Read 6-skift-hefte%20til%20Hjemmeside.pdf text version

1

Fra 5-skift til 6-skift

Et informasjonshefte utarbeidet av Kjemisk Forbund og Prosessindustriens landsforening. (November 2002)

2

INNLEDNING

Bakgrunnen for dette heftet. En del bedrifter innenfor NKIF/PILs organisasjonsområde har allerede gått over fra en helkontinuerlig 5-skift-ordning til en helkontinuerlig 6-skift-ordning. På en rekke andre bedrifter er diskusjonen om å gå over fra 5-skift til 6-skift i gang. Ved tariffrevisjonen i år 2000 for den elektrokjemiske bransje ble PIL og NKIF enige om å gjøre noe for å forenkle arbeidet og diskusjonene om dette ute på den enkelte bedrift. Nå foreligger resultatet: Et eget utvalg, med representanter fra både arbeidstakersiden og arbeidsgiversiden, står bak det heftet du nå holder i hånden. I dette heftet forsøker vi, så konkret som mulig, å presentere en del sentrale problemstillinger knyttet til overgang fra 5-skift til 6-skift, vise hvordan de på ulike måter har blitt løst ute på bedriftene, samt å bringe videre en del av de erfaringene som bedrifter som allerede er over på 6-skift har gjort seg. Vi håper denne lille trykksaken kan bidra til bedre og mer målrettede diskusjoner ute på de bedriftene der en diskusjon om overgang til 6-skift allerede er i gang, og til at nye bedrifter setter saken på dagsorden. Det er ingen grunn til at alle skal måtte finne opp det samme kruttet, og gjøre de samme feilene! I den grad det er nevnt talleksempler i teksten, vil disse være relatert til overenskomsten for Hydro-bedriftene eller for den elektrokjemiske bransjen. Men dette burde ikke være til hinder for at heftet med like stort utbytte kan benyttes av bedrifter i andre bransjer, eller utenfor PIL/NKIF's organisasjonsområde.

FRA 5-SKIFT TIL 6-SKIFT.

Hva særpreger en 6-skift-ordning? Innledningsvis kan det være nyttig å gå litt inn på hva som særpreger en 6-skift-ordning i forhold til en 5-skift-ordning. Sentralt i så måte står de såkalte disponibelskiftene. En arbeidsuke består av 7 x 24 timer = 168 timer. Fordeler vi disse timene på 6 skift, blir det 28 timer på hvert skift. Hvert skift må altså arbeide 28 timer i uka for å holde produksjonen i gang døgnet rundt og året rundt.

3 Men en skiftarbeider skal arbeide 33,6 timer pr. uke. Altså "skylder" en 6-skift-arbeider i utgangspunktet bedriften 5,6 timer pr. uke, eller litt over 36 skift på 52 uker. Det er disse skiftene som kalles "disponibelskiftene", dvs. skift da den enkelte står til disposisjon for bedriften. På en plan som dekker ett år, vil en altså starte med 182 "drifts-skift" og 36 disponibel-skift. Og fra dette trekkes ferie-skiftene, avtalte avspaseringsskift osv. Mange arbeidstakere synes dette høres ille ut, og ser for seg at de opptil 36 ganger i løpet av året kan pålegges å stille på jobben på kort varsel, uansett hvor dårlig det passer. Slik er det ikke. Den enkeltes disponibeldager skal være en del av vedkommendes skiftplan, og den enkelte skal derfor vite når han eller hun har disponibel-skift. Disponibel-dagene kan etter lovgivningen ikke legges i helg, og ønsker bedriften at en ansatt skal bytte om på et eller flere disponibel-skift i forhold til skiftplanen, så forutsetter dette frivillighet. I tillegg er det vanligvis gjort en lokal avtale mellom partene en normal fordeling av disponibel-skiftene på opplæring, ferieavvikling, avløsning, vasketid osv. ut fra lokale forhold og behov. Alt dette kommer vi nærmere tilbake til. Det viktige i denne omgang er å merke seg det faktum at en 6-skift-arbeider arbeider et visst antall skift pr. år ut over det som er nødvendig for å sikre den løpende produksjonen. De viktigste argumentene for overgang til 6-skift. Det finnes gode argumenter for å gå over fra 5-skift til 6-skift. Men kanskje vil et argument som veier tungt for den ene parten, ikke være like viktig for den andre. Her er i alle fall en del momenter som har blitt ansett som viktige på de bedriftene som har gått over til nå, og som begge parter legger vekt på: · En positiv helseeffekt. Det er godt dokumentert at helkontinuerlig skiftarbeid, og spesielt arbeid om natta, er direkte helseskadelig. Overgang fra 5-skift til 6-skift vil redusere antall nattskift for den enkelte skiftarbeider med ca. 1/5, og det betyr at helsebelastningen ved å gå skift reduseres betydelig. På sikt kan det også bety redusert sykefravær. En positiv sosial effekt. Skiftarbeid vanskeliggjør normal omgang med familie og venner, og skaper problemer i forhold til deltakelse i for eksempel idretts- andre fritidsaktiviteter. En 6-skift-arbeider får flere frihelger, og normalt også mindre ettermiddagsarbeid enn en 5-skift-arbeider, og for mange vil det oppfattes som en klar sosial forbedring. Og fornøyde arbeidstakere er ofte også produktive og initiativrike arbeidstakere. Bedre grunnlag for opplæring og kompetanseheving. På en 5-skift-plan er alle skift nødvendige for å holde produksjonen gående. Skal en samle et skift til felles opplæring må det skje på fritida. Ved siden av at mange skiftarbeidere reagerer negativt på dette, fører det også til mange og til dels opphissede diskusjoner om hvorvidt opplæringen skal betales med ordinær lønn eller overtid. På en 6-skift-plan er det ukomplisert å gjennomføre for eksempel et 3-dagers kurs for et helt skift i arbeidstida, og også langt enklere å gjennomføre opplæring knyttet mer direkte til drift. Med en 6-skift-ordning på plass vil det være forholdsvis enkelt å implementere eventuelle framtidige arbeidstidsreduskjoner, mens en hver ny fridag på en 5-skifts-ordning betyr økt bruk av overtid og/eller vikarer.

·

·

·

4 Andre fordeler og ulemper. Hvilke fordeler en oppnår og hvilke ulemper en for øvrig må slite med, vil variere fra bedrift til bedrift, avhengig av hvilken skiftplan en velger, hvordan en velger å avvikle ferien, hvordan en legger opp avviklingen av disponibeldagene osv. Av og til vil det også være slik at det den ene parten ser som en fordel, vil oppfattes som en ulempe av den andre parten. Her som ellers vil det være et spørsmål om å prøve å finne fram til en totalløsning som begge parter ut fra en helhetsvurdering ser som bedre enn den 5-skift-ordningen en tidligere hadde. Her er andre momenter som har vært tillagt større og mindre betydning fra en eller begge parter: · Dersom en legger opp til det i skiftplanen, blir avviklingen av ferie langt enklere på en 6skift-ordning, og bedriften kan klare seg helt uten eller med betraktelig færre ferieavløsere enn før. På en 5-skift-plan med stram bemanning har en allerede i dag mange steder problemer med å avvikle lovfestet og avtalt ferie. I tillegg blir jobbene etter hvert så kompliserte at en er avhengig av godt opplærte folk til enhver tid. Disponibeldagene på en 6-skift-ordning gjør det mulig å selv sette inn avløsere ved sykefravær, korte velferdspermisjoner, kurs og lignende. Dette reduserer utgiftene til både overtid og vikarer, og medfører at en på hvert enkelt skift ikke trenger den samme overdekningen av folk i forhold til antall jobber. Det faktum at en har skift "til overs", gjør det enkelt å ta ut for eksempel vasketid og overlappingstid som avspasering i stedet for penger. På samme måte kan for eksempel industrivernøvelser legges inn på disponibeldager i stedet for på overtid. Dersom begge parter er innstilt på det, kan en 6-skift-ordning gi økt fleksibilitet til felles beste. Sagt på en annen måte: Hvis skiftarbeiderne ved behov normalt frivillig går inn som disponibel på et annet skift enn opprinnelig planlagt, er bedriften villig til å frita arbeideren fra et disponibelskift som passer spesielt dårlig i forhold til reiseplaner eller andre private gjøremål.

·

· ·

EN DEL MER ELLER MINDRE PRAKTISKE SPØRSMÅL.

Hva koster det? Mange arbeidsgivere vil være opptatt av kostnadene ved å gå fra 5-skift til 6-skift. Det er naturlig. Dersom en overgang påfører bedriftene vesentlige ekstrakostnader vil dette for mange være av stor betydning. Vi som har laget dette heftet vil likevel advare mot å se på en overgang av denne typen først og fremst som et kostnadsspørsmål. Det er hevet over tvil at å gå fra 5-skift til 6-skift har positive helseeffekter, at det reduserer de sosiale problemene ved å arbeide skift og at det legger grunnlag for en vesentlig bedre opplæring. Å forlange at man i tillegg til disse positive effektene, skal tjene vesentlige beløp på en omlegging, vil være helt urimelig. Men det vil også være urimelig å forlange at bedriften skal akseptere langt høyere kostnader enn før og redusert konkurranseevne på den gode saks alter.

5 Å gå fra 5-skift til 6-skift betyr tilsynelatende å øke antall skiftarbeidere med 20%. Dette er ikke reelt, fordi en kan fjerne mye av den overdekningen en i dag har på hvert skift for å dekke opp fravær, opplæring osv. Dette vil nå skiftarbeidere på disponibel-skift kunne ta unna for. Men en viss økning i skiftbemanningen, må en nok regne med. Erfaringene fra de bedriftene som til nå har vært gjennom overgang fra 5-skift til 6-skift er forholdsvis entydige: Overgangen har ikke medført ekstra kostnader. Enkelte steder har man sågar spart betydelige beløp, og samtidig fått positive utilsiktede effekter på opplæringssida, i form av organisasjonsutvikling osv. Det man har blitt påført i kostnader ved å måtte bemanne opp et sjette skift, har man altså fått mer enn igjen i form av innsparinger på andre områder. Hvordan får man avviklet ferien? På de bedriftene der en til nå har gått over fra 5-skift til 6-skift, og ikke har fellesferie, har en stort sett valgt å avvikle ferien på to ulike måter: · På en del bedrifter har en lagt inn en så lang friperiode i skiftplanen at en eller flere slike friperioder anses som den enkeltes ferie. Fordelene med dette er en i praksis tar ut en stor del av disponibelskiftene som feriedager, at skiftplanen ikke forstyrres av ferieavviklingen, og at bedriften klarer seg helt uten ferievikarer. Ulempen er at en på grunn av den lange friperioden får harde arbeidsøkter i resten av skiftturnusen, at det ikke blir så mange disponibeldager igjen til å dekke opp fravær, sikre opplæring osv., og at ferien må avvikles over forholdsvis mange perioder. På noen bedrifter går en over fra en 6-skift-ordning til en 5- eller 4-skiftordning om sommeren. Dette gjør det mulig å avvikle sommerferien for skiftfolk i 2 puljer a 3 eller 4 uker, samtidig som en minst halverer inntaket av ferieavløsere. Fordelene med ordningen er at alle skiftarbeidere som ønsker det kan få ferie i skoleferien, og at en står fritt til å velge en skiftplan med kortere arbeidsøkter og flere, men kortere friperioder. Ulempen er at en arbeider noe mer enn normalt i den feriepuljen en ikke har selv (dvs. i 3 eller 4 uker på sommeren).

·

Hvordan lager man en skiftplan? Skiftplaner bør diskuteres og vedtas av dem som selv skal følge planen. Samtidig er det dokumentert at en skiftplan som i størst mulig grad tar hensyn til den enkeltes helse, bør oppfylle flest mulig av disse kravene: · · · · · · · Så få nattskift som mulig etter hverandre. Maksimalt 3, helst 2. Alltid minst 24 timer fri etter siste nattskift. Skiftbytte kl. 07.00-15.00 og 23.00. Unngå korte intervaller mellom 2 skift (springskift). Skiftplanen skal rotere med klokka, dvs. ettermiddagsskift etter formiddagsskift, ikke omvendt. Flest mulig frihelger. Heller mange og korte friperioder enn få og lange.

6 Ingen skiftplan klarer å oppfylle disse kravene fullt ut, men de kan være nyttige å ha med seg som retningslinjer når en skal vurdere forskjellige planer opp mot hverandre, og til slutt velge ut en som en ønsker å gå på. Et spesielt problem er det at det som er sunnest på lang sikt (mange og korte friperioder) ikke nødvendigvis er det som virker mest fristende på kort sikt (få og lange friperioder). Til slutt: En god skiftplan er selvsagt også en plan de som skal gå på den "vil ha". Andre (eksperter, lovverket, AMU osv.) kan trekke opp en del rammer for planen, informere om helseforhold, kriterier for sunne skiftplaner osv. Men i siste instans er det de som selv skal gå på planen som må bestemme hvordan planen skal være, og gjennom det gjøre den til "sin" plan. Alternative helgeløsninger. Det finnes tre ulike alternative helge-løsninger i bruk, og hver av dem har sine fordeler og sine ulemper. 1. Springskift, dvs. 2 skift med bare 8 timer i mellom, vanligvis natt-ettermiddag og ettermiddag-formiddag fra lørdag ettermiddag. Fordelen med springskift er at de gjør det mulig å legge inn mange timers arbeid når helga først er ødelagt, og gjennom det får en flere frihelger. Ulempen er at et så kort opphold mellom skiftene er helsemessig ugunstig, og at springskift nødvendigvis medfører rotasjon mot klokka. 2. 12-timers-skift lørdag og søndag. Dette er den vanligste løsningen blant de som til nå har gått over på 6-skift. Helsemessig anses 12-timers-skift som gunstigere enn springskift, og det muliggjør rotasjon med klokka. Men det påpekes at slike lange skift vanskelig kan kombineres med hardt fysisk arbeid, og at det må tas spesielle tiltak for å ivareta sikkerheten når en velger dette alternativet. Også dette alternativet har flere frihelger som viktigste fordel. 3. Verken springskift eller 12-timers-skift, men like 8-timers skift lørdag og søndag. Fordelene med denne ordningen er liten helsebelastning og rotasjon med klokka, mens ulempen er at man må arbeide 3 i stedet for 2 helger av 6. Hvordan bør man ta ut disponibeldagene? Det er ikke mulig å sette opp en standard-oppskrift på hvordan disponibel-dagene skal tas ut. For det første vil en på ulike bedrifter ha ulike behov. Noen steder er det nødvendig å satse mye på videre opplæring og kompetansemessig oppdatering til en hver tid. På andre bedrifter kan behovet for dette være mindre, og behovet for å dekke opp et høyt sykefravær være tilsvarende viktig. For det andre vil antall disponibel-dager en har til rådighet i høy grad være preget av den ferieløsningen og skiftplanen en har valgt. Og for det tredje vil antall disponibel-dager være påvirket av omfanget av lokale avtaler om avspasering av vasketid, overlappingstid, tillitsvalgtarbeid osv.

7 Bakerst i dette heftet presenterer vi inngående 3 ulike 6-skift-planer med utfyllende opplysninger om bl.a. hvordan ferien avvikles og hvordan disponibeldagene tas ut. I tillegg vurderer vi den enkelte planen i forhold til kravene til en god skiftplan. Hva skjer med skifttillegget? Ved overgang fra 5-skift til 6-skift reduseres antall natt-, ettermiddags- og helgeskift for den enkelte skiftarbeider med 16,6%. En tilsvarende reduksjon i skifttillegget vil utgjøre omkring 7.000 kr. pr. år. I tillegg ligger mye av innsparingene for bedriftene på at behovet for overtid går ned, og at opplæring og annet som en før fikk overtidsbetaling for, nå kan betales med ordinær lønn. også dette vil redusere den enkelte skiftarbeiders netto utbetaling. For å motvirke en så sterk inntektsreduksjon for den enkelte at dette i seg selv ville gjøre overgang til 6-skift uaktuelt, har en på de bedriftene der overgangen er gjennomført, langt på vei kompensert reduksjonen i skifttillegget. De lokale avtalene viser at en på årsbasis maksimalt har redusert skifttillegget med 1.700 kr., og at en flere steder ikke har redusert skifttillegget i det hele tatt. Til gjengjeld har de lokale foreningene på vegne av medlemmene på skift skrevet under på avtaler der en garanterer velvilje og smidighet når det gjelder å kunne hoppe inn på enkelte andre disponibelskift enn de som står på ens egen plan hvis behovet for dette blir stort.

AVSLUTNING.

De som til nå har vært gjennom en overgang fra 5-skift til 6-skift, understreker spesielt to ting: · Ta den tid som er nødvendig for å få en god og grundig diskusjon der folks innvendinger kan tas på alvor, der konsekvensene av ulike valg blir klargjort, og der det legges vekt på å trekke alle med. Stramme tidsfrister og bruk av styringsretten er styggedom i denne typen diskusjoner. Et samla tidsperspektiv på fra 3 til 5 år er langt fra urealistisk. Selv om en 6-skift-ordning legger grunnlag for mindre helsebelastninger, bedre opplæring etc. vil ikke dette falle på plass av seg selv. Det må gjøres et konkret arbeid, på opplæringssida og på andre områder, for å sikre at mulighetene virkelig utnyttes.

·

Vi ønsker lykke til med diskusjonene ute på bedriftene. Har dere spørsmål i forbindelse med de problemstillingene dette heftet tar opp, ber vi dere sende en e-mail til: Knut Aaser, PIL: [email protected] eller Leif Gusland, NKIF: [email protected]

8

EKSEMPEL 1: 6-SKIFT-PLAN, BEDRIFT A

M T OT F L S MT OT F L S MT OT F L S MT OT F L S MT OT F L S MT OT F L S F F F F F F F F F F F F F F F F F F E E E E E E E E E E E E E E E E E E N N N N N N N N N N N N N N N N N N F F F F F F F F F F F F F F F F F F F F F F F F F F F N N N N N N N N N N N N N N N N N N N N N N N N N N N F F F F F F F F F F F F F F F F F F E E E E E E E E E E E E E E E E E E E E E E E E E E E N N N N N N N N N N N N N N N N N N 31.12.-10.02. 11.02.-24.03. 25.03.-05.05. 06.05.-16.06. 17.06.-28.07. 29.07.-08.09. 09.09.-20.10. 21.10.-01.12. 02.12.-12.01.

D D D D D D D D D D D D D D D

Viktig: Natt-skiftet er satt på den dagen det begynner, dvs. at søndag natt er natt til mandag.

Viktige kjennetegn ved planen:

Planen rullerer over 6 uker, og skiftbytte er 07.00-15.00-23.00. Helgeløsning: 12-timers skift lørdag og søndag (07.00-19.00 og 19.00-07.00). Planen gir fri 4 helger av 6.

Forklaring til planen:

Planen over viser hvordan en ansatt på et skift skal arbeide gjennom 2002. D står for disponibeldag. Hver ansatt velger seg tre perioder av 17 dager til avvikling av ferie. Denne ansatte har valgt ut de tre periodene som er uthevet med grå bakgrunn. Til ferieavvikling tar en dermed ut 6 ordinære skift + 15 disponibelskift = 21 skift. Ett gjenstående ferieskift tas et annet sted i løpet av året etter ønske. To D-dager pr. år avspaseres som kompensasjon for overlapping. Gjenstående 19 disponibelskift tas hovedsakelig ut på hverdagene i siste uke på skiftplanen, og settes inn på planen i samarbeid mellom operatør og lokal arbeidsleder. Disponibelskiftene har til nå stort sett gått med til oppdekking av fravær, men partene har en intensjon om å bruke muligheten til å styrke opplæringen.

Kort vurdering av planen:

Positivt: Planen roterer riktig med klokka, har maksimalt 3 nattskift på rad, og minst 24 timer fri etter hver nattskift-periode. Negativt: Planen fordeler friperiodene noe mer ujevnt enn det som er ønskelig. Dette gjøres for å oppnå en skikkelig langfriperiode, som igjen er en forutsetning for den ferieløsningen som er valgt. Ferieløsningen sikrer i utgangspunktet alle bare 17 dager sammenhengende sommerferie

9

EKSEMPEL 2: 6-SKIFT-PLAN, BEDRIFT B

M T O T F L S MT OT F L S MT OT F L S MT OT F L S MT OT F L S MT OT F L S F F E F F F E F F F E F F F E F F F E N F E N F E N F E N F E N F E F F E N N N N F F E N N N N F F E N N N N F F E N N N N N N E F E F E F E F E N N F F N N F F N N F F N N F F N N F F F F E E N N F F F F E E N N F F F F E E N N F F F F E E N N F F F F E E N N F E F E F E F E F F E F E F E F E F E N E N E N E N E N N N 31.12.-10.02. 11.02.-24.03. N N N 25.03.-05.05. N 06.05.-16.06. N N N 17.06.-28.07. N 29.07.-08.09. N N N 09.09.-20.10. N 21.10.-01.12. N N N 02.12.-12.01. N

Viktig: Natt-skiftet er satt på den dagen det begynner, dvs. at søndag natt er natt til mandag.

Viktige kjennetegn ved planen:

Planen rullerer over 12 uker, og skiftbytte er 07.30-15.30-23.30. Helgeløsning: 12-timers skift lørdag og søndag (07.30-19.30 og 19.30-07.30). Planen gir fri 4 helger av 6. Planen kjøres uten inntak av ferieavløsere.

Forklaring til planen:

Planen over viser hvordan en ansatt på et skift skal arbeide gjennom 2002. Disponibeldagene er ikke oppført på planen. Hovedferien avvikles i en 3-ukers langfri ( for eksempel i perioden uthevet med grå bakgrunn). I tillegg markeres ferie på ytterligere en friuke. Dette anses som at en har avviklet 21 skift ferie på D-dager. To gjenstående ferieskift tas et annet sted i løpet av året etter ønske. Gjenstående 15 disponibel-skift tas ut på følgende måte: 4 skift avspaseres fordi man mandagene etter langfri (uthevet E på planen) møter fram 2 timer før for å delta på felles verne- og briefing-møte for hele skiftet, 4 skift avspasering for overlapping. De 7 siste D-dagene brukes til opplæring/avløsning, og skal settes inn på planen ved årets begynnelse. De over 60 år "avskriver" ytterligere 5 D-dager for sin ekstraferie. Det legges ikke D-dager på "røde dager", i sommerperioden og i perioden 20.desember til 2. januar.

Kort vurdering av planen:

Positivt: Planen roterer riktig med klokka, har maksimalt 3 nattskift på rad, og minst 24 timer fri etter hver nattskift-periode. Negativt: Planen fordeler friperiodene svært ujevnt. Dette gjøres for å oppnå en skikkelig langfriperiode, som igjen er en forutsetning for den ferieløsningen som er valgt. Ferieløsningen oppfyller ferielovens krav, men gjør at hovedferien hvert tredje år kommer utenfor skoleferien.

10

EKSEMPEL 3: 6-SKIFT-PLAN, BEDRIFT C

M T O T F L S MT OT F L S MT OT F L S MT OT F L S MT O T F L S MT OT F L S F F F F F D D D D D F F F D F F D F F D F F F F F D D D D D F F F D D D D D D D D D D D E E E E E E E E E E E E E E E E F F F F F F F F F F F F N N N N N N N N N N N N N N N N N N N N N N N N N N N N N N N N E E E E E E E E E E E E E E E E E E E E E E E E N N N N E N N N N N N N N E N N N N N N N N F F F F N N N N F N F N F N F F F F F E F F F F 31.12.-10.02. 11.02.-24.03. 25.03.-05.05. 06.05.-16.06. 17.06.-28.07. 29.07.-08.09. 09.09.-20.10. 21.10.-01.12. 02.12.-12.01.

E E E N N N N E F D D E E E E F F F D D E E E E F F F D D E E E E F F F

Viktig: Natt-skiftet er satt på den dagen det begynner, dvs. at søndag natt er natt til mandag.

Viktige kjennetegn ved planen:

Planen rullerer over 6 uker, og skiftbytte er 07.00-15.00-23.00. Helgeløsning: Verken 12 timers skift eller springskift. Planen gir fri 3 helger av 6.

Forklaring til planen:

Planen over viser hvordan en ansatt på et skift skal arbeide gjennom 2002. Disponibeldagene er satt inn på skift-planen. Torsdag ettermiddag (E) er utvidet skift med 1,6 timer fellesmøte på skiftet. Hovedferien avvikles over 2 x 4 uker i skoleferien (merket i grått på planen). Da går en over på en 5-skift-plan. Det sjette skiftet blir avløsere, men må suppleres med noe ferieavløsere utenfra. En skiftarbeiders skoleferie er altså 4 uker ferie og 4 uker arbeid på 5-skift i stedet for 6-skift. Disponibel-skift ( 30 på 44 uker) tas ut på følgende måte: Egen ferie=3, avspasere vasketid=6, opplæring/møter=3. Resten brukes til oppdekking av fravær etter plan.

Kort vurdering av planen:

Positivt: Planen har en fin fordeling av friperioder, og minst 24 timer fri etter hver nattskift-periode. Planen har en helgeløsning som anses som den mest positive for helsa, men dette medfører at antall frihelger av 6 reduseres fra 4 til 3. Negativt: Planen roterer i stor grad mot klokka, og den har 4 nattskift på rad. Ferieløsningen sikrer alle 4 uker sammenhengende fri i skoleferien, mot at en går 5-skift i 4 uker. Det vil de fleste oppfatte som et godt bytte.

Information

1

10 pages

Find more like this

Report File (DMCA)

Our content is added by our users. We aim to remove reported files within 1 working day. Please use this link to notify us:

Report this file as copyright or inappropriate

168276