikke kan gis tilbud lokalt og det er nødvendig med HS MiR eller HS Ssj uten ventetid. Gjelder for eksempel traumer, fødselskomplikasjoner og akutte abdominale lidelser. Elektive transporter Ambulanseplan for Helgelandssykehuset pr. 26.01.2009 Side 51 av 55

Transporter der pasienten får et adekvat tilbud ved HS Msj, men der tilbudet kun kan opprettholdes for en kortere periode (timer). Gjelder for eksempel pasienter på respirator uten akutt behov for annen kompetanse (kirurgi), ortopediske pasienter med behov for kirurgisk behandling. Det bør brukes tid på adekvat forberedelse av pasienten, innhenting av hensiktsmessig transportmiddel (luftambulanse/båt) og eventuell bilkjøring bør gjøres på en slik måte at ubehag for pasienten reduseres til et minimum.

1.99.2

Dagens transportveier

Avstanden dør til dør mellom sykehusene slik veiene er i dag er slik: HS Msj - HS MiR 96 km HS Msj - HS MiR 72 km

Med dagens trasé vil kjøretida mellom sykehusene bli slik, beregnet for forskjellige hastigheter: Veien Msj - MiR

Hastighet Tid 50 60 70 80 90 100 115 96 82 72 64 58

Veien Msj - Ssj

Hastighet Tid 50 60 70 80 90 100 86 72 62 54 48 43

Veistandard for de to strekningene er antakelig omtrent like dårlig. Det finnes ingen egnede klassifiseringssystemer for veistandard. En enkel inndeling i meget dårlig, dårlig/tettbebygd strøk og god veistandard gir følgende: Strekningen HS Msj - HS MiR Veistrekning HS Msj - Osen Osen - Korgen Korgen - Finneid Finneid - HS MiR Til sammen

Veistandard Dårlig/tettbebygd Meget dårlig God Dårlig/tettbebygd

Distanse 39 17 15 25 96

Ambulanseplan for Helgelandssykehuset pr. 26.01.2009 Side 52 av 55

Strekningen HS Msj - HS Ssj Veistrekning HS Msj - Granvika Granvika - Nakken Nakken - Leirosen Leirosen - HS Ssj Til sammen

Veistandard Dårlig/tettbebygd Meget dårlig Dårlig/tettbebygd God

Distanse 28 7 16 21 72

Prosentvis fordelig av god og dårlig vei er omtrent lik for begge strekninger. Dermed er det rimelig å anta at gjennomsnittlig hastighet for de to strekningene vil være omtrent lik. Veien ble kjørt med Mercedes ambulansebil 27/5-04 . Det var en dag med moderat trafikk, regnvær. Gjennomsnittshastighet for begge strekninger lå i overkant av 70 km/t. Bilen ble kjørt av erfaren ambulansearbeider, med en hastighet omtrent som man ville hatt dersom det hadde vært pasient i bilen. Det ble ikke kjørt med sirener/blålys, et par steder ble bilen kortvarig hindret av forankjørende trafikk som kunne vært forsert ved bruk av signaler, men uten at det ville ha redusert kjøretiden vesentlig. Dersom ledsager skulle ha arbeidet med pasienten måtte hastigheten ha vært redusert noe, anslagsvis til 60 km/t. Ustabil pasient, for eksempel pasient med peritonitt eller kvinne i fødsel ville neppe ha tålt mer enn 60 km/t. Basert på en slik beregning vil den raskeste overflytting av pasient fra HS Msj til annet sykehus med ambulansebil være rundt 60 minutter, forutsatt vanlige værforhold, at pasienten ikke krever annet enn observasjon og ikke er for syk. Ved ekstremvær eller veldig syk pasient vil det kunne ta lengre tid.

1.99.3

Endringer knyttet til åpning av Korgfjelltunnelen

Høsten 2005 åpnes korgfjelltunnelen der 8,5 km tunnel og omlag 6 km ny vei skal erstatte den gamle veien mellom Osen og Korgen (Korgfjellet). Den nye veien vil bli omlag 4 km kortere enn i dag, slik at avstanden mellom Osen og Korgen vil bli omlag 14 km mot 17 i dag. Det viktigste vil imidlertid være at regulariteten på veistrekningen blir bedre. Dersom man regner at dagens trasé kan kjøres med 50 km/t i snitt, mens den nye kan kjøres med 100 i snitt vil vi få følgende transporttider (for alle hastigheter er 100 km/t brukt for strekningen Osen - Korgen):

Hastighet Tid 50 104 60 88 70 77 80 68 90 100 62 56

På tross av bedring av veistandard mellom Osen og Korgen vil fortsatt korteste overflyttingstid være omlag 60 minutter.

1.99.4

Nye veiløsninger (Veipakke Helgeland)

De to hovedprosjektene som først og fremst vil påvirke denne delen av ambulansetransporten på Helgeland er ny rv 78 i tunnel gjennom Toven og ny E6-trasé Kullstad - Osen. Ny rv 78 er i henhold til forslaget planlagt ferdigstilt 2009, mens Kullstad - Osen er planlagt ferdig 2014. Litt avhengig av hvilket alternativ som velges vil ny rv 78 ikke gjøre avstanden mellom HS Msj og HS Ssj vesentlig kortere, men det vil være mulig å holde høyere hastighet. Dersom veistandarden blir så god at ambulansen kan greie en gjennomsnittlig hastighet på 80 km/t vil korteste overflyttingstid bli omlag 55 min, men altså først i 2009. Det må bemerkes at det fortsatt er usikkert om de angitte datoer for ferdigstillelse av prosjektene vil holde. Ambulanseplan for Helgelandssykehuset pr. 26.01.2009 Side 53 av 55

1.99.5

Ambulansebåt som alternativ til bil

Bilambulanse er i dag helt dominerende i forhold til båt, både i kjørte kilometer og antall transporterte pasienter. Båtparken er relativt gammel og umoderne. Det har de siste årene kommet ny båtteknologi som i liten grad har fått innpass i tjenesten. I Boknafjorden i Rogaland er det etablert en moderne ambulansebåt som kan brukes som modell for tjenesten. Båten heter Rygerdoktoren, er 20 meter lang og gjør 44 knop. Vi har vært i kontakt med kommunelege I Finnøy kommune og skipper på båten (Sjursen). Den er bygget i karbonsandwich, har lav vekt, en toppfart på 44 knop og en marsjfart på 36-38 knop. Båten har svært gode sjøegenskaper og pasientlugar plassert akter, slik at det er svært sjelden nødvendig å redusere hastigheten på grunn av bølger eller vind. Arbeidsforholdene ombord er gode, det er ingen problemer å drive for eksempel rescussitering selv i toppfart og relativt høy sjø. Båtens toppfart kan holdes over lange strekninger, båten har vannjet som gjør den tilnærmet usårbar for drivved og is. Området Husvika/Vestvågan/Hundåla tilhører nå i sin helhet Vefsn kommune. Det bor omlag 80 personer i området som er knyttet til fastlandet med ferge Mosjøen - Hundåla. Hittil har kommunelegen i Alstahaug hatt ansvaret for legevakt til området, via legeskyssbåten Tjøttagutt som ligger på Tjøtta. Avtalen mellom Vefsn kommune og kommunelegen i Alstahaug om dekning for området har nå opphørt. En ambulansebåt stasjonert i Mosjøen vil gi legetjenesten i Mosjøen mulighet for selv å dekke dette området. En slik løsning vil gi helseforetaket større frihet til omorganisering av ambulansebåttjenesten i Tjøttabassenget. I ambulanseplan vil Hundåla dekkes av ambulansebåt på Bjørn, Halsfjordområdet av ambulansebåt i Brønnøysund, i tillegg til helikopter og offentlig transport. I katastrofeberedskapsmessig sammenheng vil en båt kunne være spesielt nyttig. Båter kan innredes på en slik måte at den i nødsfall kan ta 4-5 pasienter. Både ved store katastrofer og ved mindre hendelser, som for eksempel større trafikkulykker, vil en slik løsning være nyttig. Strekningen Mosjøen havn ­ Sandnessjøen havn er 22 nm. Ved 44 kn blir transporttiden mellom havnene 30 min. Med 10 minutter omlasting og kjøring i hver ende vil transporttida mellom HS Msj og HS Ssj reduseres til om lag 50 min. Slik transport vil være ideell til pasienter med behov for behandling eller mer omfattende tilsyn underveis.

1.99.6

Ambulansepersonell knyttet til ambulansetjenesten ved HS-Msj vil kunne møte litt andre faglige utfordringer enn den øvrige tjenesten. Det er allerede planlagt følgetjeneste ved jordmor, det vises til omstillingsarbeidet ved HS-Msj. Likevel bør ambulansetjenesten kurses i håndtering av fødende. Dersom den kirurgiske akuttfunksjonen endres vil sykehuset stå uten operasjonsstue kveld og natt. Det vil utvilsomt skape nye problemstillinger, også for ambulansetjenesten. Det må derfor lages en spesiell opplæringsplan for personell knyttet til Hs-Msj.

Ambulanseplan for Helgelandssykehuset pr. 26.01.2009 Side 54 av 55

1.100 Oppsummering

MOSJØEN: Antall innbyggere 13456 Dagens ambulansetjeneste: 1 B-ambulanse, 2 mannsbetjent, døgn, aktiv vakt / vaktrom. Stasjonert Mosjøen 1 B-ambulanse, 2 mannsbetjent, døgn, aktiv vakt / hjemmevakt. Stasjonert Mosjøen 1 B-ambulanse, 2 mannsbetjent, dag, aktiv vakt. Stasjonert Mosjøen 1 Reserveambulanse. Stasjonert Mosjøen Forslag: 1 B-ambulanse, 2 mannsbetjent, døgn, aktiv vakt / vaktrom. Stasjonert Mosjøen 1 B-ambulanse, 2 mannsbetjent, døgn, aktiv vakt / hjemmevakt. Stasjonert Mosjøen 1 B-ambulanse, 2 mannsbetjent, dag, aktiv vakt. Stasjonert Mosjøen 1 B-ambulanse. Reserveambulanse uten vaktordning

Ambulanseplan for Helgelandssykehuset pr. 26.01.2009 Side 55 av 55

Information

1

55 pages

Report File (DMCA)

Our content is added by our users. We aim to remove reported files within 1 working day. Please use this link to notify us:

Report this file as copyright or inappropriate

342624