Read NITTERKUREN text version

Side 1 av 3

NITTERKUREN

Nitterkuren ble lansert i 1972 av assisterende overlege ved Det Norske Radiumhospital ­ Lorentz Nitter. Nitter var opptatt av ernæringstilstanden hos kreftpasienter. Han mente at pasientene ofte døde av ernæringstilstanden og ikke av kreftsykdommen. Etter hvert begynte han også interessere seg for pasientens immunforsvar fordi han så at pasienter som fikk kreftbehandling ofte fikk livstruende infeksjoner. Lorentz Nitter kom tidlig i konflikt med de overordnede legene på Radiumhospitalet og han fikk etter hvert vanskelige arbeidsforhold, noe som resulterte i at han sluttet og fikk sin egen praksis. Han fortsatte å arbeide videre med sine ideer og på den måten har også Nitterkuren gjennomgått forandringer fra slik den oppstod i 1972. Kuren var opprinnelig ment som en støttebehandling for kreftpasienter som var døende eller uten annet medisinsk tilbud. Etter hvert hevdet dr. Nitter at kuren også kunne være effektiv mot reumatoid artritt, psoriasis, migrene, allergier, mononukleose og AIDS. Den utviklet seg dermed til å bli mer en universalkur. Diskusjonen om kuren tilspisset seg dermed ytterligere. Dagens Nitterkur ser slik ut: · · · · · Gammaglobulin B 12 injeksjoner Ernæringsdrikker evt. anabole steroider evt. Cyklokapron

Hensikten med kuren er å stimulere pasienten psykologisk, ernæringsmessig og immunologisk. Hvordan virker de forskjellige bestandelene i kuren ? · Gammaglobulin Dr. Nitter: Proteinkonsentrat som inneholder antistoffer mot en del bakterier og virus. Brukes i denne sammenhengen for å hindre infeksjoner. Ideen er at immunapparatet "konsentrerer" seg om å bekjempe kreftsykdommen. Motforestillinger: Det er ikke dokumentert at gammaglobulin kan helbrede eller stoppe utvikling av kreft. · B12 injeksjoner Dr. Nitter: Vannløselig vitamin som er viktig for kroppens proteinsyntese. Museforsøk fra 1960 - tallet viser at mus behandlet med B12 har mindre kreft enn ubehandlede mus. Dr. Nitter mener å ha sett tilbakegang av metastaser ved store doser B12. Videre mener han at injeksjonene kan stoppe forstadier til kreft spesielt ved kreft i bronkiene. Studier gjort på kreftpasienter viser at de som har sykdommen best under kontroll er de som har høyest serumkonsentrasjon av B12. Dessuten kan behandlingen føre til bedre allmenntilstand og forebygge depresjon.

Helse Stavanger HF, SUS, Klinikk for blod- og kreftsykdommer 04/04 Rev. dato 09/09 Godkjent av Klinikkdirektør Peter Meyer

Side 2 av 3

Motforestillinger: Dosen B12 er mye høyere enn anbefalt dosering. Legen må vurdere faren for bivirkninger. Dessuten kan avvik i dosering få rettslige følger. Professor Olbjørn Klepp (onkolog ved St. Olavs Hospital) er skeptisk fordi en så høy dose B vitaminer kan gi økt vekst av kreftceller. · Ernæringsdrikker Dr. Nitter: Hensikten er å gi pasienten et godt næringstilskudd for å bedre allmenntilstanden. Motforestillinger: Kan ikke finne noe spesielt på dette punktet. · Anabole steroider (eventuell medisin) Dr. Nitter: Her brukes syntetiske hormoner som likner på mannlige kjønnshormoner. (Primobolan ­ Depot). Noe av hensikten er å øke pasientens muskelmasse, bedre matlysten og kanskje øke livslysten. Disse har også en direkte effekt på skjelettmetastaser ved brystkreft. Brukes i mindre grad pga. hårvekst, senket stemmeleie osv. hos kvinner. Det må vurderes hvem som skal bruke dette. Motforestillinger: Olbjørn Klepp sier at mange er skeptiske til at kvinner som får denne behandlingen, utsettes for bivirkninger som er en stor påkjenning. Menn med cancer prostata må absolutt ikke få denne type medisin, da det vil forverre sykdommen deres. · Cyklokapron (eventuell medisin) Dr. Nitter: Fibrinolysehemmer som hindrer kroppens evne til å løse opp blodkoagler. Tanken bak Cyklokapron behandlingen er at det er en økt trombosetendens i tumorvev og at en ved hjelp av Cyklokapron skal få til en økt trombosering i tumorvev. På den måten svekkes ernæringen til tumorvevet. Videre har dr. Nitter tro på at det kan skje en fibrininnkapsling av svulsten ved hjelp av dette medikamentet. Dyreforsøk fra Sverige underbygger disse teoriene, men han mener at det skulle vært utført mer forskning på området. I en klinisk studie på 11 pasienter med eggstokkreft og store mengder ascites, fant man hos fire pasienter en betydelig reduksjon i mengden ascites med Cyklokapron som behandling.( Åstedt B, Glifberg I, Mattson W, Trope C. 1977). Dr. Nitter advarer mot å bruke Cyklokapron til pasienter med cardiovaskulær sykdom. Motforestillinger: Olbjørn Klepp er betenkt over å bruke Cyklokapron til kreftpasienter. Han sier at mange med langtkommen kreftsykdom allerede har økt risiko for blodpropper. Han sier videre at hver tiende kreftpasient har blodpropp som den endelige eller sterkt medvirkende dødsmekanisme. Det er derfor betenkelig å velge en slik behandling.

Helse Stavanger HF, SUS, Klinikk for blod- og kreftsykdommer

04/04

Rev. dato 09/09

Godkjent av Klinikkdirektør Peter Meyer

Side 3 av 3

På slutten av sin virketid begynte Nitter å gi kuren til pasienter med kreft i tidligere stadier, såkalt spredningsforebyggende eller adjuvant behandling. Dette ble det reaksjoner på. Kvinner fikk skjeggvekst og grov stemme pga. for mye anabole steroider, og menn med prostata kreft skulle jo ikke ha denne type behandling. Å styrke immunforsvaret har blitt en floskel. Stimulering av immunapparatet kan bety at man også stimulerer kreftsvulstene til å vokse fortere. Biokjemien er svært komplisert. Dette sier Olbjørn Klepp, professor ­ St. Olavs Hospital. Han legger til at Nitter gjorde en pionerinnsats overfor alvorlig syke kreftpasienter og mener at skolemedisinen har blitt flinkere på dette området. Den norske Kreftforening hadde en konferanse om alternativ medisin i mars ­02. Langmark i Kreftregisteret hadde da et innlegg om Nitterkuren. Kreftregisteret hadde prøvd å gjøre opp materialer om overlevelse hos de som brukte Nitterkuren kontra de som ikke brukte Nitterkuren. Det ble helt umulig å konkludere med noe pga. store variabler, ulike stadier i sykdommen, forskjellige diagnoser osv. Nitter jr. var foredragsholder på samme konferanse. Han uttrykte at han trodde ikke at Nitterkuren forlenger livet, men at den kan gjøre livskvaliteten bedre den siste tiden. Han sier også at den debatten som har vært rundt Nitterkuren har ført noe positivt med seg. Holdningen til forbedring av livskvalitet er i dag et tema i norsk helsevesen. Kuren gis fortsatt i dag. Det er ikke utført kliniske studier som kan forsvare bruken av Nitterkuren. Lorentz Nitter var motstander av å kjøre studier med Nitterkuren kontra placebo. Han syntes det var uetisk når så mange svært syke kreftpasienter hadde så positive tilbakemeldinger. Nitterkuren har derfor fortsatt ikke noen dokumentasjon på at den bedrer prognosen for kreftpasienter.

Kilder: Uleberg Tormod : Nitter - Mannen og kuren som gir kreftpasienter nytt liv Bruset Stig: Kreft og jakten på mirakler Rognlien Bernt: Norsk elektronisk legehåndbok- nov. 02 (Astra Zeneca) www.mozon.no Sager G: Tidsskrift for den norske lægeforening nr. 26 1996

Helse Stavanger HF, SUS, Klinikk for blod- og kreftsykdommer

04/04

Rev. dato 09/09

Godkjent av Klinikkdirektør Peter Meyer

Information

NITTERKUREN

3 pages

Report File (DMCA)

Our content is added by our users. We aim to remove reported files within 1 working day. Please use this link to notify us:

Report this file as copyright or inappropriate

554928