Read Microsoft Word - Naturskadeforsikringsloven.doc text version

Norsk Lovnøkkel

Advokat Vidar Sinding

Naturskade-forsikringsloven

(Lov av 16. juni 1989 nr. 70 om naturskadeforsikring) Med endringer senest av 24. juni 1994

Ad Notam Gyldendal

Redaktør for serien Norsk Lovnøkkel Ulf Ertzaas

© Ad Notam Gyldendal 1996 Omslagsdesign, layout og sideombrekking ved forlaget Printed in Norway by Norbok 1996 ISBN 82-417-0552-2 Forlaget er takknemlig for henvendelser fra brukere om heftet og innholdet av det. Alle henvendelser om heftet kan rettes til redaktøren, adresse: Ad Notam Gyldendal A/S Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo Tlf: 22 03 43 79 Fax: 22 03 43 05 Vi har nedlagt mye arbeid i å unngå feil. Skulle det allikevel ha oppstått noen, fraskriver forlaget seg ansvaret for dem.

1

Lovteksten er ajour pr. 20. mars 1996.

Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

2

Innledning

Om naturskadeforsikringsloven og heftet

«En vår blev alting revet bort av flommen. De slap derfra med livet. Arm og nøgen han tog på rydningsværket fat påny, og inden høsten kom, steg atter røgen i fra en fjeldgård, lagt i bedre ly. I ly? For flommen, ja, ­ men ej, for bræen; to år derefter lå den under sneen.» (Henrik Ibsen: Peer Gynt). Opp gjennom tidene har Norge vært rammet av mange naturkatastrofer som har forvoldt omfattende skader på både folk og eiendom. Det har dreid seg om skred, stormer, flommer og oversvømmelser. Også andre naturulykker har forekommet, f.eks. jordskjelv, men hittil bare med begrenset skadeomfang. For å avhjelpe virkningene av naturskadene, har det utviklet seg forsikringstilbud og lovregulering av slike tilbud. I dette heftet gis en kortfattet kommentar til naturskadeforsikringsloven. Det er lagt særlig vekt på å gi en oversiktlig og praktisk veiledning for den alminnelige forsikrings-taker, men også saksbehandlere i forsikringsselskap vil ha nytte av heftet. Målgruppen er således primært ikke-jurister. At heftet tilstreber enkelhet og popularisering utelukker imidlertid ikke at det kan ha en viss nytteverdi for advokater, domstoler, studenter og andre med juridisk innsikt. I heftets henvisninger til lovforarbeider, dommer og litteratur finnes rikelig med materiale til fordypning og analyse.

Generelt om loven

1. Historikk.

Naturskadeforsikringslovens regler har en kronglete historisk bakgrunn. Loven har sitt opprinnelige grunnlag i lov om sikring mot og erstatning for naturskader av 9. juni 1961 nr. 24 (naturskadeloven av 1961). Ved en endringslov av 8. juni 1979 nr. 46 ble flere av naturskadelovens regler overført til lov om forsikringsavtaler av 6. juni 1930 nr. 20 (FAL 1930), som §§ 81 a ­ 81 d. Et av hovedformålene med lovendringen var at erstatning for naturskader skulle dekkes av forsikringsselskapene etter forsikringsmessige prinsipper, mens Statens naturskadefond i større grad skulle yte en aktiv innsats for å hindre naturskade, jfr. Ot. prp. nr. 49 (1988-89) s. 161. Etter 1979 fikk man således et to-sporet naturskadesystem; Statens naturskadefond yter erstatning for naturskader der hvor det ikke er adgang til å forsikre seg mot skade, mens forsikringsselskapene yter erstatning der hvor det er forsikringsadgang. Under arbeidet med ny forsikringsavtalelov ble plasseringen av naturskadereglene i FAL 1930 §§ 81 a ­ 81 d på nytt diskutert. Ot. prp. nr. 49 (1988-89) foreslo departementet å gi regler om naturskadeforsikring i en egen lov. Naturskadeforsikringsloven ble deretter vedtatt ved lov av 16. juni 1989 nr. 70. Naturskadeforsikringsloven er ­ med helt ubetydelige endringer ­ en direkte videreføring av de tidligere bestemmelsene i forsikringsavtalelovens §§ 81a ­ 81 d. Det er fra lovgivers side uttrykkelig presisert at de (plasserings-)endringene som naturskadereglene har gjennomgått, først fra å være i den gamle naturskadeloven av 1961, så overføringen til FAL 1930, og avslutningsvis innlemmelsen i naturskadeforsikringsloven, ikke skal innebære noen realitetsendring av reglenes innhold, jfr. Ot. prp. nr. 46 (1978-79) s. 33 og Ot. prp. nr. 31 (1993-94) s. 6. Ved tolkingen av naturskadeforsikringslovens regler må man derfor se hen til lovforarbeidene til både FAL 1930 (lovendringen i 1979) og naturskadeloven av 1961.

2. Lovens hovedpunkter.

Alle forsikringsavtaler som omfatter brannskade på ting skal også omfatte skader som følge av naturulykker, jfr. lovens § 1 første ledd. Forsikringsselskapene har ikke valgfrihet, de er lovpålagt å gi enhver forsikringstaker som har

3

vanlig brannforsikring, forsikringsdekning også for skader som følge av naturulykker. Et typisk eksempel på brannforsikring er villa- og hjemforsikringen, også ved kollektiv dekning Forsikringsselskapenes dekningsplikt gjelder bare «naturskader». Naturskade er i loven definert som «skade som direkte skyldes naturulykke, så som skred, storm, flom, stormflo, jordskjelv eller vulkanutbrudd», jfr. lovens § 1 første ledd annet punktum. Det er i loven gjort enkelte unntak fra naturskadedekningen. Forsikringsselskapene svarer således ikke for naturskade på skog eller avling på rot, varer under transport, mo-torvogn og tilhenger til bil, luftfartøy, skip og småbåter m.m., jfr. lovens § 1 annet ledd. Unntaket er gjort for å hindre dobbeltforsikring. Disse forsikringsobjektene vil ved ordinære forsikringsformer normalt være sikret mot den praktiske naturskaderisiko. Listen over unntak i § 1 annet ledd ble utvidet ved endringslov 25. mars 1994 nr. 7. Når skaden og omfanget av den helt eller delvis skyldes svak konstruksjon, dårlig vedlikehold eller tilsyn, eller at forsikringstakeren kan lastes for at han ikke forebygget skaden eller hindret dens omfang, kan naturskadeerstatningen settes ned eller helt falle bort, jfr. lovens § 1 tredje ledd. Det gis heller ikke erstatning hvis det er oppført byggverk på et område med bygge- og deleforbud, eller for skadet løsøre i et slikt byggverk, jfr. lovens § 1 fjerde ledd og naturskadelovens § 22. Spørsmål om det foreligger naturskade, eller om betingelsene for nedsettelse eller nektelse av erstatning etter § 1 tredje ledd foreligger, kan av sikrede eller forsikringsselskapet forelegges ankenemnda for Statens naturskadefond, jfr. § 2 første ledd. For-sikringsselskapene har plikt til å informere forsikringstakerne om deres rett til å klage til ankenemnda. Naturskadeforsikringsordningen finansieres av forsikringstakerne, dels ved ordinær premiebetaling og dels ved en egenandel. Etter loven er forsikringstakeren pliktig å dekke en egenandel for hver skadehendelse som går inn under naturskadeforsikringen, jfr. lovens § 3 første ledd. Ved forskrift er egenandelen fastsatt til kr. 4.000,-. Videre er forsikringsselskapenes samlede ansvar ved en enkelt naturkatastrofe begrenset til et beløp som av Kongen er fastsatt til kr. 1. 800 millioner, jfr. lovens § 3 annet ledd. Flommen som rammet store deler av Sør-Norge i 1995 ble f.eks. ansett for å være én naturskadebegivenhet. Er det tvil om det foreligger en eller flere naturkatastrofer, kan også dette spørsmålet forelegges ankenemnda for Statens naturskadefond, jfr. § 3 fjerde ledd. De forsikringsselskaper som erstatter skade etter lovens § 1, er pålagt å være medlemmer av en felles skadepool, Norsk naturskadepool, jfr. lovens § 4. Skadepoolen utgjør kontaktleddet mellom forsikringsbransjen og Statens naturskadefond. I tillegg til å utligne naturskadeerstatning mellom selskapene, ivaretar poolen reassuransedekningen av norsk naturskadeforsikring. Med reassuranse menes at Norsk naturskadepool har gjenforsikret en del av sitt erstatningsansvar, f.eks i utenlandske forsikringsselskap. Avslutningsvis bestemmer loven at den ikke kan fravikes til skade for forsikringstakeren, jfr. lovens § 5. Dette gjelder også for forskrifter gitt i medhold av loven. Man sier at loven er preseptorisk (ufravikelig). Loven trådte i kraft den 1. juli 1990 og den faller inn under Justis- og politidepartementets myndighetsområde, jfr. lovens § 6 og kgl. res. 15. desember 1989 nr. 1241.

3. Lovendringer.

I tillegg til de lovendringer som er nevnt ovenfor under pkt. 1 om historikk, er det gjort følgende endringer av naturskadeforsikringsloven: ­ §§ 1, 2 og 3 er blitt endret i forbindelse med ny naturskadelov, jfr. endringslov av 25. mars 1994 nr. 7. ­ § 1 tredje ledd om avkorting er blitt endret, jfr. endringslov av 27. mai 1994 nr. 12. ­ §§ 1, 4, og 5 er blitt endret som følge av at forsikringsmarkedet er blitt åpnet innenfor EØS, jfr. endringslov av 24. juni 1994 nr. 40. Ved samme lovendring ble § 4 a tilføyd. Disse lovendringene vil bli nærmere behandlet i kommentarene til de enkelte paragrafene.

4. Forholdet til naturskadeloven og andre forsikringsordninger.

Hvis en ting blir rammet av naturskade, har man normalt tre muligheter til å få dekket skaden: ­ Gjennom naturskadeerstatning fra Statens naturskadefond i henhold til naturskadeloven. ­ Gjennom naturskadeforsikring i henhold tilnaturskadeforsikringsloven. ­ Gjennom private forsikringsordninger, f.eks. bilforsikring. I Norge har vi en offentlig erstatningsordning for naturskader. Statens naturskadefond gir erstatning for naturskader som det ikke er mulig eller naturlig å forsikre seg mot. Det offentlige ser det altså som sin plikt å hjelpe dem som blir rammet av naturskade, og som ikke har muligheter for å forsikre seg mot denne skaden. Reglene om erstatning fra

4

Statens naturskadefond finnes i lov av 25. mars 1994 nr. 7 om sikring mot og erstatning for naturskader (naturskadeloven). Som eksempler på skader som fondet dekker, kan nevnes skader på jord og avling. I henhold til naturskadeforsikringsloven får man automatisk en forsikring for naturskader når man forsikrer seg mot brann. Typiske eksempler på brannforsikringer er villa- og hjemforsikring og ulike typer bedriftsforsikringer. Inntrer det således en naturskade på en ting som er brannforsikret, vil det forsikringsselskapet som forsikringen er tegnet hos normalt være pliktig å gi erstatning. Naturskadeforsikringsloven gjør unntak i forsikringsdekningen for visse angitte ting, jfr. lovens § 1 annet ledd. Eksempelvis er naturskader på bil ikke dekket av loven. Slik skade vil heller ikke være dekket av naturskadeloven da den bare dekker naturskader på ting/eiendom som det ikke er adgang til å forsikre seg mot ved en alminnelig forsikringsordning. Den eneste måten å få naturskadeerstatning på i disse tilfellene, vil være å inngå en privat forsikringsavtale, f.eks. bilkasko.

Tilgrensende lover

Naturskadeforsikringsloven må ses i sammenheng med andre lover. De viktigste lovene er: ­ Lov 31. mai 1918 nr. 4 om avslutning av avtaler, om fuldmagt og om ugyldige viljeserklæringer, avtaleloven. I denne loven finnes regler om inngåelse av avtaler, om fullmakt og ugyldige avtaler. Disse reglene må ses i sammenheng med FAL. ­ Lov 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler, forsikringsavtaleloven (FAL). Loven gir regler om forsikringstakerens rettigheter og plikter overfor forsikringsselskapet når en forsikringsavtale er inngått. ­ Lov 25. mars 1994 nr. 7 om sikring mot og erstatning for naturskade, naturskadeloven. Loven gir bestemmelser om naturskadeforebyggende tiltak, iverksettelse av sikringstiltak og erstatning ved naturskader.

Sentrale forarbeider

Ved fortolkningen av lovbestemmelser er i mange tilfelle forarbeidene til stor hjelp. De viktigste forarbeidene til naturskadeforsikringsloven er: ­ ­ ­ ­ ­ ­ ­ ­ ­ ­ ­ ­ ­ ­ Innstilling om sikring mot og erstatning for naturskader av april 1959. NOU 1974: 9 Erstatning for naturskader. Ot. prp. nr. 36 (1960-61) Om lov om erstatning for naturskader m.v. Ot. prp. nr. 46 (1978-79) Om lov om endring i lov 9. juni 1961 nr. 24 om erstatning for naturskader m.v. Innst. O. nr. 64 (1978-79) Om lov om endringer i lov av 9. juni 1961 nr. 24 om er-statning for naturskader m.v. NOU 1987: 24 Lov om avtaler om skadeforsikring. Ot. prp. nr. 49 (1988-89) Om lov om forsikringsavtaler m.m. Innst. O. nr. 98 (1988-89) Om lov om forsikringsavtaler m.m. Ot. prp. nr. 12 (1993-94) Om lov om sikring mot og erstatning for naturskader (naturskadeloven). Innst. O. nr. 23 (1993-94) Om lov om sikring mot og erstatning for naturskader (naturskadeloven). Ot. prp. nr. 31 (1993-94) Om lov om endringer i naturskadeforsikringsloven og naturskadeloven (avkorting). Innst. O. nr. 31 (1993-94) Om lov om endringer i naturskadeforsikringsloven og naturskadeloven (avkorting). Ot. prp. nr. 70 (1993-94) Om lov om endringer i forsikringslovgivningen m.v. Innst. O. nr. 68 (1993-94) Om lov om endringer i forsikringslovgivningen m.v.

Litteratur

Thor Bryn og Ole Hope: Naturskadeforsikring (Æolus AS 1957). Skadeutvalget i Norsk Naturskadepool: Håndbok i naturskadeforsikring 1990. Vidar Sinding: Nordisk Forsikringstidsskrift 1/1994. Erling Rikheim: Nordisk Forsikringstidsskrift 2/1994. Hans J. Bull:

5

Karnov, Norsk Kommentert Lovsamling s. 2556-2557 (1994) Karnov, Norsk Kommentert Lovsamling, Ajourføringshefte 1/1995 s. 92-93. Andreas Arntzen: Forsikringsrett s. 368-382 (Advokatfirmaet Arntzen, Underland & Co ANS 1995).

Dommer

Pr. 1. mars 1996 har Lovdata registrert bare to rettsavgjørelser om naturskadeforsikringsloven, Rt. 1995 s. 1515 og RG 1995 s. 325. I tillegg har jeg funnet ­ nokså tilfeldig ­ en håndfull upubliserte herreds-og byrettsavgjørelser. En del av forklaringen på det spede domsmaterialet kan være at loven bare har vært i kraft i ca. 5 år. Erfaringsmessig tar det ca. 1-2 år fra en tvist oppstår til den pådømmes av domstolene. Det gir en viss treghet i systemet. Det beskjedne behovet for juridisk konfliktløsning gjennom domstolene kan også komme av at partene i det praktiske liv stort sett forholder seg slik lovgivningen påbyr. Heller ikke naturskadeforsikringsreglene i FAL 1930 § 81a ­ 8d finnes det noe særlig rettspraksis om. Domstolsavgjørelser om naturskadeloven bør kunne vektlegges ved tolkingen av naturskadeforsikringsloven såfremt avgjørelsene gjelder sammenlignbare forhold, f.eks. om hvordan begrepene «flom», «skred», «storm» m.m. skal forstås, jfr. således dom 28. oktober 1989 (Alta herredsrett) hvor det forutsettes at likelydende naturskadebegrep tolkes likt i de to lovene. Er det tvil om det foreligger naturskade etter lovens § 1 første ledd, eller om betingelsene for nedsettelse eller nektelse av erstatning etter lovens § 1 tredje ledd, er til stede, kan forsikringsselskapet eller den sikrede forelegge spørsmålet for ankenemnda for Statens naturskadefond. Siden ankenemnda er et offentlig organ blir dets avgjørelser å anse som forvaltningsvedtak, jfr. Lovavdelingens uttalelser, Wilhelm Matheson og Geir Woxholth, Juridisk Forlag (1990) s. 75. Ankenemnda har truffet en rekke vedtak om naturskadeforsikringsloven og på enkelte områder er det blitt utviklet en relativt ensartet praksis om hvordan loven er å forstå (forvaltningspraksis). Nedenfor er avgjørelser fra ankenemnda vist til som «ankesak(er)». Forsikringsskadenemnda er et klageorgan opprettet i samarbeid mellom Forbrukerrådet og Norges Forsikringsforbund og behandler «saker vedrørende forståelsen av forsikringsvilkår eller lovgivning som har betydning i konkrete klagesaker». Nemnda har behandlet er rekke forsikringssaker om naturskade, men har avgrenset sitt virkeområde til ikke å gjelde forsikringsforhold som reguleres etter naturskadeloven og naturskadeforsikringsloven. Det finnes derfor intet materiale i nemndas praksis som får direkte betydning for tolkingen av naturskadeforsikringsloven. Det beskjedne domsmaterialet gjør at naturskadeforsikringslovens bestemmelser må tolkes ut fra rettskilder som lovens ordlyd, forvaltningspraksis, forarbeider og reelle hensyn.

Forskrifter

Naturskadeforsikringsloven suppleres av følgende forskrifter: ­ Med hjemmel i lovens § 4 er det gitt forskrift 21. desember 1979 nr. 3420 om instruks for Norsk naturskadepool. ­ Med hjemmel i lovens § 1 er det gitt forskrift 7. oktober 1980 nr. 1 om unntak fra naturskadedekning. ­ Med hjemmel i lovens § 6 er det gitt forskrift 15. desember 1989 nr. 1241 om ikrafttredelse av naturskadeforsikringsloven. ­ Med hjemmel i lovens § 3 er det gitt forskrift 15. desember 1989 nr. 1335 om egenandel og ansvarsgrense ved naturskadeforsikring. ­ Med hjemmel i lovens § 4 a er det gitt forskrift 25. november 1994 nr. 1026 om avgift til Norsk naturskadepool.

§1

1-0Ting i Norge som er forsikret mot brannskade, er også forsikret mot naturskade, dersom skaden på vedkommende ting ikke dekkes av annen forsikring. Med naturskade forstås skade som direkte skyldes naturulykke, så som skred, storm, flom, stormflo, jordskjelv eller vulkanutbrudd. 1-0 Selskapet svarer likevel ikke for naturskade på skog eller avling på rot, varer under transport, motorvogn og tilhenger til bil, luftfartøy, skip og småbåter og ting i disse, fiskeredskap på fartøy eller i sjøen, utstyr i sjøen for produksjon av fisk, fisk i steng, lås eller dam, utstyr for utvinning av olje, gass eller andre naturforekomster på havbunnen. Selskapet svarer heller ikke for naturskade som alene rammer antenner, skilt o.l. Kongen kan bestemme at andre gjenstander helt eller delvis skal unntas fra naturskadeforsikring etter leddet her.

6

1-0 Naturskadeerstatning kan settes ned, eller falle bort når skadens inntreden eller omfang helt eller delvis skyldes svak konstruksjon i forhold til de påkjenninger tingen kan ventes å bli utsatt for, dårlig vedlikehold eller tilsyn, eller når den skadelidte kan lastes for at han ikke forebygget skaden eller hindret dens omfang. Ved avgjørelsen skal det legges vekt på den skadelidtes forutsetninger for å innse hvilke krav som må stilles, hans mulighet for utbedring av mangelen og forholdene ellers. Avkorting skal ikke skje hvis den skadelidte bare er lite å legge til last. 1-0 Er det nedlagt bygge- og deleforbud etter naturskadeloven § 22, gis ikke erstatning for skade på byggverk som siden er oppført på vedkommende område, eller for løsøre som befinner seg i byggverket når skaden er av slik art som vedtaket gjelder. ¤ 1Kommentarer til § 1: 1-0 Lovens § 1 første ledd første setning gir et direkte lovpåbud til alle forsikringsselskaper: Alle forsikringsavtaler som omfatter forsikring av ting mot brannskade skal også omfatte naturskade. Påbudet ble presisert ved en endring av lovens ordlyd i 1994, jfr. endringslov av 24. juni 1994 nr. 40. 1-0 Den lovpålagte naturskadedekning. 1-0 Den lovpålagte naturskadedekning i brannforsikringer er underlagt visse begrensninger. 1-0 «Ting»

1-0 For det første gjelder loven bare for «ting». Med ting menes ethvert fysisk formuesgode, slikt som løsøre og fast eiendom. I realiteten setter begrepet «ting» svært få grenser for hvilke objekter som er underlagt forsikringsdekning etter loven. Begrepet må imidlertid ses i sammenheng med unntaksregelen i § 1 annet ledd. Naturskade på person dekkes heller ikke. Erstatning må her i tilfelle gis i henhold til alminnelige erstatningsrettslige regler. Ut fra disse reglene blir skadevolder først og fremst erstatningsansvarlig der han har utvist uaktsomhet. Som når han har glemt igjen en verktøykasse på hustaket, og den under en storm faller ned og treffer en person. Etter rettspraksis kan en skadevolder ut fra en konkret vurdering også bli pålagt erstatningsansvar dersom han ikke har utvist skyld (det såkalte ulovfestede objektive ansvar). I RG 1981 s. 92 ble en person A sterkt skadet av noen store furutrær som blåste overende som følge av plutselig og ekstrem hvirvelvind. A saksøkte kommunen med påstand om at kommunen hadde utvist uaktsomt ved ikke å ha fått trærne fjernet. Kommunen ble frikjent. Heller ikke As påstand om at kommunen stod ansvarlig på objektivt grunnlag førte frem. 1-0 «i Norge»

1-0 For det annet gjelder loven bare brannforsikring av ting i Norge. Forsikringsselskapene er ikke forpliktet til å integrere naturskadedekning i forsikringsavtaler som gjelder brannskade av ting som befinner seg i utlandet. 1-0 «ikke dekkes av annen forsikring»

1-0 For det tredje er den lovpålagte naturskadedekning i brannforsikringer subsidiær i forhold til annen forsikring. Dersom skaden er dekket av annen type forsikring, er for-sikringsselskapene ikke pliktig til å yte erstatning selv om vedkommende ting også er dekket av en brannforsikring. Videre er forsikringsselskapene ikke pliktig til å yte erstatning for naturskader i de tilfeller hvor det ikke er adgang til å forsikre seg mot skaden ved en alminnelig forsikringsordning. Eksempler på dette kan være skader på jord, avling, vei o.l. I disse tilfelle vil allikevel skadelidte normalt kunne påregne erstatning etter naturskadeloven, jfr. denne lovs § 1 nr. 1. 1-0 «naturskade»

1-0 Og for det fjerde gjelder den lovpålagte naturskadedekning bare «naturskade» slik loven definere dette begrepet. Vi skal i det følgende se nærmere på lovens naturskade-begrep. Naturskade 1-0 I lovens § 1 første ledd annen setning er det gitt en definisjon av begrepet naturskade, «...skade som direkte skyldes naturulykke,...». Definisjonen er supplert med eksemplifisering, «...så som skred, storm, flom, stormflo, jordskjelv eller vulkanutbrudd» 1-0 Etter lovens ordlyd må skadeårsaken ha karakter av ulykke. Dette uttrykket er valgt for å fastslå at ikke all skade som oppstår ved naturkreftenes innvirkning omfattes av loven. Skadeårsaken må ha karakter av plutselig/uforutsigbar hendelse («ulykke»). I ordet naturulykke må det også ligge et krav til at skaden skal ha et visst omfang, jfr. Innstillingen s. 50. I RG 1995 s. 325 ble det fastslått at når et hus ble totalskadd og ubeboelig, var det stor nok skade til at det hele kunne karakteriseres som naturskade.

7

1-0 Skade som ikke kan karakteriseres som ulykke er f.eks. skade som oppstår ved at elver i tidens løp graver bort en del av eiendommen, skade forårsaket av frost, tele, tørke, nedbør og snøtyngde, og skade som skyldes angrep av dyr, insekt, bakterier, sopp o.l. Selv om disse skadene skulle inntre plutselig/uforutsett og få et ekstraordinært omfang (og dermed fremtre som en ulykke), vil de uansett falle utenfor de kategorier naturhendelser loven omfatter. 1-0 Forsikringsselskapene og ankenemnda har i sin praksis krevd at skaden skal være en direkte følge av naturulykken. Ved storm vil det først og fremst si at det skal være vinden som gir skaden. Mer indirekte skader dekkes ikke. Dette er skader som når en båt gjør skade på en kai, regnvann/snø blåser inn gjennom ventil og volder vannskade, eller varer i en fryser blir ødelagt som følge av strømbrudd. Regelverket har allikevel blitt tolket slik at treffskader erstattes. Som treffskader regnes f.eks. at trær i en storm (uforsikret) blåser ned og skader en bygning. Det samme gjelder hvis en gjenstand som ligger utendørs, blåser av sted og gjør skade på brannforsikrede ting. 1-0 En skade kan skyldes menneskelige forhold, eller en kombinasjon av menneskelige forhold og naturkreftene. Et eksempel finnes i dommen i RG 1979 s. 652: Vegvesenet hadde bygget om en bro på en slik måte at retten fant at strømforholdene i elva i vesentlig grad var blitt endret i ugunstig retning. Under en flom i forbindelse med ekstrem nedbør ble en eiendom som lå nedenfor broen skadet og Vegvesenet ble kjent ansvarlig for 3/4 av skaden, mens den siste 1/4 ble ansett forårsaket ved naturskade. I dommen i RG 1984 s. 386 ble menneskelige forhold ansett som eneste årsak til skaden: A skulle drenere et jordstykke som skulle nyttes til grønnsaksdyrking, og var kommet så langt med arbeidet at hovedgrøften var gravet, mens drensrørene ennå ikke var lagt, da det en dag brøt løs et uvær med usedvanlig store nedbørsmengder. Regnvannet som fulgte den oppgravde grøften flommet over veien og påførte en naboeiendom skade i form av vannskader og jord og grus som trengte inn i kontor og lagerrom. Nedbørsforholdene var ikke av den karakter at de kunne betegnes som naturskade og A ble kjent ansvarlig for skadene i medhold av bestemmelsen i vassdragslovens § 115. 1-0 Til lovens naturskade-definisjon er det gitt en oppramsing av de katagorier naturulykker loven omfatter. Oppramsingen er uttømmende. Således ble det i dom av 28. oktober 1989 (Alta herredsrett) antatt at permafrostskader ikke berettiger erstatning. 1-0 Definisjonen av «naturskade» samsvarer for øvrig med naturskadeloven § 4 første ledd, med den forskjell at sekkeuttrykket «og noe lignende» i naturskadeloven er fjernet for å få en klar avgrensning av forsikringsdekningen. De ulike kategorier naturskade 1-0 1. Skred 1-0 I en dom av Alta herredsrett av 28. oktober 1989 er sked definert som «masser [som] settes i bevegelse på grunn av ytre og uforutsette begivenheter». 1-0 Et skred kan bestå av jord, leire, stein, is, snø m.v. Skredet kan både finne sted over jordens overflate og under, jfr. RG 1995 s. 325 hvor underjordisk erosjon ble ansett for å være skred i lovens forstand. Det er ingen definert minstegrense, slik at steinsprang og blokkefall regnes med. 1-0 Mange av de skredulykkene som inntreffer er utløst av menneskelig aktivitet. I gjennomsnitt innmeldes det mellom 50 og 100 skredskader til Norsk naturskadepool hvert år. 1-0 Telepress, leirsig og jordtrykk på murer, utrasing i byggegruber og grøfter omfattes ikke av skred-begrepet. 1-0 Når masser som er anlagt av mennesker raser ut, f.eks. en veifylling, anses ikke dette som skred ved naturulykke. Om en slik utrasing derimot setter i gang noe større, hvor også andre masser som ikke er opplagt av mennesker eller maskiner raser ut, vil dette kunne være en skredskade i naturskadeforsikringslovens forstand. 1-0 Dersom et forsikringsselskap får melding om at det er utløst et skred eller at det er overhengende fare for at skred skal utløses med påfølgende fare for skade på brann-forsikret objekt, må selskapet klarlegge om dette er en situasjon som faller inn under skredulykke-begrepet. Ved større skader må det umiddelbart tas kontakt med sakkyndige for å undersøke hva som kan gjøres for å sikre og eventuelt redde brannforsikrede verdier. Som sakkyndig i slike sammenhenger velges velrenommerte firmaer innen geoteknikk/geologi. Ved usikkerhet bør eventuelt Norges Geotekniske Institutt kontaktes. 1-0 2. Storm 1-0Den generelle grense for erstatningsmessig stormskade er vindstyrke på 20,8 m/s (meter pr. sekund), som tilsvarer 41 knop eller 75 km pr. time. Etter Beauforts vindskala er denne vindstyrken definert som liten storm. 1-0 Som eksempel på dekningsmessig stormskade kan nevnes de ødeleggelser som ble forårsaket av orkanen på Nordvestlandet nyttårsdagen 1992. Vindstyrken ble her målt til ca. 60 m/s i kastene. Til sammenligning ble vindstyrken til orkanen «Andrew» som rammet Florida 24. august 1992 målt til 90 m/s.

8

1-0 Dersom det har skjedd en vindskade, vil det alltid by på problemer å kartlegge vindstyrken i skadeøyeblikket. Ofte må man på grunnlag av skadens omfang etterpå avgjøre hvor sterk vinden kan ha vært. Vi har få målestasjoner for vindstyrke, og lokale topografiske forhold kan lett endre vindstyrkene. Det sikreste er å få opplysninger fra en målestasjon om generell vindstyrke i området, for deretter å vurdere den meldte skade mot andre skader i området og topografien der skaden har inntruffet. 1-0 3. Flom 1-0Det er flom når bekker, elver og innsjøer (vassdrag) oversvømmes, dvs. går over sine bredder (sitt naturlige tverrsnitt) og som følge av det gjør skade. 1-0 Det er nødvendig at vannføringen er uvanlig stor for at tilstanden skal kunne betegnes som flom ved naturulykke. 1-0 Ved flom er det karakteristisk at vannet er eller har vært i bevegelse. Vann som bare samler seg i fordypninger i terrenget etter nedbør, gir ikke en flomsituasjon. 1-0 Når et vassdrag oversvømmer sitt naturlige tverrsnitt og flommer utover, kan det dannes «villbekker» i skrånende terreng. Slike skader dekkes som flom fordi vannet opprinnelig kommer fra et vassdrag. 1-0 Det er derimot ikke å betrakte som en flom dersom store vannmengder strømmer i skrånende terreng og dermed volder skade. Vannet skal ha sin opprinnelse fra et vassdrag. 1-0 Veigrøfter og stikkrenner går ofte helt eller delvis tette på grunn av kvister og annen tilgroing, og fordi rister foran inntak ikke blir renset opp. Når disse tilstoppede løpene går fulle og over sine bredder ved sterk nedbør, skyldes den skade som vannet forårsaker ikke direkte naturulykke. Slike grøfter kan ikke sies å være vassdrag. Dette er derfor ikke skader som kan belastes forsikringsselskapene som naturskader. 1-0 De samme problemene oppstår i vassdrag ved tette eller for dårlig dimensjonerte rør (kulverter), bekkelukkinger, ved fangrister, gjennomføringer i vei o.l. Årsaken til at det i mange av disse tilfellene oppstår skader er ikke den store vannføringen, men menneskers «dårskap» ved mangler ved dimensjonering, vedlikehold, opprenskning o.l. Slike skader faller også utenfor flom-begrepet. 1-0 Mange forsikringsselskaper dekker nå skade ved vann som trenger inn i bygningen gjennom ledninger og over terrenget. Det er derfor ikke sannsynlig at de skadelidte blir stående uten forsikringsdekning selv om dekningen etter naturskadeforsikringsloven er begrenset. 1-0 Skade ved «isgang» dekkes ikke av naturskadeforsikringen. Naturskadeforsikringen gjelder imidlertid dersom isgang fører til at vannstanden stiger fordi det dannes en «ispropp» og dette fører til flom. 1-0 Unntatt fra forsikringsdekning er også de situasjoner hvor vassdraget etter hvert bunnfryser slik at det effektive tverrsnittet bli minimalt (såkalt «kjørving»). 1-0 4. Stormflo 1-0Stormflo oppstår ved sterk pålandsvind som presser sjøen innover mot land slik at bølgeslagene gjør skade eller det blir oversvømmelse. 1-0 Det er ikke en forutsetning for erstatning at det blåser storm i det området som blir utsatt for stormflo. Stormen kan være langt unna. 1-0 Det typiske ved en stormflosituasjon er at vannstanden er betydelig over springflomålet. En slik situasjon vil ikke inntreffe jevnlig. 1-0 Springflo kan inntreffe flere ganger årlig (oftest i perioden oktober ­ januar), og er ikke stormflo. 1-0 I vurderingen av om det foreligger en stormflosituasjon vil opplysninger kunne innhentes hos det lokale havnevesen eller fra Statens Kartverk/Sjøkartverket. Målinger fra mange år tilbake er nødvendig for sammenligning. 1-0 Selv om det foreligger en stormflo, vil det være skader som ikke erstattes. Båter i fortøyning vil kunne gjøre skade ved at den «slår» mot kai eller brygge. Dette anses som en indirekte skade, ikke skade direkte forvoldt ved naturulykke. 1-0 5. Jordskjelv 1-0I tidsrommet fra 1980 og ut 1988 har Norsk naturskadepool registrert litt over 200 skader som av forsikringstakerne er innmeldt som jordskjelv. For alle skadene er forsikringsdekning avslått, idet det i perioden ikke har vært jordskjelv av slik styrke at skader skulle oppstå. 1-0 Jordskjelv er rystelser i jorden som skyldes plutselige utløsninger av spenninger i jordskorpen. Stedet hvor utløsningen skjer kalles hyposentrum, mens punktet på jordoverflaten rett over hyposenteret kalles episenteret. 1-0 Ved jordskjelv oppstår elastiske svingninger i jordskorpen. Disse svingningene blir svakere ved økende avstand til senteret. Ved jordskjelv på havbunnen kan det i tillegg oppstå flodbølger. 1-0 Det foreligger to forskjellige skalaer for registrering av jordskjelv:

9

1-0

Mercallis skala.

1-0Denne registreringsmetoden angir jordskjelvets virkninger i form av en skala fra 1 til 12. Det registreres ved at man går ut i terrenget og observerer hvilke skader som har oppstått, for så å plassere skadeomfanget på den beskrivende skalaen. 1-0 Richters skala.

1-0Registreringen skjer her ved instrumentmåling (seismograf) av energien i et utløst skjelv. Målingene kan omregnes til Mercallis skala. 1-0 Det sterkeste jordskjelvet som er registrert i Norge i dette århundret er et jordskjelv i Oslo-området i 1904. Jordskjelvet ble målt til styrke 6 på Richters skala og styrke 7 på Mercallis skala (lette skader på bygning, innbo og glass, samt at skorsteiner ble ødelagt). Ellers har Norge vært lite plaget av jordskjelv. Vanligvis registreres det små rystelser på strekningen Stavanger-Ålesund og Lofoten-Tromsø. Også i Finnmark har det forekommet mindre jordskjelv. 1-0 For å kunne kreve erstatning etter naturskadeforsikringsloven må rystelsene overstige et minste nivå for at de entydig skal kunne tilskrives jordskjelvet. Minste krav bør være at nabolaget har hatt mer enn en skade, at skjelvets beregnede styrke på skadestedet må ligge innenfor det området på den aktuelle skalaen som skal kunne utløse skade på byggverk, og at skaden består i mer enn at latente spenninger i konstruksjoner som på forhånd er svake utløser skader. 1-0 En katastrofepreget skade som påvirker bærende konstruksjoner, og som gir seg utslag ved mer enn småsprekker som kan repareres ved uthugging og pussing, eller enkel liming av en sprekk i takpapp o.l. bør være et minstekrav for at man skal kunne si at skaden «direkte skyldes naturulykke så som...jordskjelv» 1-0 6. Vulkanutbrudd 1-0Her har vi ingen erfaring. Det er imidlertid ikke utelukket at vi kan komme til å oppleve slike skader, da Spitsbergen er en del av Norge, og det er en del vulkansk aktivitet der. 1-0 Objekter unntatt fra loven

1-0Unntakene i bestemmelsens § 1 annet ledd er gjort for å unngå dobbeltforsikring. Disse forsikringsobjektene vil ved ordinære forsikringsformer normalt allerede være sikret mot den praktiske naturskaderisiko. 1-0 Enkelte av de objektene loven gir unntak for egner seg heller ikke for brannforsikring fordi det ikke foreligger risiko for brann, f.eks. skader på naturforekomster på havbunnen. 1-0 Listen med unntak i § 1 annet ledd ble utvidet ved endringslov 25. mars 1994 nr. 7 som ledd i en harmonisering med naturskadeloven. 1-0 I henhold til lovens § 1 annet ledd i.f. kan Kongen bestemme at også andre gjenstander helt eller delvis skal unntas fra naturskadeforsikring. Dette er gjort i forskrift 7. oktober 1980 nr. 1 om unntak fra naturskadedekning etter forsikringsavtaleloven § 81 A første jfr. annet ledd for ting som befinner seg i skip eller småbåter. Forskriften har imidlertid et innhold som er nærmest identisk med den lovtilføyelse som ble foretatt i 1994 som ledd i harmoniseringen med naturskadeloven. Forskriften kunne derfor med fordel ha vært opphevet. 0.0 Avkorting i erstatningsutbetalingene

1-0Det rettslige grunnlag for nedsettelse eller bortfall av erstatningen, såkalt avkorting, er lovens § 1 tredje ledd. 1-0 Med denne rettslige basis har forsikringsselskapene og ankenemnda for Statens naturskadefond foretatt omfattende avkortinger i alle typer brannforsikringer. Det er ikke uvanlig med avkorting opptil 40-50 % av erstatningsutbetalingene, jfr. Ot. prp nr. 31 (1993-94) s. 7. Etter orkanskaden i 1992 utgjorde avkortingsbeløpene ca. 50 mill. kroner. Til sammenligning var den totale utbetaling etter orkankatastrofen ca. 1,2 milliarder kroner. 1-0 I det følgende skal vi se nærmere på de vilkår som må være oppfylt for at forsik-ringsselskapene kan sette ned eller unnlate helt erstatning, jfr. lovens § 1 tredje ledd. 1-0 «Naturskadeerstatning» ...

1-0For at avkorting overhodet skal komme på tale må forsikringstakeren ha rett til naturskadeerstatning. Har han ikke det, er det jo intet å avkorte i. 1-0 Vilkårene for å få naturskadeerstatning fremkommer av lovens § 1 første og annet ledd. I hovedsak må tre vilkår være oppfylt. Det må foreligge en brannforsikret tingskade som direkte skyldes naturulykke, og som ikke erstattes etter naturskadeloven av 1994 eller annen forsikringsordning.

10

1-0

...«kan» settes ned, eller falle bort...

1-0Gjennom passusen «kan» avgjør lovteksten både kompetanse- og pliktspørsmålet. Forsikringsselskapene er kompetente og har frihet til å sette ned erstatningen. 1-0 Spesielt viktig er det siste; selskapene er ikke rettslig forpliktet til å foreta avkorting, jfr. Ot. prp. nr. 31 (1993-94) s. 13. Har forsikringstakeren utvist uaktsomhet ­ og i hvert fall uaktsomhet av grovere art ­ må det imidlertid antas at lovens preventive hensyn taler sterkt for at selskapene avkorter, Ot. prp. nr. 46 (1978-79) s. 33. 1-0 ...kan settes «ned, eller falle bort»...

1-0Lovens reduksjonsregel åpner for en skjønnsmessig vurdering. I denne vurderingen står forsikringsselskapene fritt innenfor den ramme lov/forskrift trekker opp. 1-0 En hovedlinje i avkortingsutmålingen har vært å skape rimelig forhold mellom avkortingens størrelse og graden av svak konstruksjon, dårlig vedlikehold o.l., samt skyld hos forsikringstakeren. 1-0 ...når skadens « inntreden eller omfang» ...skyldes

1-0Forutsetningen for avkorting er at skadens omfang eller inntreden helt eller delvis skyldes svak konstruksjon, dårlig vedlikehold eller tilsyn o.l. 1-0 Loven stiller her et krav om samvirkende skadeårsaker ­ to nødvendige betingelser for et skaderesultat. Den svake konstruksjonen (dårlige vedlikeholdet, stellet m.m.) må enten ha startet skadeforløpet eller ha gitt det dets omfang. Hvor sterkt konstruksjonsfeilen skal ha innvirket, tar forarbeidene ikke stilling til. I utgangspunktet må «hovedårsakslæren» legges til grunn; konstruksjonsfeilen må ikke ha hatt lite å si eller vært uvesentlig for resultatet. 1-0 Dette må bety at dersom naturulykken uansett ville ha forvoldt skaden, skal avkorting ikke foretas (konkurrerende skadeårsaker). Med de enorme naturkrefter som herjet Nordvestlandet i 1991/92 er det grunn til å tro at dette var tilfellet for mange skadelidte. I ankesak nr. 339/92 ble lignende argumenter anført av forsikringstakeren, men forgjeves. 1-0 ...«svak konstruksjon, dårlig vedlikehold eller tilsyn»......

1-0Når det gjelder hva som er svak konstruksjon, dårlig vedlikehold eller tilsyn er loven og forarbeidene meget sparsomme i sine uttalelser. 1-0 Til en viss grad vil annen lovgivning kunne gi veiledning, f.eks. finnes det omfattende og detaljerte bestemmelser i byggeforskriften av 27. mai 1987 nr. 458 om krav til bygningers konstruksjon (materialvalg, - tykkelse og sammensetning m.m.) Forsikringsselskapene og ankenemnda syntes også å følge dette regelverket. 1-0 Ved tolkingen er det viktig å ikke miste «feste» til selve ordlyden, og den skranke den representerer. «Konstruksjonsfeil» i naturskadeforsikringslovens forstand omfatter bare forhold som etter en naturlig og normal språkforståelse kan sies å være en feil ved konstruksjonen. I ankesak nr. 333/92 ble det at den brannforsikrede tingen var utsatt plassert, likestillet med svak konstruksjon. Dette er neppe forenlig med ordlyden, jfr Ot. prp. nr. 46 (197879) s. 33 og Rt. 1995 s. 1515. 1-0 Forsikringsselskapene og ankenemnda han ansett begrepet «svak konstruksjon» for å omfatte mangelfull utførelse (ankesak nr. 15/82), svakhet i materialer (ankesak nr. 135/82), bygg under oppføring som ikke er tilstrekkelig sikret (ankesak nr. 9/80) og uoverensstemmelse med bygningslovgivningens krav, jfr. Håndbok i naturskadeforsikring s. 65. 1-0 Ved vurderingen av svak konstruksjon må skadetidspunktet legges til grunn, jfr. ankesak nr. 163/82. Det betyr at dersom konstruksjonen var forsvarlig da bygget ble oppført, kan avkorting allikevel foretas dersom bygningens tilstand senere blir uforsvarlig. Fra denne hovedregelen åpner lovforarbeidene for et skjønnsmessig unntak: «var konstruksjonen ansett som forsvarlig på oppføringstiden, og kunne den ikke utbedres uten ved omfattende bygningsmessige arbeider, kan det etter forholdene være rimelig å sette mangelen ut av betraktning», jfr. Innstillingen s. 56. I rimelighetsvurderingen må forsikringsselskapene stå fritt innenfor den rammen lov og forarbeider trekker opp, men at selskapene er forpliktet til å forta en slik vurdering kommer frem når det poengteres at «ved anvendelsen av bestemmelsen må man...vise rimelighet» (min utheving), jfr. Innstillingen s. 56. Momenter i rimelighetsvurderingen vil være skadelidtes muligheter til å utbedre mangelen, vedkommendes økonomiske evne og forutsetninger for å innse hvilke krav som bør stilles til konstruksjonen. 1-0 Avslag eller reduksjon på grunn av mangelfullt vedlikehold eller tilsyn kan bare gjennomføres når dette har ført til at skaden har oppstått eller fått et større omfang. Det er således ikke adgang til å gjøre et generelt aldersfradrag. 1-0 ...«skadelidte kan lastes for at han ikke forebygget skaden eller hindret dens omfang»

11

1-0Avslutningsvis hjemler lovens § 1 tredje ledd rett til avkorting når skadelidte kan bebreides for at han ikke forebygget skaden eller hindret dens omfang. Fradrag i henhold til denne passusen kan være aktuelt når skadelidte ikke har bragt verdier bort fra det området som er eller ventes å bli rammet av en naturulykke. 1-0 Avkorting på objektivt/subjektivt grunnlag

1-0Tradisjonelt har man skilt mellom avkorting på objektivt og subjektivt grunnlag. 1-0 Dersom forsikringsselskapet avkorter på objektivt grunnlag innebærer det at det ikke tas hensyn til at forsikringstakeren ikke har noen skyld i de forhold som medfører reduksjon i erstatningen. Forsikringstakeren har f.eks. kjøpt et nytt hus fra en profesjonell entreprenør og er uvitende om konstruksjonsfeil ved huset. 1-0 At det avkortes på objektivt grunnlag betyr også at det ikke tas hensyn til andre forhold hos forsikringstakeren som gjør det vanskelig eller umulig for ham å rette det mangelfulle. Det kan f.eks. hende at husets dårlige tilstand skyldes manglende betalingsevne, sykdom eller rett og slett mangelfull innsikt i de krav som stilles til bygninger o.l. 1-0 Avkortes det på subjektivt grunnlag betyr det at reduksjon i erstatningen begrunnes i en eller annen forsømmelse fra forsikringstakeren. Forsikringstakeren har f.eks. bygd sitt hus helt ned til elvekanten til tross for at han vet at området er utsatt for flom, jfr. ankesak nr. 176/90 og Rt. 1995 s. 1515. 1-0 Leser man lovens § 1 tredje ledd første setning ordrett fremkommer regelen om den objektive avkorting av setningen «Naturskadeerstatning kan settes ned, eller falle bort når skadens inntreden eller omfang helt eller delvis skyldes svak konstruksjon, dårlig vedlikehold eller tilsyn,...«, mens regelen om den subjektive avkorting følger av formuleringen «eller når den skadelidte kan lastes for at han ikke forebygget skaden eller hindret dens omfang». 1-0 I den juridiske litteraturen har det vært nokså livlig diskutert hvorvidt forsikringsselskapene er berettiget til å avkorte erstatningen ved svak konstruksjon, dårlig vedlikehold eller tilsyn på et rent objektivt grunnlag, dvs. at avkortingen kan foretas selv om sikrede ikke kan bebreides. 1-0 Forsikringsselskapene og ankenemnda har gjennom flere år fulgt den praksis at erstatningen kan avkortes selv om sikrede ikke har ansvar for den svake konstruksjonen, det dårlige vedlikeholdet eller tilsynet, jfr. Håndbok i naturskadeforsikring s. 11. Bakgrunnen for denne praksis er uttalelser i lovens forarbeider om at avkortingsreglene har til formål å skjerpe forsikringstakerens aktsomhet, noe rent objektive ansvarsregler til en viss grad kan gjøre, jfr. Innstillingen s. 55. Forsikringsselskapenes praksis har også vært begrunnet med ønsket om et ensartet og enkelt skadeoppgjør. Den objektive avkortingens størrelse ligger normalt på inntil 10 % for skader som utgjør mer enn kr. 20.000,-, jfr. Ot. prp. nr. 31 (1993-94) s. 7. 1-0 Fra enkelte hold har det vært hevdet at objektiv avkorting ikke er i samsvar med loven og dens forarbeider, jfr. Vidar Sinding, Nordisk Forsikringstidsskrift 1/1994. 1-0 For å for klarhet i rettstilstanden besluttet lovgiveren å gi en presiserende tilføyelse til § 1 tredje ledd ved en endringslov av 27. mai 1994 nr. 12: «Ved avgjørelsen skal det legges vekt på den skadelidtes forutsetninger for å innse hvilke krav som må stilles, hans mulighet for utbedring av mangelen og forholdene ellers», jfr. lovens § 1 tredje ledd annet setning. 1-0 Denne bestemmelsen fastslår at ved avgjørelsen av om avkorting kan skje pga. svak konstruksjon, dårlig vedlikehold o.l., skal det tas hensyn til subjektive forhold hos den skadelidte. 1-0 ...«skadelidtes forutsetninger»...

1-0De fleste forsikringstakere har som oftest små forutsetninger for å vite hvilke krav som stilles til bygninger o.l. Det har dels sammenheng med at forsikringstakeren normalt mangler fagkunnskap, og dels at de fleste forsikringstakere kjøper hus enten som ferdighus eller overlater husbyggingen til fagfolk. Uansett om hus kjøpes ferdig eller bygges av profesjonell boligbygger, vil forsikringstakeren normalt være i den tro at huset er, eller bygges, i samsvar med krav i lov og forskrift. Er så tilfelle, bør forsikringsselskapene ikke avkorte i erstatningsutbetalingene og under enhver omstendighet ikke gjennomføre full avkorting. 1-0 Er derimot skadelidte selv fagmann slik at han kan bedømme byggekonstruksjon, materialvalg, utførelse o.l., eller har han på en eller annen måte fått kunnskap om den svake konstruksjonen, f.eks. fra den tidligere eieren, er det ingen grunn til å beskytte ham. Her vil skadelidtes subjektive forhold ikke hindre avkorting. 1-0 ...«hans mulighet for utbedring»...

1-0Ved denne passusen gis det rom for å ta hensyn til skadelidtes svake økonomi og sykdom som årsak til at mangelen ikke er utbedret. Også andre forhold som reduserer hans mulighet for utbedring kan vektlegges, f.eks. at huseieren har overlatt vedlikeholdet til andre. 1-0

12

1-0 ...«og forholdene ellers». 1-0Ved avkortingsvurderingen skal det også legges vekt på «forholdene ellers», jfr. lovens § 1 tredje ledd annet punktum i.f. Et eksempel på dette kan være at forsikringsselskapet har unnlatt å informere om muligheten for avkorting til tross for at selskapet hadde kjennskap til naturskaderisikoen, jfr. Rt. 1995 s. 1515. Ved å bruk begrepet «og forholdene ellers» har lovgiver bestemt at oppregningen av relevante skjønnsmomenter ikke er uttømmende angitt. Det er praktisk, man kan ikke på forhånd alltid forutse hvilke omstendigheter som bør få betydning. 1-0 Kommentarene til § 1 tredje ledd annen setning viser at dersom de forhold som begrunner avkortingen, normalt konstruksjonsfeil, dårlig vedlikehold og tilsyn, har sin årsak i forsikringstakerens dårlige økonomi, sykdom eller manglende kunnskap om bygningsmessige krav, skal dette tas med i vurderingen av om avkorting kan skje, og eventuelt hvor meget som kan avkortes. 1-0 ...«lite å legge til last»...

1-0Ved lovendring 27. mai 1994 nr. 12 ble det også gitt en ny § 1 tredje setning i tredje ledd; «Avkorting skal ikke skje hvis den skadelidte bare er lite å legge til last». 1-0 Regelen er kategorisk utformet, og må tolkes slik: Det er overhodet ikke adgang til å avkorte når skadelidte bare er lite å bebreide. Det er ikke tilstrekkelig at svak konstruksjon m.m. foreligger rent faktisk, og at skadelidte hadde mulighet til å utbedre mangelen eller forutsetninger for å innse hvilke krav som stilles. For at avkorting kan gjennomføres må skadelidte i tillegg være å laste for konstruksjonsfeilen, det dårlige vedlikeholdet eller for at dette ikke er utbedret. 1-0 Ikke en hvilken som helst uaktsomhet fra skadelidtes side kan forsikringsselskapene ta hensyn til. Den må være av kvalifisert art, jfr. passusen «ikke lite å legge til last». Småforsømmelser må det altså ses bort fra. 1-0 Når man har regler som berettiger selskapene til avkorting ved forsømmelser, samtidig som man har regler som fritar for avkorting for den som ikke har gjort feil, er det viktig å få trukket opp en så nøyaktig grense som mulig mellom det aktsomme og det uaktsomme. 1-0 Om forsikringstakeren har handlet uaktsomt må bero på om forsikringstakeren har satt seg ut over de krav til forsiktighet og omtanke som det er grunn til å stille. Vurderingen må bli utpreget skjønnsmessig. 1-0 Regelen om at det skal tas hensyn til den skyld skadelidte har utvist, stemmer for øvrig godt med alminnelige erstatningsrettslige prinsipper. Nedsettelse eller bortfall av erstatning på grunn av skadelidtes medvirkning er i utgangspunktet avhengig av at den skadelidte «har medvirket til skaden ved egen skyld», jfr. skadeserstatningslovens § 5-1 nr. 1. Tilsvarende gjelder i den alminnelige forsikringsrett, jfr. FAL 1989 § 4-8. 1-0 Regelen om at avkorting forutsetter at skadelidte ikke er lite å legge til last, må også gjelde for avkorting med hjemmel i passusen «eller når den skadelidte kan lastes for at han ikke forebygget skaden eller hindret dens omfang». 1-0 I forbindelse med ovennevnte lovendringen uttrykte lovgiver at hensikten med denne utelukkende var å presisere allerede gjeldende rett. Det ble i den sammenheng bl.a. vist til visse uttalelser i lovens forarbeider. Jeg er enig at lovtilføyelsen ikke innebærer noen realitetsendring av gjeldende rett. Endringen har derimot innebåret at forsikringsselskapene og ankenemnda har måttet endre sin praksis. 1-0 For øvrig svarer § 1 tredje langt på vei til naturskadeloven § 11 annet ledd nr. 3. En viktig presisering må gjøres her: Det er gal lovanvendelse å supplere naturskadeforsik-ringslovens avkortingsregler med de tilsvarende reglene i naturskadeloven. Dette fordi naturskadelovens avkortingsregler går lengere enn naturskadeforsikringslovens uttømmende regulering av forsikringstakerens avkortingsansvar. Naturskadeforsikringsloven hjemler ingen avkorting ved utsatt plassering eller gjentatt skade slik naturskadelovens § 11 annet ledd nr. 3 litra a og c gjør, jfr. Ot. prp. nr. 46 (1978-79) s. 33 og Rt. 1995 s. 1515. På den annen side er det ikke utelukket at disse forhold kan komme inn i aktsomhetsvurderingen, jfr. setningen «kan lastes for at han ikke forebygget skaden eller hindret dens omfang». 1-0 Regress

1-0Som nevnt ovenfor forutsetter loven at avkorting bare kan gjennomføres når forsikringstakeren har utvist uaktsomhet. Det vil redusere forsikringstakerens muligheter for å velte avkortingstapet over på andre. Han er jo selv skyld i de mangelfulle forholdene. 1-0 Man kan imidlertid ikke utelukke at forsikringstakeren kan kreve hele eller deler av avkortingsbeløpet (søke regress) hos den eller de som egentlig står ansvar for feilen eller har medvirket til at den oppstod. 1-0 I RG 1987 s. 640 er det referert en dom som gjaldt en kommune som hadde planlagt et boligfelt. Etter at bebyggelsen var reist og innflytting hadde skjedd viste det seg at boligfeltet lå sterkt utsatt til for snøskred. I 1980 løsnet et stort snøskred som fortsatte helt ned i boligfeltet og raserte en av boligene. De 12 boligene som til da var bygget måtte fraflyttes og Statens naturskadefond og kommunen påtok seg å dekke 90 % av de takster som ble

13

avholdt etter naturskadeloven. Huseierne gikk til sak mot kommunen for å få dekket de resterende 10 % og annet økonomisk tap de hadde lidt. Kommunen ble ansett erstatningsansvarlig for huseiernes økonomiske tap idet kommunen hadde utvist uforsvarlig forsømmelighet ved ikke å få rasfaren nærmere utredet under planleggingen av boligfeltet. 1-0 Forsikringstakerens regressadgang ved avkortinger etter naturskadeloven er for øvrig omtalt i RG 1987 s. 308 og RG 1986 s. 1039. Selv om alle disse domstolsavgjørelsene gjelder avkortinger etter naturskadeloven, må man anta at tilsvarende gjelder for avkortinger etter naturskadeforsikringsloven. 1-0 Regress kan også være aktuelt for forsikringsselskapene f.eks. ved utbetaling av naturskadeerstatning for skader i skredfarlige områder hvor det viser seg at kommunen har tillatt bygging. 1-0 Bygge- og deleforbud 1-0Videre er det bestemt i § 1 fjerde ledd at det på områder med bygge- og deleforbud ikke gis erstatning for skader på byggverk som senere er oppført på dette området eller for løsøre i slikt bygg, jfr. naturskadelovens § 22. 1-0 § 1 fjerde ledd ble omformulert ved lovendring 25. mars 1994 nr. 7.

1-0Forarbeidene til § 1 er Innstillingen av april 1959 s. 55-56, Ot. prp. nr. 46 (1978-79) s. 11-14 og 32-33, Ot. prp. nr. 49 (1988-89) s. 161-162, Ot. prp. nr. 12 (1993-94) s. 25-26 og 30-31, Ot. prp. nr. 31 (1993-94) s. 3-14, Innst. O. nr. 31 (1993-94) s. 1-3, Ot. prp. nr. 70 (1993-94) s. 19-23. 1-0 Bestemmelsen ble endret ved lov 25. mars 1994 nr. 7, lov 27. mai 1994 nr. 12 og lov 24. juni 1994 nr. 40. 1-0 I litteraturen er den behandlet av Thor Bryn og Ole Hope i Naturskadeforsikring s. 51-61, Skadeutvalget i Norsk Naturskadepool i Håndbok i naturskadeforsikring 1990 s. 1-40, Vidar Sinding i Nordisk Forsikringstidsskrift 1/1994, Erling Rikheim i Nordisk Forsikringstidsskrift 2/1994, Hans J. Bull i Karnov, Norsk Kommentert Lovsamling s. 2556-2557 (1994) og Karnov, Ajourføringshefte, 1/1995 s. 92-93 og Andreas Arntzen i Forsikringsrett s. 368-382. 1-0 Etter § 1 gjelder forskrift 7. oktober 1980 nr. 1 om unntak fra naturskadedekning. 1-0 Domseksempler: Rt. 1995 s. 1515, RG 1995 s. 325 og dom av 28. oktober 1989 fra Alta herredsrett (upublisert). 1-0 Ankesaker: 181/88 (skred), 123/87 (stormflo), 176/90 (flom), 326/92 (storm), 163/82 (bedømmelsestidspunkt for svak konstruksjon), 15/82 (avkorting-mangelfull utførelse), 135/82 (avkorting-svakhet i materialer), 9 /80 (avkorting-bygg under oppføring), 7/80 (avkorting-beliggenhet og planløsing).

§2

2-0 Er det tvil om det foreligger naturskade etter § 1 første ledd eller om betingelsene for nedsettelse eller nektelse av erstatning etter § 1 tredje ledd, er til stede, kan forsikringsselskapet eller den sikrede forelegge spørsmålet for ankenemnda for Statens naturskadefond etter reglene i naturskadeloven §§ 18 og 19. Selskapet skal underrette sikrede om hans rett etter bestemmelsen her. Ankenemndas vedtak kan ikke påklages. 2-0 Hvis forsikringsselskapet ved behandlingen av en skadesak finner at et område er særlig utsatt for skred eller annen naturskade, jf. naturskadeloven § 20, skal det snarest underrette vedkommende kommune om dette. ¤ 3Kommentarer til § 2: 3-0 Etter lovens § 2 første ledd kan spørsmål om det foreligger naturskade etter lovens § 1 første ledd, eller om betingelsene for nedsettelse eller nektelse av erstatning etter lovens § 1 tredje ledd er til stede, av sikrede eller forsikringsselskapene forelegges ankenemnda for Statens naturskadefond. 3-0 Dette er en nemnd på fem personer som oppnevnes av Kongen. Formannen og varaformannen skal oppfylle kravene for å være høyesterettsdommere. For arbeidet i nemnda gjelder forvaltningslovens regler, jfr. Wilhelm Matheson og Geir Woxholth i Lovavdelingens uttalelser s. 75 (Juridisk Forlag 1990). 3-0 Dersom sikrede ønsker å forelegge saken for ankenemnda må erklæring om dette være sendt til forsikringsselskapet innen tre uker fra sikrede mottok avgjørelsen. Forsik-ringsselskapet kan da enten endre sin beslutning eller sende saken til ankenemnda med sin og den sikredes uttalelse. Det fremgår ikke av bestemmelsen hvilken virkning unnlatt varsel om ankeadgang vil ha. Formodentlig må virkningen bli at sikrede ikke har miste sin klageadgang. 3-0 Under ankenemndas behandling av saken kan det innhentes ytterligere opplysninger og uttalelser fra partene. Ønsker en av partene å angripe også nemndas avgjørelse, må det gjøres ved søksmål for de ordinære domstoler, jfr. § 2 første ledd tredje setning. 3-0 § 2 annet ledd fastsetter en plikt for forsikringsselskapene til å opplyse kommunene om områder som er særlig utsatt for skred eller annen naturskade. Bestemmelsen må ses i sammenheng med det ansvar kommunene kan få ved å tillate boligbygging i områder som de vet eller burde visst er utsatt for naturskade, jfr. dommen i RG 1986 s. 1039.

3-0Forarbeidene til § 2 er Ot. prp. nr. 46 (1978-79) s. 33 og 39 og i Ot. prp. nr. 12 (1993-94) s. 31.

14

3-0 Bestemmelsen ble endret ved lov 25. mars 1994 nr. 7. 3-0 I litteraturen er den behandlet av Erling Rikheim i Nordisk Forsikringstidsskrift 2 /1994, Hans J. Bull i Karnov, Norsk Kommentert Lovsamling s. 2556-2557 (1994), Andreas Arntzen i Forsikringsrett s. 368-382, Skadeutvalget i Norsk naturskadepool i Håndbok i naturskadeforsikring s. 1-4 og Wilhelm Matheson og Geir Woxholth i Lovavdelingens Uttalelser s. 75.

§3

3-0Den sikrede bærer for hver naturskadehendelse som dekkes under naturskadeforsikringen en egenandel som fastsettes av Kongen. 3-0 Forsikringsselskapenes samlede ansvar ved en enkelt naturkatastrofe begrenses til et beløp som fastsettes av Kongen. 3-0 For naturskadeforsikring kan det avtales at selskapets ansvar for redningskostnader etter lov av 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler § 6-4 skal være begrenset til verdien av den forsikrede tingen. 3-0 Oppstår det tvil om det er inntruffet en eller flere naturkatastrofer, kan forsikringsselskapet eller den sikrede forelegge spørsmålet for ankenemnda for Statens naturskadefond etter reglene i naturskadeloven §§ 18 og 19. Selskapet skal underrette sikrede om hans rett etter bestemmelsen her. Ankenemndas vedtak kan ikke påklages. 3-0 Overstiges den fastsatte grense må de sikrede tåle en forholdsmessig reduksjon av erstatningsbeløpene. ¤ 4Kommentarer til § 3: 4-0 Som omtalt innledningsvis blir vår naturskadeforsikringsordning finansiert dels ved at forsikringstakerne betaler egenandeler og dels ved innbetaling av forsikringspremier. 4-0 Ved forskrift 15. desember 1989 nr. 1335 er egenandelen etter § 3 første ledd satt til kr. 4.000,-. Denne egenandelen gjelder pr. forsikringstaker (forsikringsbevis). Skades flere bygninger, f.eks. på et gårdsbruk, trekkes således bare en egenandel. Dette kan i noen tilfeller slå urimelig ut, f.eks. når en kommune har tegnet én forsikring som dekker mange objekter. 4-0 Når et gjelder forsikringspremien, bestemmer 1979-instruksens § 11 første ledd at premiesatsen fastsettes under hensyn til at den samlede premie over tid svarer til Naturskadepoolens og de enkelte selskapers skadebeløp og administrasjonskostnader. Naturskadepremien skal videre innkreves av alle selskapene etter samme sats. Grunnlaget for premieberegningen er forsikringssummene i brannforsikring, og naturskadeforsikringspremien skal spesifiseres som en særskilt post i forsikringsbevisene. For tiden utgjør premiesatsen 0,25 promille av brannforsikringssummen. 4-0 I brannforsikring er det en generell adgang til å forhøye egenandelen mot rabatt i premien. Det er det ikke adgang til så lenge man befinner seg innenfor dekningsområdet til naturskadeforsikringsloven. 4-0 Dersom den opptjente premien overstiger det enkelte selskapets forholdsmessige andel av erstatningsutbetalingene som utlignes via Naturskadepoolen, samt reserven for uoppgjorte skader (skadereserven), skal differansen avsettes til et særskilt naturskadefond i selskapet. Dette fondet kan bare benyttes til dekning av fremtidige naturskader, jfr. instruksens § 11. 4-0 Ved forskrift 12. desember 1993 nr. 1183 er 1989-forskriften endret forsåvidt angår forsikringsselskapenes samlede ansvar etter § 3 annet ledd. Beløpet utgjør nå kr. 1.800 millioner. Beløpet gjelder pr. naturskadehendelse («one event»). Tidsmessig er en naturskadehendelse fastsatt til 168 timer, dvs. 7 døgn. Skulle erstatningene overstige forsikringsselskapenes samlede ansvar, må de sikrede tåle en forholdsmessig reduksjon i erstatningsbeløpene, jfr. lovens § 3 femte ledd. 4-0 Forsikringsselskapene er som nevnt ovenfor ikke forpliktet til å utbetale mer enn det som til enhver tid er lov- eller forskriftsfastsatt maksimumansvar, altså kr. 1.800 mill. Skulle forsikringsselskapene allikevel ønske å utbetale erstatninger ut over maksimumansvaret er de imidlertid fullt berettiget til dette. 4-0 I forbindelse med stormen på Nordvestlandet nyttår 1992 utbetalte forsikringsselskapene nesten 300 mill. kroner mer enn de var forpliktet til, jfr. Erling Rikheim i Nordisk Forsikringstidsskrift 2/94 s. 179. 4-0 Oppstår det tvil om det har inntruffet en eller flere naturkatastrofer, kan sikrede eller forsikringsselskapet forelegge spørsmålet for ankenemnda, jfr. lovens § 3 fjerde ledd. Regler om opplysningsplikt og klagebegrensning gjelder også her, jfr. den tilsvarende regel i lovens § 2 første ledd. 4-0 For naturskadeforsikring kan det avtales at selskapets ansvar for redningskostnader dvs. kostnader ved å avverge eller begrense tap som følge av naturskade, etter lov av 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler § 6-4 skal være begrenset til verdien av den forsikrede tingen, jfr. lovens § 3 tredje ledd. Forsikringsavtaleloven § 6-4 gir et nokså omfattende ansvar for forsikringsselskapet for redningskostnader. Ved naturskade kan det være behov for å begrense dette ansvaret, jfr. Ot. prp. nr. 12 (1993-94) s. 31. Her som ellers i jussen må det kreves at ansvarsbegrensningen må fremkomme på en klar og entydig måte for forsikringstakeren.

4-0Forarbeidene til § 3 er Ot. prp. nr. 46 (1978-79) s. 33-34 og 39 og Ot. prp. nr. 12 (1993-94) s. 31.

15

4-0 Bestemmelsen ble endret ved lov 25. mars 1994 nr. 7. 4-0 I litteraturen er den behandlet av Erling Rikheim i Nordisk Forsikringstidsskrift 2/1994, Hans J. Bull i Karnov, Norsk Kommentert Lovsamling, s. 2556-2557 (1994) og Karnov, Ajourføringshefte 1/1995 s. 92-93, Andreas Arntzen i Forsikringsrett s. 368-382 og skadeutvalget i Norsk naturskadepool i Håndbok i naturskadeforsikring s. 1-4. 4-0 Etter § 3 gjelder forskrift 15. desember 1989 nr. 1335 om egenandel og ansvarsgrense ved naturskadeforsikring.

§4

4-0 De skadeforsikringsselskaper som etter § 1 erstatter naturskade, skal være medlemmer av en felles skadepool. Dette gjelder uten hensyn til hvor selskapet har sitt hovedsete. 4-0 Skadepoolen er kontaktledd mellom forsikringsbransjen og Statens naturskadefond. Skadepoolen utlikner naturskadeerstatningene mellom selskapene. Utlikningen skjer på grunnlag av forsikringssummer eller forsikringspremier etter nærmere bestemmelse av Kongen. 4-0 Kongen fastsetter nærmere instruks for skadepoolens virksomhet. ¤ 5Kommentarer til § 4: 5-0 For forsikringsselskaper som etter lovens § 1 erstatter naturskader, er medlemskap i Norsk naturskadepool obligatorisk, jfr. lovens § 4 første ledd. Det gjelder uten hensyn til hvor selskapet har sitt hovedsete, jfr. lovens § 1 første ledd annen setning som ble tilføyet ved endringslov av 24. juni 1994 nr. 40. 5-0 Den erstatning selskapene utbetaler i henhold til loven, dekkes av poolenpoolen og utlignes mellom poolmedlemmene, jfr. lovens § 4 annet ledd. Fordelingen skjer i forhold til selskapenes brannforsikrings- summer pr. 1. juli i skadeåret. 5-0 Det står forsikringsselskapene fritt til å erstatte tap som følge av naturskade som faller utenfor naturskadeforsikringsloven. Slike utbetalinger må imidlertid selskapene ta på egen kappe ­ de er poolen og de øvrige pool-deltakerne uvedkommende. 5-0 For poolens virksomhet gjelder forskrift om Instruks for Norsk naturskadepool, fastsatt ved kgl. res. 21. desember 1979, med endringer senest 25. november 1994, jfr. lovens § 4 tredje ledd. 5-0 Virksomheten til Norsk naturskadepool ledes av et styre. Det har til oppgave å legge frem årsberetninger og regnskap, fastsette premier, inngå reassuranseavtaler, lede skadeavregningen og oppnevne medlemmene til skadeutvalget, jfr. instruksens § 15. Styret velges av årsmøtet for to år ad gangen og består av åtte medlemmer. 5-0 Som undergruppe til Naturskadepoolen er det etablert et såkalt skadeutvalg, jfr instruksens § 17. Dette utvalget har i oppgave å føre kontroll med de skader selskapene krever fordelt og ta nødvendige initiativ ved store skader hvor flere selskaper og/eller Naturskadefondet er involvert, f.eks. organisere takstarbeidet og koordinere skadeoppgjørene.

5-0Forarbeidene til § 4 er Ot. prp. nr. 46 (1978-79) s. 17-18 og 34 og Ot. prp. nr. 70 (1993-94) s. 32. 5-0 Bestemmelsen ble endret ved lov 24 juni 1994 nr 40. 5-0 I litteraturen er den behandlet av Erling Rikheim i Nordisk Forsikringstidsskrift 2 /1994, Hans J. Bull i Karnov, Norsk Kommentert Lovsamling s. 2556-2557 (1994) og Karnov, Ajourføringshefte 1/1995 s. 92-93, Andreas Arntzen i Forsikringsrett s. 368-382 og skadeutvalget i Norsk naturskadepool i Håndbok i naturskadeforsikring s. 1-4. 5-0 Etter § 4 gjelder forskrift 21. desember 1979 nr. 3420 om instruks for Norsk naturskadepool.

§4a

4-1 En forsikringstaker som inngår avtale om brannskadeforsikring med et forsikringsselskap som ikke er medlem av Naturskadepoolenpoolen, skal betale en avgift til poolen. Avgiften fastsettes på grunnlag av den forsikringssummen som brannskadeforsikringen dekker. Kongen kan gi nærmere regler om avgiften. 4-1 Den som inngår avtale om brannskadeforsikring med et selskap som nevnt i første ledd, plikter å gi melding om dette til Naturskadepoolen etter bestemmelser fastsatt av Kongen. Naturskadepoolen kan også selv kreve å få slike opplysninger. Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne bestemmelsen eller bestemmelser gitt i medhold av loven, straffes med bøter. ¤ 4aKommentarer til § 4 a: 4-1 EØS-avtalen åpner for at utenlandske forsikringsselskaper kan drive forsikringsvirksomhet i Norge uten konsesjon. For myndighetene og poolen kan det derfor være vanskelig å kontrollere at plikten til medlemskap i poolen etter lovens § 4 blir overholdt for disse selskapene. Videre kan det bli et problem å få alle utenlandske forsikringsselskaper til å dekke naturskade etter samme regler som i naturskadeforsikringsloven.

16

4-1 For å løse disse problemene ble det ved lovendring av 24. juni 1994 nr. 40 bestemt at forsikringstakeren både er pliktig til å opplyse til poolen at han har inngått en avtale med et utenlandsk forsikringsselskap som ikke er medlem av poolen, og betale avgiften til poolen, jfr. lovens § 4 a første og annet ledd. 4-1 Avgiften fastsettes på grunnlag av den forsikringssummen som brannforsikringen dekker. Forutsetningen er at avgiften skal svare til den premien på naturskade som forsikringstakeren ville ha betalt hvis forsikringsselskapet hadde vært medlem av poolen. Kongen, dvs. Justis- og politidepartementet kan gi nærmere regler om fastsettelse og innkreving av avgiften. Dette er gjort i forskrift av 25. november 1994 nr. 1026. 4-1 Etter annet ledd pålegges forsikringstakere som inngår avtale om brannskadeforsikring med et selskap som ikke er medlem av Naturskadepoolen, å informere poolen om dette. Opplysningsplikten vil naturlig omfatte både opplysninger om hvilket selskap forsikringen er tegnet i og om brannforsikringssummen. Forsikringstakeren vil også ha plikt til å gi slike opplysninger på eventuell forespørsel fra Naturskadepoolen. Kongen, dvs. Justis- og politidepartementet, er gitt fullmakt til å gi nærmere regler om plikten til å gi opplysninger. Dette er gjort i forskrift av 25. november 1994 nr. 1026. 4-1 Brudd på opplysningsplikten kan straffes med bøter, jfr. § 4a annet ledd i.f.

4-1Forarbeidene til § 4a er Ot. prp. nr. 70 (1993-94) s. 32 og Innst. O. nr. 68 (1993-94). Bestemmelsen ble gitt ved endringslov av 24. juni 1994 nr. 40. 4-1 I litteraturen er den behandlet av Hans J. Bull i Karnov, Norsk Kommentert Lovsamling Ajourføringshefte 1/95 s. 92-93 og Erling Rikheim i Nordisk Forsikringstidsskrift 2/1994. 4-1 Etter § 4 a gjelder forskrift av 25. november 1994 nr. 1026.

§5

5-0 Bestemmelsene i loven eller i forskrift gitt i medhold av loven, kan ikke fravikes til skade for sikrede. 5-0 Bestemmelsen i § 1 er ufravikelig, selv om det avtales at et annet lands lovgivning ellers skal regulere forsikringsforholdet. ¤ 6Kommentarer til § 5: 6-0 Paragrafen medfører at loven, og forskrifter gitt i medhold av loven, ikke kan fravikes til skade for forsikringstakeren, jfr. § 5 første ledd. Fravikelse vil normalt skje ved avtale (forsikringsvilkårene), men kan også forekomme på annen måte, f.eks. ved at et forsikringsselskap rent faktisk gjennomfører et erstatningsoppgjør i strid med loven. 6-0 Det tas ikke uttrykkelig stilling til virkningene av overtredelse, f.eks. ugyldighetsspørsmålet. Det må allikevel være klart at dersom det avtales eller gjennomføres ordninger som er ugunstigere for forsikringstakeren enn det som følger av loven eller forskriftene, f.eks. at forsikringsselskapene krever for høy egenandel, unnlater å gi erstatning ved alle naturulykker loven nevner eller at erstatningen avkortes ved konstruksjonsfeil uten at sikrede er å laste, må avtalen/ordningen om dette anses som ugyldig. 6-0 Ufravikeligheten er ikke til hinder for at partene inngår avtale/ordninger som utfyller eller presiserer loven. Lovens § 5 er bare til hinder for avtaler/ordninger som fraviker lovens løsninger. 6-0 Loven er bare tvingende til fordel for forsikringstakeren. Det er intet i veien for at partene avtaler ordninger som fraviker lovens løsninger, såfremt dette er til fordel for forsikringstakeren, f.eks. at det gis erstatning for naturskade uten at skaden skyldes en ulykke, eller at erstatningen ikke avkortes selv om det etter loven er adang til avkorting. 6-0 Ved bedømmelsen av om en avtale/ordning er til skade for forsikringstakeren må hvert enkelt vilkår vurderes for seg. Det er således ikke tilstrekkelig at avtalen totalt sett er like gunstig som loven når ett enkelt punkt ikke er det. 6-0 Normalt er ufravikeligheten begrenset i tid. Det som forbys, er forhåndsavtaler i strid med lovens regler. Når forsikringstilfellet inntrer, kan det vanligvis fritt avtales hvordan forholdet skal løses. 6-0 Den tidsbegrensede ufravikelighet representerer motsetningen til den varige ufravikelighet. Naturskadeforsikringslovens § 5 må oppfattes slik at det heller ikke på et senere stadium enn avtaleinngåelsen (og for et skadetilfelle) er adgang til å fravike loven, selv om partene skulle være enige om det. 6-0 I § 5 annet ledd presiseres at naturskadeforsikringsloven ikke kan fravikes selv om et annet lands lov ellers skal regulere forsikringsforholdet. Dersom det tegnes brannskadeforsikring på ting i Norge, vil det ikke være adgang til å avtale at tingen ikke skal være forsikret også mot de naturskader som følger naturskadeforsikringslovens § 1. Hensynene bak loven medfører antakelig at § 1 uansett må oppfattes som såkalt «internasjonalt preseptorisk», jfr. lov om lovvalg i forsikring 27. november 1992 nr. 111 § 5. Ved lovendringen i 1994 valgte lovgiver allikevel å presisere dette ved å gi presiseringen i annet ledd, jfr. endringslov av 24. juni 1994 nr. 40. 6-0 Påbudene i §§ 4 og 4a er av offentligrettslig karakter og retter seg direkte mot den enkelte forsikringstaker og forsikringsgiver. Det er derfor ikke tvilsomt at også disse påbudene er tvingende når det tegnes brannskadeforsikring

17

på ting i Norge. Ethvert land anvender sin egen offentlige rett, også på rettsforhold med internasjonal tilknytning. Dette kan man ikke avtale seg bort fra.

6-0Forarbeidene til § 5 er Ot. prp. nr. 46 (1978-79) s. 39 og Ot. prp. nr.70 (1993-94) s. 33. 6-0 Bestemmelsen ble endret ved lov 24. juni 1994 nr. 40.

§6

6-0Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. ¤ 7Kommentarer til § 6: 7-0 Loven trådte i kraft 1. juli 1990, jfr. kgl. res. 15. desember 1989 nr. 1241. Ved samme resolusjon er Kongens myndighet etter § 1 annet ledd, § 3 første og annet ledd og § 4 annet og tredje ledd lagt til Justis-og politidepartementet. 7-0 I 1994 ble naturskadeforsikringsloven endret tre ganger. Samtlige lovendringer har ulike ikrafttredelsestidspunkt: 0.0 ­ endringslov av 25. mars 1994 nr. 7 trådte i kraft 1. januar 1995. 0.0 ­ endringslov 27. mai 1994 nr. 12 trådte i kraft umiddelbart. 0.0 ­ endringslov 24. juni 1994 nr. 40 trådte i kraft fra 1. januar 1995 hva angår § 4a 0.0 og 1. juli 1994 hva angår §§ 1, 4 og 5 7-0 For at regler som er satt i kraft skal få anvendelse på et konkret kontraktsforhold, må dette kontraktsforholdet være inngått etter ikrafttredelsen.

7-0Forarbeidene til § 6 er Ot. prp. nr. 46 (1978-79) s. 39, Innst. O. nr. 31 (1993-94) s. 3, Ot. prp. nr. 12 (1993-94) s. 35 og Ot. prp. nr. 70 (1993-94) s. 34.

21 des 1979 nr. 3420

0Forskrift om instruks for Norsk Naturskadepool.

Fastsatt ved kgl.res 21. desember 1979 i medhold av lov 6. juni 1930 nr 20 om forsikringsavtaler § 81d annet og tredje ledd. Fremmet av Justis- og politidepartementet. Endret 8 des 1988 nr. 1129, 25 nov 1994 nr. 1027.

§1 Deltakere

1-0Deltakere i Norsk Naturskadepool (NP) er alle skadeforsikringsselskaper som dekker naturskade i henhold til naturskadeforsikringsloven § 1 jf § 4.

§2 Formål

2-0NP er kontaktledd mellom deltakerne og Statens naturskadefond. Den utlikner naturskadeerstatningen mellom selskapene og varetar reassuransedekningen av norsk naturskadeforsikring.

§3 Naturskadeerstatning

3-0Naturskadeerstatning er de erstatningsmessige krav som påløper i henhold til naturskadeforsikringsloven § 1 første jf annet ledd på ting i Norge. Vilkårsfestete tilleggsdekninger utover forsikringssummen av interesser som faller utenfor den lovfestete naturskadeforsikringen og tilsvarende dekninger i sumløse forsikringer gir ikke grunnlag for erstatning fordelt gjennom NP. 3-0 Naturskadeerstatning omfatter ikke utgifter til forebygging, sikring, flytting eller andre tiltak som ikke skyldes direkte skade på forsikret byggverk eller løsøre. Er forsikret ting skadd eller direkte truet ved utløst naturulykke dekkes nødvendige redningsutgifter som omhandlet i forsikringsavtaleloven § 4-10 inntil forsikringsverdien. Blir det etter naturskade på byggverk tinglyst erklæring etter naturskadeloven § 22 om at eiendommen er særlig utsatt for

18

naturskade og utgiftene til utbedringen er 60 % eller mer av forsikringsverdien for det skadde byggverk, svarer selskapet for den øking i skade som nekting av reparasjon/gjenoppføring medfører.

§4 Erstatningsfastsetting

4-0Hvert selskap regulerer de naturskader som blir meldt. 4-0 NPs styre kan i samråd med Statens naturskadefond gi nærmere regler om saksbehandlingen ved selskapenes erstatningsfastsetting, herunder regler om takst. 4-0 Etter retningslinjer fastsatt av NPs styre, tar selskapene standpunkt til om det foreligger naturskade etter naturskadeforsikringsloven § 1 første ledd eller om vilkåra for å nedsette eller nekte erstatning etter naturskadeforsikringsloven § 1 tredje ledd er til stede. Ved tvil kan selskapet, skadelidte eller NPs styre forelegge saken for ankenemnda for Statens naturskadefond jf naturskadeforsikringsloven § 2 første ledd.

§5 Skademelding

5-0Alle skader skal meldes til NP hvert kvartal, senest innen den 20. i den nærmeste påfølgende måned. Innmelding skal skje på særskilt skjema og inneholde opplysning om skadens brutto størrelse og foretatte betalinger. Dersom et selskaps skader ved samme hending ventes å bli minst kr 100 000, skal NP ha melding straks. Ved koassuranse kan det ledende selskap alene melde inn skaden. NPs styre fastsetter egen instruks for innmeldingsskjemaet og bruken av det.

§6 Skadeårgang

6-0Det foretas særskilt oppgjør og fordeling for skader inntrådt i løpet av ett kalenderår. Sluttoppgjør og endelig fordeling foretas når alle skader i kalenderåret er oppgjort. Kalenderårets skader med senere korrigeringer er en skadeårgang.

§7 Skadeutlikning

7-0Gjenstand for skadeutlikning er deltakernes naturskadeerstatning inklusive renter og kostnader og med tillegg/fradrag for NPs kostnader og reassuranseoppgjør. Skadeutlikningen foretas særskilt for de enkelte skadeårganger basert på årgangens fordelingsnøkkel inntil samtlige skader er avsluttet.

§8 Utlikningsgrunnlag (fordelingsnøkkel)

8-0Til grunn for utlikningen legges selskapenes brannforsikringsummer pr 1 juli i skadeåret. Berekningen foretas i prosent med fire desimaler. Inntil utlikningsgrunnlaget er klart, legges foregående års summer pr 1 juli foreløpig til grunn, og fordelingen for hele skadeåret justeres så snart den endelige fordelingsnøkkel er klar. For sumløse brannforsikringer fastsetter styret i NP på grunnlag av forhandlinger en gjennomsnittlig forsikringssum som legges til grunn ved fordelingen. 8-0 For selskaper som begynner eller opphører med å tegne brannforsikring i løpet av et kalenderår, legges til grunn for utlikningen gjennomsnittet av selskapets brannforsikringssummer pr. den siste dag i hvert kvartal i skadeåret.

19

§9 Skadeavrekning

9-0Skadeavrekning skjer kvartalvis på grunnlag av de innkomne oppgaver over utbetalinger. Ved utgangen av hvert kvartal sender NP melding til hvert av de deltakende selskaper, atskilt for hver enkelt skadeårgang, inneholdende oppgave over: 9-0­ foretatte utbetalinger 9-0­ gjenstående reserve 9-0­ sum utbetalinger og gjenstående reserver 9-0­ selskapets andel av de totale skader, utbetalinger og reserver 9-0­ kontoutskrift som viser hva selskapet skal betale eller ha tilbake pr berekningsdato. 9-0 Skal et deltakende selskap ifølge kontoutskriften betale noe inn til NP, skal innbetaling være foretatt innen 2 uker fra berekningsdato. 9-0 Selskap som ifølge kontoutskriften skal ha midler tilbake, skal få utbetaling innen 4 uker fra berekningsdato. 9-0 Ved forsinket betaling reknes morarente i samsvar med lov 17 desember 1976 nr 100 om renter ved forsinket betaling m m. 9-0 Som framhøve kan styret i NP beslutte å foreta avrekning utenom de fastsatte kvartalsoppgjør. 9-0 Ved opgjøret for 4. kvartal skal det samtidig foretas årsavslutning for skadeårgangene, der det tas med NPs driftskostnader og oppgjør med reassurandører.

§ 10 Oppgjørskostnader

10-0NP dekker oppgjørskostnader som takstutgifter, reise- og diettgodtgjørelse og nødvendige honorarer. Videre dekker NP vedkommende selskaps egne oppgjørskostnader med en sats på 3 % av erstatningsbeløpet inklusive renter og kostnader, likevel minst kr. 1.500. Ved skader over kr. 200.000 ved samme naturulykke, reknes i tillegg 1 % av det overskytende beløp.

§ 11 Premie

11-0Premiesatsen fastsettes av Poolstyret under hensyn til at den samlete premie over tid skal svare til NPs og de enkelte selskapers skadebeløp og administrasjonskostnader. 11-0 Naturskadepremien skal innkreves av alle selskaper etter samme sats av forsikringsummene i brann og spesifiseres som særskilt post i polisen. For enkelte forsikringstyper hvor naturskaderisikoen er inkludert kan likevel Poolstyret bestemme at vedkommende forsikring ikke inngår i utlikningsgrunnlaget og derfor heller ikke skal belastes med særskilt naturskadeforsikring (f.eks smykkeforsikring). 11-0 Selskapet avsetter på ordinær måte sin relative andel av skadereserver for uoppgjorte skader som skal reguleres via NP, og en ordinær premiereserve basert på naturskadepremien. 11-0 Overstiger den opptjente premie selskapets relative andel av erstatningsutbetalingene som skjer via NP og skadereserver for uoppgjorte skader, skal differansen avsettes til et særskilt naturskadefond i selskapet. Dette fond skal utelukkende anvendes til dekning av framtidige naturskader. 11-0 Overfører et selskap sin virksomhet i brannforsikring til et annet selskap, skal det overføre naturskadereserve og oppbygd naturskadefond til det annet selskap. 11-0 Opphører selskapet, skal de samlete fond overføres vederlagsfritt til NP for fordeling blant deltakerne i henhold til utlikningsgrunnlaget i det året virksomheten opphører. 11-0 Det ydes ingen provisjon av premien for naturskade og den avreknes heller ikke over proratariske reassuransekontrakter eller ved fakultativ reassuranse.

20

§ 11 a Avgift

11-1Avgifter som innbetales til NP i medhold av naturskadeforsikringsloven § 4a plasseres på en separat bankkonto. Avgiftsmidlene (inklusiv avkastning) fordeles til de deltakende selskaper pr 31. desember hvert år i henhold til utlikningsgrunnlaget (fordelingsnøkkelen) i § 8. Selskapene skal avsette avgiftsmidlene til det naturskadefond som er opprettet i medhold av § 11 fjerde ledd.

§ 12 Reassuranse

12-0Poolstyret, jfr § 15, tegner reassuranse på NPs vegne i samsvar med reassuranseprinsipper som godkjennes av årsmøtet. Oppgjøret med reassurandørene fordeles på samme måte som skadekostnadene.

§ 13 Kontroll

13-0Skadeutvalget, jf § 17, har myndighet til å gjennomgå hvilken som helst skade som et selskap krever dekt i NP. 13-0 Dersom spørsmålet om det foreligger naturskade har vært forelagt ankenemnda for Statens naturskadefond etter naturskadeforsikringsloven § 2 første ledd, jf instruksen § 4, er nemndas avgjørelse også avgjørende for selskapets rett til å få skade dekt i NP. For øvrig kan skadeutvalget rette henstilling til de deltakende selskaper om helt eller delvis å avstå fra krav om fordeling av skader som utvalget mener ikke går inn under ordningen. Ved uenighet mellom utvalget og selskapet avgjør styret i NP om skaden skal dekkes i NP.

§ 14 Årsmøter og medlemsmøter

14-0NPs øverste myndighet er årsmøtet og andre medlemsmøter. I årsmøtet og medlemsmøter har hvert selskap en stemmeandel som tilsvarer fordelingsnøkkel pr 1 juli forut for møtet. 14-0 Årsmøtet holdes hvert år innen 30 juni og innkalles av styret med minst 3 ukers skriftlig varsel til hvert medlem. 14-0 Årsmøtet skal 14-0a) behandle årsberetning og regnskap 14-0b) velge styre, styreformann, nestformann og revisor. Revisor skal være statsautorisert. 14-0c) behandle andre saker som forelegges. 14-0 Andre medlemsmøter innkalles til behandling av spesielle saker når styret eller minst en firedel av medlemmene krever det. Innkalling skjer med minst en ukes varsel.

§ 15 Styret

15-0Styret består av 8 medlemmer med personlige varamenn. Styremedlem tjenestegjør i to år. 15-0 Styret leder NPs virksomhet og skal herunder: 15-0­ legge fram årsberetning og regnskap 15-0­ fastsette premier 15-0­ innngå reassuranseavtaler 15-0­ oppnevne skadeutvalg 15-0 Det er beslutningsdyktig nåpr formannen eller nestformannen og minst 5 styremedlemmer eller varamenn er tilstede.

21

§ 16 Forretningsfører

16-0NPs forretningsfører er Norske Forsikringsselskapers Forbund, som også har det daglige ansvar for skadeavrekningen. Det føres særskilt regnskap for administrasjonskostnader som belastes de enkelte skadeårganger.

§ 17 Skadeutvalg

17-0Skadeutvalget består av 3 medlemmer med 2 varamenn. Medlem av skadeutvalget tjenestegjør i tre år. 17-0 Utvalget skal føre nødvendig kontroll med de skader selskapene krever fordelt og ta nødvendig initiativ ved store skader hvor flere selskaper og/eller naturskadefondet er involvert i samme skade.

§ 18 Kontakten med Statens naturskadefond

18-0Skadeutvalget forstår den løpende kontakt mellom NP og Statens naturskadefond. 18-0 Kontaktutvalget mellom NP og Statens Naturskadefond har til oppgave å behandle saker av felles interesse for partene. Utvalget skal bestå av tre representanter fra hver side. Det skal holdes møte i utvalget hver fjerde måned. For øvrig skal det holdes møte når en av partene krever det for å drøfte en sak av felles interesse. 18-0 NP og Statens naturskadefond skal gi hverandre de opplysninger som er nødvendige for at den annen part skal kunne utføre sine gjøremål. 18-0 Instruksen her trer i kraft 1 januar 1980. 7 okt. 1980 nr. 1

0 Forskrifter om unntak fra naturskadedekning etter forsikringsavtaleloven § 81A første jf. annet ledd for ting som befinner seg i skip eller småbåter.

Fastsatt av Justisdepartementet 7. oktober 1980 med heimel i lov 6. juni 1930 nr. 20 om forsikringsavtaler § 81A annet ledd siste punktum jf. kgl.res. 4. juli 1980. 18-0 Unntatt fra naturskadedekning etter forsikringsavtaleloven § 81A første jf. annet ledd er ting som befinner seg i skip eller småbåter. 15 des. 1989 nr. 1241

0Ikrafttredelse av lov 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler og lov 16. juni 1989 nr. 70 om naturskadeforsikring. Delegering av myndighet.

Fastsatt ved kgl.res. 15. desember 1989. Fremmet av Justis- og politidepartementet. I 18-0Lov 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler og lov 16. juni 1989 nr. 70 om naturskadeforsikring trer i kraft 1. juli 1990. II 18-01. Kongens myndighet etter forsikringsavtaleloven § 20-1 legges til Justis- og politidepartementet.

22

18-02. Kongens myndighet etter forsikringsavtaleloven § 1-1 tredje og fjerde ledd, § 1-2 bokstav d, 2-4, 10-1 tredje ledd, 10-2 bokstav g, 11-4, 17-2 tredje ledd, 17-8 og 19-15 tredje ledd legges til Kredittilsynet. 18-03. Kongens myndighet etter naturskadeforsikringsloven § 1 annet ledd, § 3 første og annet ledd og § 4 annet og tredje ledd legges til Justis- og politidepartementet.

23

15 des. 1989 nr. 1335

0Forskrift om egenandel og ansvarsgrense ved naturskadeforsikring.

Fastsatt av Justis- og politidepartementet 15. desember 1989 med hjemmel i lov 16. juni 1989 nr. 70 om naturskadeforsikring § 3 første og annet ledd, jf kgl.res. 15. desember 1989 nr. 1241. Endret 7 okt 1991 nr. 706, 18 jan 1993 nr. 32, 12 des 1993 nr. 1183.

§1

1-0Den sikrede bærer for hver naturskadehendelse som dekkes under naturskadeforsikring etter lov 16. juni 1989 nr. 70 om naturskadeforsikring, en egenandel på 4.000 kroner.

§2

2-0Forsikringsselskapenes samlede ansvar ved en enkelt naturkatastrofe begrenses til 1.800 millioner kroner.

§3

3-0Forskriften trer i kraft 1. juli 1990. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift om heving av ansvarsgrensen etter forsikringsavtaleloven § 81c annet ledd, fastsatt av Justis- og politidepartementet 26. januar 1988 nr. 142.

24

25 nov. 1994 nr. 1026

0Forskrift om fastsetting og innkreving av avgift til Norsk Naturskadepool etter lov 16. juni 1989 nr. 70 om naturskadeforsikring § 4 a.

Fastsatt ved kgl.res. 25. november 1994 med hjemmel i lov av 16. juni 1989 nr. 70 om naturskadeforsikring § 4 a. Fremmet av Justis- og politidepartementet.

§1

1-0Den som tegner eller fornyer brannskadeforsikring i et forsikringsselskap som ikke er medlem av Norsk Naturskadepool, skal gi Naturskadepoolen opplysninger om når avtalen er inngått, hvilket tidsrom den gjelder for, hvilket forsikringsselskap avtalen er inngått med, hva brannskadeforsikringen skal dekke, brannforsikringssummen, om forsikringen er tegnet på førsterisikobasis, og i så fall også forsikringsverdien. 1-0 Enhver forsikringstaker plikter også å gi opplysninger som nevnt i første ledd dersom Naturskadepoolen ber om det.

§2

2-0Naturskadepoolen fastsetter den avgiften som forsikringstakeren skal betale til poolen. 2-0 Avgiften skal tilsvare den premiesats av brannforsikringssummen som til enhver tid er fastsatt for naturskadeforsikring etter § 11 i forskrift 21. desember 1979 nr. 3420 om instruks for Norsk Naturskadepool.

§3

3-0Vedtak om fastsetting av avgiften kan påklages til Kredittilsynet, jf forvaltningsloven kapittel VI.

§4

4-0Naturskadepoolen krever inn avgiften og fører kontroll med at avgiften innbetales.

§5

5-0Forskriften trer i kraft 1. januar 1995. 5-0 Forskriften får anvendelse på brannforsikringsavtaler som tegnes eller fornyes etter ikrafttredelsen.

25

Naturskadevilkårene

Naturskade Forsikringen omfatter naturskade i Norge. Med naturskade forstås skade som direkte skyldes naturulykke, ved skred, storm, flom. stormflo, fordskjelv eller vulkanutbrudd, jf Lov om naturskadeforsikring av 16. juni 1989 nr 70. 1 Selskapet svarer ikke for 1.1 skade på skog eller avling på rot, varer under transport, motorvogn og tilhenger til bil, luftfartøy, skip og småbåter samt ting i disse, fiskeredskaper på fartøy eller i sjøen, utstyr for utvinning av olje, gass eller andre naturforekomster på havbunnen. Selskapet svarer dog for naturskade på motorvogn og tilhenger til bil, luftfartøy, seilbåt og motorbåt samt utstyr for utvinning av olje, gass eller andre naturforekomster på havbunnen når disse ting er varer i næringsvirksomhet og befinner seg på land i Norge. 1.2 skade på hageanlegg. Selskapet svarer dog for skade på utvendig vannbasseng, gjerde og flaggstang. 1.3 skade som alene rammer antenner, skilt, markiser ol. festet til byggverk. 1.4 skade som umiddelbart skyldes frost, tele, tørke, nedbør, snøtyngde eller isgang. 1.5 skade som skyldes dyr, insekter, bakterier, sopp, råte e.l. 1.6 skade på byggverk eller ting i dette når byggverket er oppført etter at vedkommende område ­ ved tinglysing ­ i medhold av naturskadelovens § 26 er erklært for særlig utsatt for naturskade, og skaden er av en slik art som erklæringen gjelder. 1.7 utgifter til forebygging, sikring, flytting eller andre tiltak som ikke skyldes direkte skade på forsikret byggverk eller løsøre. 2 Er forsikret ting skadet eller direkte truet ved utløst naturulykke, dekkes nødvendige redningsutgifter som omhandlet i FAL § 4-10 og § 6-4 inntil forsikringsverdien. 3 Blir det etter naturskade på byggverk tinglyst erklæring etter naturskadelovens § 26 om at eiendommen er særlig utsatt for naturskade, og utgiftene til utbedringen er 60 % eller mer av forsikringsverdien for det skadede byggverk, svarer selskapet for den økning i skade som nekting av reparasjon/gjenoppføring medfører. 4 Naturskadeerstatningen kan settes ned eller falle bort når skadens inntreden eller omfang helt eller delvisskyldes svak konstruksjon, dårlig vedlikehold eller tilsyn, eller når den skadelidte kan lastes for at han ikke forebygget skaden eller hindret dens omfang. 5 Forsikringsselskapenes samlede ansvar ved en enkelt naturkatastrofe er begrenset til 1800 mill. kroner. Overstiger skadene denne grense, må sikrede bære en forholdsmessig del av skaden. 6 Er det tvil om ­ det foreligger naturskade ­ det er inntruffet en eller flere naturkatastrofer, eller ­ betingelsene for nedsettelse på grunn av svak konstruksjon m.v. er tilstede, kan sikrede eller selskapet forelegge spørsmålet for ankenevnden for Statens Naturskadefond.

Stikkord

26

H A

aktsomhet, 12 aldersfradrag, 12 alminnelig erstatningsrett, 7 ankenemnda, 8, 15 ansvarsbegrensning, 16 antenner, 7 avgift, 17 avkorting, 7, 11 avling på rot, 6 hvirvelvind, 7

I

ikrafttredelse, 18 indirekte skader, 8 insekt, 8 is, 8 isgang, 9 isk i steng, 6

B

bakterier, 8 båt, 8 bil, 6 blokkefall, 8 brannforsikrede ting, 8 brannforsikring, 7 brannskade, 6, 7 brannskadeforsikring, 17 bygge- eller deleforbud, 14 bygge- og deleforbud, 7 byggeforskriften, 11 byggegruber, 8 jord, 7, 8 jordskjelv, 6

J

K

kai, 8 kjørving, 9 kommune, 7

L D

leire, 8 løsøre, 7 lovpålagt naturskadedekning, 7 luftfartøy, 6

dobbeltforsikring, 10 drenere, 8 dyr, 8

M E

maksimumansvar, 16 mangelfull utførelse, 12 menneskelige forhold, 8 motorvogn, 6

egenandel, 15 erosjon, 8 erstatningsansvar, 7

N F

naturhendelse, 8 naturkrefter, 8 naturlig tverrsnit, 9 naturskade, 7, 15 naturskadefond, 16 naturskadehendelse, 15 naturskadeloven, 7, 15 Naturskadepoolen, 15, 17 naturskaderisiko, 10 naturulykke, 6, 8 nedbør, 8 nedsettelse eller nektelse av erstatning, 15 Norge, 6

fagkunnskap, 13 fast eiendom, 7 fisk, 6 fiskeredskap, 6 flom, 6 forebygget, 12 forhåndsavtale, 18 forsikring, 6 forsikringsavtaler, 7 forsikringsdekning, 7 forsikringspremie, 15 forsømmelse, 12 fravikelse, 18 frost, 8 fysisk formuesgode, 7

O

objektivavkorting, 12 opplysningsplikt, 17

G

grøft, 8 permafrost-skader, 8

P

27

person, 7 premiesats, 15

T R

takstarbeid, 17 tele, 8 tilhenger, 6 tilsyn, 7 ting, 7 topografi, 9 tørke, 8 transport, 6 treffskade, 8

redningskostnader, 15 regnvann, 8 regress, 14 rettspraksis, 7

S

sakkyndig, 9 samlet ansvar, 15 samvirkende skadeårsaker, 11 skadeoppgjør, 17 skadereserve, 16 skadetidspunktet, 12 skilt, 7 skip, 6, 10 skog, 6 skred, 6 småbåter, 6, 10 snø, 8 snøtyngde, 8 sopp, 8 springflo, 10 stein, 8 steinsprang, 8 stikkrenne, 9 storm, 6 stormflo, 6, 9 strømbrudd, 8 strømforhold, 8 subjektiv avkorting, 12 svak konstruksjon, 7 svakhet i materialer, 12

U

uaktsomhet, 7, 11 ubeboelig, 8 ugyldighet, 18 ulovfestet objektivt ansvar, 7 ulykke, 8 unntak fra loven, 10 utbedring, 7, 13 utenlandske forsikringsselskaper, 17 utstyr, 6 utvinning av olje, 6

V

vannskade, 8 varer, 6 vassdrag, 9 vedlikehold, 7 vei, 7 veifylling, 8 vind, 8 vindskade, 9 vindstyrke, 9 vulkanutbrudd, 6

28

Information

Microsoft Word - Naturskadeforsikringsloven.doc

28 pages

Find more like this

Report File (DMCA)

Our content is added by our users. We aim to remove reported files within 1 working day. Please use this link to notify us:

Report this file as copyright or inappropriate

266199