Read Sept_2011_v1.pub text version

Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer

Oktober 2011

BIVIRKNINGSBLADET

TEMANUMMER:

I DETTE NUMMERET:

Forandringer av helseplager etter utskiftning av amalgamfyllinger Nytt prosjekt under planlegging Bivirkningsrapportering 1993-2010

1

F O R A N D R I N G E R AV H E L S E P L A G E R E T T E R U T S K I F T N I N G AV A M A L G A M F Y L L I N G E R

Pasienter som fikk byttet ut sine amalgamfyllinger, rapporterte minsket intensitet av helseplager tre år etter utskiftningen. Dette viser en studie som er utført ved Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer ved Uni helse i Bergen.

Før behandlingen startet hadde pasientene helseplager som de mistenkte kunne være forårsaket eller påvirfaglig team av tannleger, lege, sykepleier og psykologer knyttet til Bivirkningsgruppen og Universitetet i Bergen. Resultatene fra oppfølgingen tre år etter fullført utskiftning er publisert i Journal of Oral Rehabilitation (1). Artikkelen kan fritt lastes ned som fulltekst fra nettet. 40 pasienter Studien omfatter totalt 40 pasienter, 20 i en behandlingsgruppe og 20 i en referansegruppe (Tabell 1). Alle var tidligere utredet ved Bivirkningsgruppen i Bergen. år (Figur 1). Referansegruppen mottok ingen form for behandling. Intensitet av helseplager Intensitet av 23 ulike helseplager (Tabell 2) ble målt med skalaer gradert fra 0 til 10, der 0 poeng svarer til ingen plager og 10 svarer til verst tenkelige plager (3) . Indeks for plager fra munnhule, plager fra lepper/ansikt og generelle helseplager ble beregnet gjennom å legge sammen poengene innen hver gruppe (Tabell 2).

3

4

År

2000 ­ 2001

2002

2002 ­ 2005

2003 ­ 2005

2004 ­ 2006

2006 ­ 2008

2008 ­ 2010

Bivirkningsbladet er et informasjonsblad fra Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer. Det inneholder blant annet informasjon om Bivirkningsgruppens arbeid samt om forskning vedrørende bivirkninger av dentale materialer. Dette temanummeret omhandler resultater fra en behandlingsstudie som er blitt gjennomført ved Bivirkningsgruppen og bygger på data publisert i 2011 i Journal of Oral Rehabilitation. Bivirkningsbladet kan lastes ned fra gruppens internettsider: helse.uni.no/ bivirkningsgruppen. Ansvarlig: Lars Björkman

Forsøksgruppe Referansegruppe

År

Spørreskjema 1

Undersøkelse før utskiftning

Utskiftningsperiode

Oppfølging tre måneder etter utskiftning

Oppfølging ett år etter utskiftning

Oppfølging tre år etter utskiftning

Oppfølging fem år etter utskiftning

Spørreskjema 1

Spørreskjema 2

Spørreskjema 3

2000 ­ 2001

2004

2007

Figur 1. Tidslinje for studien Ved oppfølgingen tre år etter at alle amalgamfyllingene var fjernet, rapporterte forsøksgruppen i gjennomsnitt minsket intensitet av helseplager (Figur 2). Sammenliknet med referansegruppen var minskningen statistisk signifikant for plager fra munnhulen og for generelle helseplager. Resultatene fra studien er i tråd med tidligere studier fra

(Fortsetter på side 2)

ket av amalgamfyllingene. Vanlige plager i denne pasientgruppen var smaksforstyrrelser, tretthet, plager fra mage og tarm, samt plager fra muskler og ledd. I en referansegruppe med samme type plager, men som ikke fikk byttet ut amalgamfyllingerne, var det ingen endret intensitet av helseplagene etter tre år. Tverrfaglig team Studien er gjort av et tverr-

Pasientene beskrev helseplager som de selv knyttet til amalgamfyllinger, men grunnet fravær av kontaktallergiske reaksjoner (se faktarute på side 2) ble ingen av deltakerne anbefalt amalgamutskiftning etter utredningen ved Bivirkningsgruppen. Etter å ha blitt inkludert i studien fikk behandlingsgruppen byttet ut alle sine amalgamfyllinger etter retningslinjer fra Bivirkingsgruppen (2) og ble deretter fulgt opp over en periode på fem

Side 2

O kt o be r 20 1 1

Plager fra munnhulen

35

Gjennomsnitt og standardavvik

30 25 20 15 10 5 0

Forsøksgruppe Referansegruppe

Universitetet i Bergen. Gjennom forskningsintervjuer kan aspekter som ikke er blitt tilstrekkelig belyst gjennom spørreskjema bli avdekket. Immunologiske markører I tilknytning til utskiftningsprosjektet skal en rekke immunologiske markører i blod før og etter utskiftning av amalgamfyllingene analyseres. Det primære spørsmålet er om det finnes støtte for at noen immunmarkører påvirkes etter utskiftning av amalgamfyllinger. Bakgrunnen er at studier har vist at lave doser av uorganisk kvikksølv kan virke inn på immunsystemet og ha betydning for frisetningen av immunologiske markører (6). Om dette har klinisk betydning er ikke kjent.

Spørreskjema 1

Ved undersøkelsen før utskiftning

Oppfølging tre måneder etter utskiftning

Oppfølging ett år etter utskiftning

Oppfølging tre år etter utskiftning

Plager fra lepper og ansikt

30

Forsøksgruppe Gjennomsnitt og standardavvik

25

Referansegruppe

20

15

10

Gjennomsnitt og standardavvik

Det kan finnes flere mulige forklaringer på nedgangen i rapporterte helseplager. Disse kan ha betydning hver for seg og i samvirkning med hverandre

5

0 Spørreskjema 1 Ved undersøkelsen før utskiftning Oppfølging tre måneder etter utskiftning Oppfølging ett år etter utskiftning Oppfølging tre år etter utskiftning

FAKTARUTE:

Kontaktallergiske reaksjoner Kontaktallergiske reaksjoner mot amalgamfyllinger kan vise seg som hvitlige (og iblant også rødlige) forandringer i munnslimhinnen i kontakt med amalgamfyllinger. Pasienter med kontaktallergiske reaksjoner mot amalgamfyllinger er ofte allergiske mot kvikksølv. Etter utskiftning til annet fyllingsmateriale vil reaksjonen som regel tilhele. Pasienter som har kontaktallergiske reaksjoner kan få stønad fra folketrygden for utskifting av de aktuelle fyllingene. Les mer om trygdestønad på Bivirkningsgruppens internettsider.

Generelle plager

90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Spørreskjema 1 Ved undersøkelsen før utskiftning Oppfølging tre måneder etter utskiftning Oppfølging ett år etter utskiftning Oppfølging tre år etter utskiftning

Forsøksgruppe Referansegruppe

Figur 2. Gjennomsnitt og standardavvik av selvrapporterte plager fra munnhule, lepper og ansikt samt generelle helseplager hos de som besvarte alle spørreskjemaer ved alle tidspunkt Norge og Tyskland hvor det også ble registrert nedgang i selvrapporterte helseplager etter utskiftning av amalgamfyllinger (4,5). Flere mulige forklaringer Det kan finnes flere mulige forklaringer på nedgangen i rapporterte helseplager. Minsket eksponering for kvikksølv etter utskiftning til andre tannmaterialer kan være én forklaring. Faktorer som pasientenes forventninger til at amalgamutskiftning er en virkningsfull behandling, og det å ikke lenger trenge å bekymre seg over å ha amalgam i tennene, kan også tenkes å ha virket inn på resultatet. Den generelle omsorgen og interessen som pasientene over tid har opplevd i forbindelse med behandling og oppfølging, kan også tenkes å ha hatt betydning for reduksjonen av helseplager. Forskningsintervjuer Pasientenes opplevelse av helseplagene, og endringer av disse, er tema for to kvalitative studier knyttet til et doktorgradsprosjekt ved

Lokal slimhinnereaksjon mot en amalgamfylling. Den kliniske diagnosen var lichenoid kontaktreaksjon.

Bivirkningsbladet

Side 3

Tabell 1. Andel kvinner, alder og konsentrasjon av kvikksølv i urin i forsøksgruppen og i referansegruppen Forsøksgruppe (n=20) Antall kvinner Alder; år a Kvikksølv i urin (nmol/L) a, b

a) b)

Referansegruppe (n=20) 16 (80 %) 44,7 (SD 6,5) 22,0 (SD 16,4)

14 (70 %) 46,9 (SD 6,7) 24,0 (SD 17,6)

Gjennomsnitt (SD; standardavvik) Referanseområde: <50 nmol/L

Tabell 2. Intensitet av subjektive helseplager ble angitt i spørreskjema på en skala fra 0 til 10 og indeks for plager fra munnhule, plager fra lepper/ansikt og for generelle plager ble beregnet ved å legge sammen poengene innen hver gruppe. Munnhule Brennende følelse Smerte/ømhet Smaksforstyrrelser Stivhet/nummenhet Munntørrhet Øket spyttsekresjon Generelle plager Smerter i muskler og ledd Plager fra mage/tarm Plager fra hjerte/kar Hudproblemer Plager fra øyner Plager fra øre/nese/hals Tretthet Lepper/ansikt Brennende følelse Smerte/ømhet Stivhet/nummenhet Hudproblemer Kjeveleddsproblemer Svimmelhet Hodepine Hukommelsesproblemer Konsentrasjonsvansker Angst/uro/depresjon

Grundig og allsidig utredning Personer med generelle helseplager som de relaterer til amalgamfyllinger, bør utredes grundig og allsidig slik at alvorlige sykdommer ikke blir oversett, og slik at bivirkningsreaksjoner kan diagnostiseres og behandles. Dette er beskrevet i Helsedirektoratets Retningslinjer for utredning og behandling ved mistanke om bivirkninger fra odontologiske biomaterialer (7).

Nytt prosjekt under planlegging

Helsedirektoratet har på oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet opprettet en arbeidsgruppe som planlegger prosjekt som omfatter utprøvende behandling rettet mot pasienter med helseplager som de selv relaterer til tannmaterialer. Bivirkningsgruppen deltar i gruppens arbeid, og det er tatt sikte på å starte pasientbehandling innenfor dette prosjektet i 2012.

Referanser 1. Sjursen TT, Lygre GB, Dalen K, Helland V, Lægreid T, Svahn J, Lundekvam BF, Björkman L. Changes in health complaints after removal of amalgam fillings. J Oral Rehabil. 2011; 38: 835­ 848 http://onlinelibrary. wiley.com/doi/ 10.1111/ j.1365-2842.2011.02223.x /full (lest 05.10.2011). 2. Bivirkningsgruppen. Fjerning av amalgamfyllinger. Nor Tannlaegeforen Tid. 2002; 112: 50­51. 3. Lygre GB, Gjerdet NR, Björkman L. A follow-up study of patients with subjective symptoms related to dental materials. Community Dent Oral Epidemiol. 2005; 33: 227­234. 4. Nerdrum P, Malt UF, Høglend P, Oppedal B, Gundersen R, Holte M, Löne J. A 7-year prospective quasiexperimental study of the effects of removing dental amalgam in 76 self-referred patients compared with 146 controls. J Psychosom Res. 2004; 57: 103-11. 5. Melchart D, Vogt S, Kohler W, Streng A, Weidenhammer W, Kremers L, Hickel R, Felgenhauer N, Zilker T, Wuhr E, Halbach S. Treatment of health complaints attributed to amalgam. J Dent Res. 2008; 87: 349-53. 6. Lubick N. Mercury alters immune system response in artisanal gold miners. Environ Health Perspect. 2010; 118: A243. 7. Helsedirektoratet. Retningslinjer for utredning og behandling ved mistanke om bivirkninger fra odontologiske biomaterialer. Oslo: Helsedirektoratet; 2008. 8. Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer. Helseplager minsket etter utskiftning av amalgamfyllinger. Nor Tannlegeforen Tidende 2011; 121: 708

Faktorer som kan tenkes å ha virket inn på reduksjonen av helseplager er for eksempel minsket kvikksølveksponering, forventninger til behandlingen, minsket bekymring over å ha amalgam i tennene og den generelle omsorgen i forbindelse med behandlingen

Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer

Årstadveien 17 5009 BERGEN

Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer utreder mulige bivirkninger av odontologiske biomaterialer. Oppdragsgiver er Helse- og omsorgsdepartementet via Helsedirektoratet. Arbeidet er organisert ved Uni helse, Uni Research AS i Bergen. Gruppen har lokaler sammen med Fagområdet odontologiske biomaterialer ved Universitetet i Bergen. Bakgrunnen er at helsemyndighetene i Norge ønsker å få belyst forekomsten og arten av bivirkninger i forbindelse med odontologiske biomaterialer, og å få utarbeidet metoder for å vurdere og behandle slike reaksjoner.

Telefon: 55 58 62 71 Telefaks: 55 58 98 62 E-post: [email protected]

Bivirkningsgruppens hovedoppgaver er å forestå bivirkningsrapportering, utrede pasienter, informasjonsformidling samt å bedrive forsknings- og utviklingsarbeid relatert til bivirkninger av odontologiske materialer. Gruppen skal ikke selv utføre odontologisk behandling. Bivirkningsgruppen består av en leder, seniorkonsulent og fire kliniske deltidsstillinger. Et tverrfaglig sammensatt fagråd bistår virksomheten.

Bivirkningsgruppens internettsider: helse.uni.no/ bivirkningsgruppen

BIVIRKNINGSRAPPORTERING 1993-2010

Fra 1993 til utløpet av 2010 har Bivirkningsgruppen mottatt 1903 bivirkningsrapporter fra helsepersonell om reaksjoner relatert til tannmaterialer, hvorav 49 rapporter er mottatt i løpet av 2010.

100 90 80 70 60

Rapportering av reaksjoner i forbindelse med bruk av nye materialer følges spesielt. Et eksempel på dette er plastbaserte sementer for sementering av kroner og broer med mulighet for sensibilisering og allergiske reaksjoner.

har forbindelse med tannbehandling bør rapporteres, selv om man ikke er sikker på om det er en materialreaksjon.

Prosent

Utredning ved mistanke om bivirkninger fra tannmaterialer

For å sikre at pasienter med symptomer som mistenkes å være bivirkninger fra tannmaterialer, blir tatt imot og fulgt opp på en god og enhetlig måte i helsetjenesten, har Helsedirektoratet gitt ut retningslinjer for utredning og behandling ved mistanke om bivirkninger fra odontologiske biomaterialer. Retningslinjene kan lastes ned via internett fra Helsedirektoratet sine websider (www.helsedirektoratet

.no).

50 40 30

Bivirkningsskjema kan fås ved henvendelse til Bivirkningsgruppen. Det kan Leger, tannpleiere og tannleogså lastes ned fra Bivirkningsgruppens internettsider (www.helse. uni.no/ bivirkningsgruppen) som PDFfil. Det kan lastes ned i Wordformat, fylles ut og lagres Amalgam på egen PC samt sendes inn med epost.

Plastfyllingsmaterialer, sementer Metaller, legeringer

Stønad ved allergiske reaksjoner 20 For at pasienter skal få stønad til Materialer for 10 korttidsbruk utskiftning av tann(<30 dager) 0 restaureringer på grunn av allergiske reaksjoner, er det Virksomhetsår fra 2011 et vilkår å Type materiale som er involvert i rapporter. En del rapporter mangler nær- sende inn utfylt mere materialspesifikasjoner og diagrammet viser andelen (i prosent) av bivirkningsskjema rapporter med angitte materialer. En og samme rapport kan omfatte flere til Bivirkningsgrupmaterialkategorier. pen.

19 93 19 94 19 95 19 96 19 97 19 98 19 99 20 00 20 01 20 02 20 03 20 04 20 05 20 06 20 07 20 08 20 09 20 10

Andelen rapporter relatert til amalgam har minsket de siste årene og i 2010 var andelen sammenlignbar med kategoriene "kompositter/sementer" og "metaller".

ger bør rapportere alle mistenkte reaksjoner til Bivirkningsgruppen. Det kan dreie seg om lokale reaksjoner i munnen eller hudreaksjoner i forbindelse med tannbehandling. Også andre reaksjoner som er uvanlige og

Både leger, tannleger og tannpleiere kan sende inn utfylt bivirkningsskjema (bivirkningsrapport) til Bivirkningsgruppen. Tannleger får i 2011 kr. 360 i refusjon fra Folketrygden hver gang de sender inn en slik bivirkningsrapport.

Information

Sept_2011_v1.pub

4 pages

Report File (DMCA)

Our content is added by our users. We aim to remove reported files within 1 working day. Please use this link to notify us:

Report this file as copyright or inappropriate

190375