Read Microsoft Word - NSF-196181-v1-Landsmøtet_2011_-_Sak__1a_-_Oppnevning_av_ordstyrere text version

Sak 5

Sak til Landsmøtet

Saksbehandler: Mette Ramstad Dønåsen

Nr: 5

Dato: Dokumentnr DM:

11.08.2011 205923

Sykepleiernes plass i helsetjenesten

Bakgrunn

Der politiske myndigheter og sentrale helsebyråkrater i økende grad snakker om profesjonsnøytralitet, snakker NSF om videreutvikling, tydeliggjøring, og ytterligere profesjonalisering av faget vårt. Vi skal være tydelige, modige og stolte av profesjonen vår. Vi skal gjennom vår profesjonsutøvelse demonstrere at profesjonsnøytralitet er et feilgrep, og at både helsetjenesten og myndighetene er avhengig av oss for å kunne tilby et effektivt, kvalitativt og pasientorientert helsetjenestetilbud. I en tid med en sterkt fragmentert helsetjeneste, og pulverisering av helhetsansvaret for den enkelte pasient, er Norsk Sykepleierforbund (NSF) opptatt av å løfte fram og synliggjøre hva en sterk faglig identitet vil medføre av økt kvalitet i omsorgen til den enkelte pasient. På vegne av over 93000 medlemmer tar NSF et ansvar for å videreutvikle innholdet i faget, som en aktiv pådriver for en lærende helsetjeneste, kjennetegnet av god kvalitet, pasientsikkerhet, pasientmedvirkning og tilgjengelighet. Samhandlingsreformen, Nasjonal Helse- og Omsorgplan og nytt lovverk for helsetjenesten innebærer omfattende endringer i arbeidsdeling mellom de forskjellige nivåene i helsetjenestene. Konsekvensen kan bli en pulverisering av ansvar for helheten i pasientomsorgen. Noen må ta ansvar for at pasienten ikke blir skadelidende i denne omleggingen. NSF er av den oppfatning at sykepleieren er garantisten som hindrer at det skjer. Dette er fordi tilstrekkelig og relevant sykepleiefaglig kompetanse er den viktigste forutsetning for å sikre god kvalitet i helsetjenesten. Riktig sammensetning av kompetanse er 1 avgjørende for et godt resultat. I helsepolitiske debatter er det sjelden vi hører noen benytte ordene "sykepleie" og "sykepleietjenesten". Sykepleietjenesten er fra flere hold gjenstand for motstand og kommentarer om profesjonskamp, særlig fra de som agiterer for en eller annen form for profesjonsnøytral idealtilstand. En tydelig og synlig sykepleietjenesten er ikke profesjonskamp, og sykepleiere er ikke motstandere av godt tverrfaglig samarbeid. Men ­ vi mener det nå er viktigere enn noen gang at sykepleieres og sykepleietjenestens kompetanse anerkjennes og brukes på en riktig måte. NSF mener det er viktig nå med en faglig mobilisering blant sykepleiere for å styrke politiske myndigheters, arbeidsgiveres, og befolkningens forståelse av sykepleieres spesielle kompetanse, både som fagpersoner i klinisk praksis, som samarbeidspartnere, som fagutviklere og som ledere. Dette krever et krafttak og faglig mobilisering for å styrke sykepleieres felles profesjonsidentitet hvor følgende modell er utviklet som et rammeverk for en flere års satsing.

Modellen

Profesjonaliseringen av sykepleierfaget og ­yrket de siste tiårene har ikke gått uten sverdslag. Det har vært, og er fortsatt, uenighet om grunnpilarene i definisjonen av faget. Den tradisjonelle motstanden mot deler av endringene i innholdet i faget har gjort det vanskeligere nettopp å sette ord på hva

1

Telemarksforskning har nylig gjennomført en undersøkelse på effekten av kompetanse på kvalitet og kostnader, og kommet fram til at høy fagkompetanse generelt medfører økt kvalitet og lavere kostnader. Samtidig har tidligere forskning vist oss at riktig bruk av fagkompetansen er vel så viktig som høy formell kompetanse blant alle medarbeidere.

2

sykepleie er, eller å få formidlet viktigheten av å drive kunnskapsutvikling tilknyttet faget. NSFs spørsmål blir derfor; hvordan skal vi bidra til en faglig mobilisering som demmer opp for angrep utenfra mot vår profesjon og vår utøvelse? Først og fremst må vi utvikle et språk og begrepsapparat som alle sykepleiere kan identifisere seg med. Vi må hente ut enkle og generaliserbare formuleringer fra fagbøker, vitenskaplig arbeid og praksisbeskrivelser, som sykepleiere kan identifisere seg med. Ordene må være lette å bruke og skape identitet og stolthet. NSF har derfor utviklet en modell med disse aspektene for øye. Modellen har tre nivåer; 1) Individnivå, som beskriver møtet mellom sykepleier og pasient, 2) Enhetsnivå som beskriver sykepleierens rolle og ansvar på enhetsnivå 3) Samfunnsnivå, som beskriver sykepleieren som samfunnsaktør. Modellen kan fungere som en verktøykasse for alle sykepleiere, der de kan hente ut formuleringer som tydeliggjør deres rolle i en sykepleiefaglig sammenheng.

SYKEPLEIEREN I HELSETJENESTEN

SYKEPLEIEREN

Viser hvordan samfunnsmessige sammenhenger har konsekvenser for helse

SYKEPLEIEREN

som samfunnsaktør

SYKEPLEIE

På samfunnsnivå

SYKEPLEIEREN

Møter mennesker i sin komplekse sammenheng

SYKEPLEIEREN

som leder og deltager

SYKEPLEIE

På enhetsnivå

SYKEPLEIEREN

som fagutvikler og samarbeidspartner

SYKEPLEIEREN

Tar utgangspunkt i det enkelte menneskes behov

SYKEPLEIEREN

som kliniker SYKEPLEIEREN og pasienten 1:1

SYKEPLEIE

På individnivå

3

I det følgende presenteres nøkkelord som beskriver sykepleie på tre nivå.

HVA ER SYKEPLEIE

SYKEPLEIE ER: NAVET

i det offentlige og private helsetilbudet i Norge

NØKKELORD

SAMFUNNS- NAVET POSISJONERT & VERDSATT NIVÅ Alltid til stede

SYKEPLEIE ER DEN RØDE TRÅDEN

Som binder helsetilbudene sammen på basis av pasientens behandlingsbehov og behandlingsnivå

ENHETSNIVÅ

DEN RØDE TRÅDEN

LEDERSKAP Sømløse og kvalitetssikrede tjenester Koordinering

SYKEPLEIE ER GRUNNMUREN

Som pasienten kan stå på når eget fundament svikter

1:1

GRUNNMUREN

KOMPETENT & PASIENTNÆR Grunnleggende behov Kunnskapsbasert praksis

HVA ER SYKEPLEIE

SYKEPLEIE ER: NAVET

i det offentlige og private helsetilbudet i Norge

NØKKELORD

SAMFUNNS- NAVET POSISJONERT & VERDSATT NIVÅ Alltid til stede

SAMFUNNSNIVÅ - POSISJONERT OG VERDSATT: -- Ivaretakelse og utvikling av eget fag

SYKEPLEIE ER DEN RØDE TRÅDEN

Som binder helsetilbudene sammen på basis av pasientens behandlingsbehov og behandlingsnivå

ENHETSNIVÅ

DEN RØDE TRÅDEN

LEDERSKAP Sømløse og kvalitetssikrede tjenester Koordinering

SYKEPLEIE ER GRUNNMUREN

Som pasienten kan stå på når eget fundament svikter

1:1

GRUNNMUREN

KOMPETENT & PASIENTNÆR Grunnleggende behov Kunnskapsbasert praksis

Samfunnsnivå: Sykepleie er navet i det offentlige og private helsetilbudet i Norge. Helsetjenestens struktur og styringsmekanismer blir stadig mer komplekse. Sykepleieren har en nøkkelfunksjon i denne kompleksiteten. Hvis det norske helsevesen er et hjul som må gå rundt for å få ting til å fungere, er sykepleieren navet. Sykepleiere er navet i helsetjenesten. Gjennom ledelse, kunnskap og erfaring ser sykepleiere hvordan samfunnsmessige sammenhenger har konsekvenser for det enkelte menneskets helse. Det er mange muligheter knyttet til sykepleiernes plass (rolle/funksjon) i helsetjenesten: Kompetansen i sykepleietjenesten kan og bør utnyttes bedre Optimal organisering av tjenesten vil bidra til bedre anvendelse av kompetanse og ressursbruk, ytterligere spesialisering Utdanning og kompetanseutvikling må tilpasses befolkningens behov for sykepleie Dimensjoneringen av tjenesten må bedre tilpasses behovet, både geografisk, kompetansemessig og mellom tjenestenivåene Sykepleietjenestens bidrag må bli sterkere forankret hos de politiske myndighetene

4

Nasjonal enhet for sykepleietjenesten NSF mener en forutsetning for å sikre muligheter til løsninger for å styrke sykepleierens plass i helsetjenesten er etablering av en nasjonal enhet for sykepleietjenesten. Dette forutsetter god forankring hos politiske myndigheter og ledelsen i de ulike nivåene i helseforvaltningen. Ordningen skal være rådgivende, både ut mot institusjonene og mot politiske ledere, og den skal ha et reelt ansvar for å bidra i defineringen av offentlig politikk innenfor sykepleietjenestens områder. I 2000 ble det besluttet at samtlige medlemsland i WHO skulle innføre funksjonen Governmental Chief Nurse som en del av styringsnivået for hvert lands helsearbeid. Avtalen beskriver viktigheten av at sykepleiere også er med i den politiske beslutningsprosessen tilknyttet helsespørsmål. Den beskriver tre grep som bør tas i så henseende: Etablering av et sykepleiefaglig mandat på øverste politiske nivå i form av en nasjonal sjefssykepleierrolle Ansvarlige ledere for sykepleietjenesten på alle nivåer Etablering av formelle prosedyrer for konsultasjon mellom politikere og tjenesten, som involverer profesjonsorganisasjoner. Disse forventes å bidra med faglig veiledning og råd i forhold til befolkningens behov for sykepleie.

2

Hensikten med opprettelsen av en nasjonal enhet for sykepleietjenesten er å styrke den sentrale planleggingen og strategiske utviklingen av sykepleie og jordmorarbeid, gjennom en overordnet koordinering og kvalitetssikring av kompetansen og arbeidet til de ulike fagene tilknyttet tjenesten. Enheten vil ha en rolle som faktaleverandør og rådgiver overfor politiske myndigheter, og vil bidra til en lærende og effektiv helsetjeneste.

Utvikling av sykepleiefaglig kvalitet og standard Sykepleierprofesjonens kjernekompetanse som ivaretakelse av pasienters reaksjoner på sykdom og funksjonssvikt gjennom observasjoner, vurderinger og tiltak rettet mot pasientens grunnleggende behov og helsefremmende og forebyggende arbeid kan danne grunnlag for kvalitetsmålinger og standarder. NSF mener at helhetlige initiativ i form av kvalitetssystem/standard/rammeverk for sykepleietjenester bør etableres, både sykehjemssektor, hjemmesykepleie og spesialisthelsetjeneste. Dette må inkludere: Krav til lederskap med solid kompetanse om omsorg og pleie av syke, herunder krav til relevante kontrollsystemer og tilrettelegging for profesjonell praksis Interessepolitiske kriterier (tariff-, lov- og avtaleverk etc.), helsefremmende arbeidsmiljø Krav om bruk av systemer vedr bemanning/ kompetansesammensetting som tar utgangspunkt i pasientenes behov for sykepleie Krav om stillinger på avansert sykepleiefaglig nivå - ekspertkunnskap Krav til bruk av og kontroll med pasientdokumentasjon Resultatrapportere på pasientresultater, indikatorer for sykepleiefaglig og ledelsesmessig kvalitet (se neste punkt) Bruk av relevante og pålitelige verktøy for pasient- og brukeropplevd kvalitet Samordnet tilsynsfunksjon som også kan komme på uanmeldte besøk.

2

Jfr. München-avtalen av 17. juni 2000

5

HVA ER SYKEPLEIE

SYKEPLEIE ER: NAVET

i det offentlige og private helsetilbudet i Norge

NØKKELORD

SAMFUNNS- NAVET POSISJONERT & VERDSATT NIVÅ Alltid til stede

SYKEPLEIE ER DEN RØDE TRÅDEN

Som binder helsetilbudene sammen på basis av pasientens behandlingsbehov og behandlingsnivå

ENHETSNIVÅ

DEN RØDE TRÅDEN

LEDERSKAP Sømløse og kvalitetssikrede tjenester Koordinering

ENHETSNIVÅ - DEN RØDE TRÅDEN: Ledelse av eget fag

SYKEPLEIE ER GRUNNMUREN

Som pasienten kan stå på når eget fundament svikter

1:1

GRUNNMUREN

KOMPETENT & PASIENTNÆR Grunnleggende behov Kunnskapsbasert praksis

Enhetsnivå: Sykepleie er den røde tråden som binder helsetilbudene sammen på basis av pasientens behandlingbehov - og nivå. Sykepleieres innsikt og kunnskapsbaserte praksis er sykepleietjenestens viktigste verktøy. Målet er å tilby pasienten en sømløs behandlingskjede. Vårt lederskap skal gi pasienten trygghet for at kunnskapsoverføring av den enkeltes behov og nødvendige tiltak for å ivareta den enkeltes tilstand blir gjennomført med tanke på optimal omsorg. Mange pasientgruppers komplekse omsorgsbehov vil bli satt i et nytt lys ved innføring av Samhandlingsreformen. Norske kommuner og foretak vil i varierende grad være forberedt på og i stand til å takle dette ansvaret. Sykepleierens lederkompetanse er nøkkelen til at kommune kan tilby et effektivt, kvalitativt og pasientorientert helsetjenestetilbud. Det er NSFs klare oppfatning at sykepleiere som er ledere har et betydelig ansvar for kvalitet og god praksis. Sykepleieledere ivaretar en nødvendig rolle for at helsetjenesten skal nå sine mål og drive faglig forsvarlig. Sykepleieledere har erfaring og kompetanse i å koordinere og lede komplekse virksomheter - og oppnår gode resultater. NSF er opptatt av betydningen av å motivere og utfordre sykepleiere til å ta et overordnet (helhetlig) lederansvar på de ulike nivåene i helsetjenesten og til å vise et tydelig sykepleiefaglig lederansvar. Sykepleieledere er viktige premissleverandører for faglig forsvarlighet og god praksis. Det er en sentral lederoppgave å sikre at sykepleiere utvikler en kunnskapsbasert praksis. Forskning understøtter at sykepleiekunnskap og sykepleiefaglig ledelse gjør en forskjell for pasienten og derfor er viktige bidrag til utvikling av pasientsikkerhet og kvalitet i helsetjenesten.

HVA ER SYKEPLEIE

SYKEPLEIE ER: NAVET

i det offentlige og private helsetilbudet i Norge

NØKKELORD

SAMFUNNS- NAVET POSISJONERT & VERDSATT NIVÅ Alltid til stede

SYKEPLEIE ER DEN RØDE TRÅDEN

Som binder helsetilbudene sammen på basis av pasientens behandlingsbehov og behandlingsnivå

ENHETSNIVÅ

DEN RØDE TRÅDEN

LEDERSKAP Sømløse og kvalitetssikrede tjenester Koordinering

1:1 ­ GRUNNMUREN: Kompetent og pasientnær Ny roller, funksjoner og tjenester

SYKEPLEIE ER GRUNNMUREN

Som pasienten kan stå på når eget fundament svikter

1:1

GRUNNMUREN

KOMPETENT & PASIENTNÆR Grunnleggende behov Kunnskapsbasert praksis

Grunnmuren1:1: Sykepleie er grunnmuren som pasienten kan stå på når eget fundament svikter. Vår rolle som sykepleier er pasientnært. Vi observerer, reflekterer, kommuniserer, konkluderer og handler på basis av dette, alltid i direkte samhandling med pasienten. Målet er at prosessen skal skape et tillitsforhold mellom sykepleier og pasient, som fører til at pasienten kjenner at grunnmuren holder. En viktig tilnærming til utviklingen av sykepleiens plass i helsetjenesten, er utvikling av nye roller og funksjoner for sykepleiere i klinisk praksis. Pasienten skal til enhver tid oppleve et en til en forhold hvor den enkelte sykepleier er deres nærmeste medarbeider i prosessen med å forebygge og mestre fysiske og psykiske reaksjoner på sykdom. Sykepleietjenesten har som en del av sitt mandat og oppgavesett, et sterkt fokus på pasientforløp og tverrfaglig koordinering av tjenester overfor den enkelte pasient og dennes pårørende. Ordning med pasientansvarlig sykepleier og pasientkoordinator

6

er viktig for å ivareta pasientens grunnleggende behov og for kontinuitet i omsorgen. Det vil kreve spesialisering av sykepleiernes kompetanse å utvikle nye roller/funksjoner innenfor ulike avanserte praksisfelt som for eks. geriatri og forebygging. Nye sykepleiefunksjoner vil kunne benyttes i ulike praksisfelt inkl. poliklinikk og vil bl.a. bestå i å vurdere, helsetilstanden og i verksette tiltak ut i fra diagnose, behandlingsbehov ,og forebyggende tiltak som understøtter pasientenes ressurser og egen mestring. Slike nye funksjoner vil kunne operere i skjæringspunktet mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. De vil kunne bidra til mer individuelt tilpassede helsetjenester, smidige pasientforløp, helsehjelp på riktig nivå, bedre pasienttilfredshet og økt pasientsikkerhet. Erfaringer fra en rekke andre land med rollen klinisk ekspertsykepleier (Nurse Practitioner), blant annet fra Finland og Storbritannia viser bedre tilpasset kompetanse i oppfølgingen av den enkelte pasient og større jobbtilfredshet blant sykepleiere.

Forbundsstyret anbefaler landsmøtet å fatte følgende vedtak: Nye punkter under innsatsområdet 2012-2015: Målet med NSFs innsats i perioden er at: · Sykepleietjenesten er forankret og posisjonert på nasjonalt nivå. Dette bidrar til en lærende helsetjeneste som er trygg, samordnet og effektiv.

Med vennlig hilsen NORSK SYKEPLEIERFORBUND

Lisbeth Normann Forbundsleder

Martin Frank Olsen Generalsekretær

VEDLEGG 1

Arvid Langeland Øvrebøvegen 3 5710 Skulestadmo [email protected]

Voss, den 29. april 2011

Norsk Sjukepleiarforbund Tollbugata 22 Postboks 456, Sentrum

0104 OSLO

Sak til landsmøtet 2011

SJUKEPLEIETENESTA MÅ LEIAST AV SJUKEPLEIARAR

Spesialisthelsetenestelova som vart sett i verk i 2001 har ei føresegn om leiing i sjukehus:

§ 3-9. Ledelse i sykehus Sykehus skal organiseres slik at det er en ansvarlig leder på alle nivåer. Departementet kan i forskrift kreve at lederen skal ha bestemte kvalifikasjoner. Dersom kravet til forsvarlighet gjør det nødvendig, skal det pekes ut medisinskfaglige rådgivere.

I kjølvatnet av dette er linjeorganiseringa avdelingssjukepleiar ­ oversjukepleiar ­ sjefsjukepleiar dei fleste (?) stader vorte avvikla. Som ein konsekvens av dette igjen er det sjukepleiefaglege ansvaret vorte lagt på avdelingsjukepleiarnivået. Avdelingsjukepleiarane har samstundes fått ansvaret for budsjettet til posten sin eller avdelinga si. I tillegg har avdelingssjukepleiarane ofte fått nye titlar, til dømes seksjonsleiar, der nemninga sjukepleiar er vorte teken bort.

I leiingshierarkiet er desse avdelingsjukepleiarane eitt eller to nivå under direktøren (eller kva nemning vedkomande no måtte ha). Det vert soleis eit mishøve mellom den posisjonen dei har som øvste fagansvarlege og den posisjonen dei har i hierarkiet generelt. I den tida då oversjukepleiarane og sjefsjukepleiarane var i linje, var det betre samsvar mellom fagansvaret - sjefsjukepleiaren var den øvste sjukepleiefagleg ansvarlege - og posisjonen som sjukepleietenesta hadde i hierarkiet. Dei hadde difor ein heilt annan autoritet ­ sjukepleiefaget hadde større tyngd.

Òg i kommunehelsetenesta har det vore ei liknande utvikling.

Slik det er vorte, bør det ikkje halda fram å vera.

Eg føreslår at NSF skal arbeida for at sjukepleietenesta atter skal organiserast i linje, slik at sjukepleietenesta får den posisjonen ho bør ha.

Utkast til framlegg for landsmøtet (som eit punkt i arbeidsprogrammet):

NSF skal arbeida for at sjukepleietenesta vert organisert i linje (avdelingssjukepleiar ­ oversjukepleiar ­ sjefsjukepleiar) både i kommunehelsetenesta og i sjukehusa (spesialisthelsetenesta). Helsing Arvid Langeland

NSF SØR-TRØNDELAG

VEDLEGG 2

Beddingen 8 7014 TRONDHEIM Tlf.: 73 53 65 30 Faks: 73 53 65 31 E-post: [email protected]

Martin Frank Olsen Generalsekretær Postboks 456, Sentrum 0104 Oslo

Bankgiro: 8230 01 29664 Fakturaadresse: Postboks 1535, 7435 Trondheim

Vår saksbehandler: Vår ref:

Knut Jørgen H. Rotabakk 196418

Vår dato: Deres ref.: Medlemsnr.:

04.05.2011

Landsmøtet 2011 - Sør-Trøndelag - Sykepleiesensitive kvalitetsindikatorer.

Fylkesmøtet i Sør-Trøndelag vedtok å sende inn vedlagt sak til landsmøtet 2011.

Med vennlig hilsen

Knut Jørgen H. Rotabakk Fylkesleder

Kopi:

2 Vedlegg:

Sykepleiesensitive kvalitetsindikatorer i helsetjenesten.

Innledning. Kvalitetsindikatorer innen helsetjenesten blir ofte sett på som målbare variabler som gir informasjon om kvalitet direkte knyttet til tjenestens tiltak og aktivitet (s. 41, Rapport nr 16 ­ 2010, Kunnskapssenteret). Slike indikatorer kan brukes til flere formål: De kan være til støtte for helsepolitisk styring, til styring av virksomheter, til intern kvalitetsforbedring og de kan benyttes av pasienter og brukere for å sammenlikne tjenester ved valg av tjenesteyter eller tjenestested. I tillegg til dette vil kvalitetsregistre som bygger på en felles forståelse av kvalitetsindikatorer være grunnlag for forskning og faglig utvikling (Mathisen og Nordbø, Sykepleien nr 1, 2011). Sykepleiernes samarbeid i Norden (SSN) har definert 5 indikatorer som fokusområde: Smerte, ernæring, fall, trykksår og bemanning/normering. Ut fra sykepleiernes yrkesetiske retningslinjer har hver sykepleier en plikt til å holde ved like og fornye sine kunnskaper, holde seg oppdatert om forskning, utvikling og dokumentert praksis, samt bidra til fagutvikling og forskning slik at ny kunnskap innarbeides og anvendes i praksis (Kap 3, Yrkesetiske retningslinjer 2008-2011, utgitt av NSF). For å kunne vite hvordan tiltak virker inn på kvaliteten i den tjenesten sykepleiere utfører, er det en forutsetning å vite hva slags informasjon som trengs for å gjøre vurderinger av om kvaliteten er god nok. Derfor trengs økt bruk sykepleiesensitive kvalitetsindikatorer i dagens helsetjeneste. Hva er kvalitet? Kunnskapssenteret definerer i sin rapport til helsedirektoratet kvalitet i helsetjenesten slik: "Med kvalitet forstås i hvilken grad helsetjenestens aktiviteter og tiltak øker sannsynligheten for at enkeltpersoner og grupper i befolkningen får en ønsket helserelatert velferd, og tjenestene utøves i samsvar med dagens profesjonelle kunnskap" (s. 43, Rapport nr. 16 ­ 2010, Kunnskapssenteret). I dette ligger det ingen kobling opp mot økonomibevilgningene fra politisk hold, men det utelukkende en kobling opp mot kunnskap knyttet til de ulike profesjonene. Dette stiller krav til at sykepleiefagets ledere og utøvere kan beskrive hva som er god kvalitet i sykepleietjenesten. Samhandlingsreformen uttrykker at det er behov for å tydeliggjøre hva sykepleiefunksjonen består i. Dette er et alvorlig signal om at det er behov for å synliggjøre sykepleiefagets kjerneoppgaver i helsetjenesten. Kvalitetsindikatorer vil trolig være et godt hjelpemiddel for kommunikasjon av dette på alle ledelsesnivå (Mathisen og Nordbø, Sykepleien nr 1, 2011). Erfaringer med kvalitetsindikatorer i Norden. Både i Danmark og i Sverige er det erfart hvor vanskelig det er å måle det som er oppnådd i helsetjenesten. Lenge har det eneste målet på kvalitet i helsetjenesten vært hvor mye penger som har blitt brukt. Gjennom 5 årlige publiseringer av åpne sammenligninger har Sveriges Kommuner och Landsting (SKL) identifisert 30 nasjonale kvalitetsindikatorer for målinger av kvalitet innen eldreomsorgen og 130 totalt innen helsetjenesten. Og går man tilbake og ser på disse målingene, ses det en positiv utvikling av kvaliteten i helsetjenesten. Dette har ført til at svenske kommuner har etterspurt enda flere kvalitetsindikatorer å bli målt på, og det oppleves som nyttig både for politikere og fagutøverne at resultatene på sammenligningene er åpen for hele befolkningen. I begge landene har det dessuten vært arbeidet mye med terminologi. Det er en forutsetning at indikatorene måles ut fra samme forståelse og at den samme terminologien blir brukt som beskrivelse av indikatorene. Dette er med på å sikre kvaliteten på registrene som opprettes for hver indikator (Håkan Sörman, direktør SKL, http://www.ssnnnf.no/ikbViewer/page/ssn/forside). Erfaringer i Norge og samhandlingsreformen. Fra 2005 har tall på ulike parametere blitt presentert fra KOSTRA. Indikatorer som er brukt i disse publikasjonene er plasser på enerom, plasser tilrettelagte enerom med bad/wc, personell med fagutdanning, beboere på tidsbegrenset opphold og system for brukerundersøkelser i institusjon og hjemmesykepleie. Listene har blitt publisert gjennom Statistisk Sentralbyrå og Helsedirektoratets nettsider. I 2009 ble listen utvidet til å innbefatte parametere på fysioterapibehandling og sykefravær blant ansatte.

3 I perioden 2007-2010 har kvalitetskommuneprosjektet pågått, med fokus på å øke den brukeropplevde kvaliteten samt redusere sykefraværet i de deltakende kommunene. Kvalitetsbegrepet i dette prosjektet har vært knyttet opp til kravet i Stortingsmelding 45 (20022003), hvor det legges føringer for at kommunene i større grad retter fokus på den brukeropplevde kvaliteten i sitt arbeid med å bedre kvaliteten i pleie- og omsorgstjenesten. I sluttrapporten til kvalitetskommuneprosjektet sies det å være store utfordringer i å måle kvaliteten innen pleie- og omsorgstjenesten spesielt siden det er den brukeropplevde kvaliteten som skulle måles for å si noe om resultatoppnåelse (s. 29, "Kvalitetskommuneprogrammet 20072010, Sekretariatets sluttrapport juni 2010"). Erfaringene fra våre nordiske naboer tilsier at det er svært viktig, men ikke tilstrekkelig, å bli målt kun ut fra brukernes opplevelse av kvalitet. Dette har også befolkningen skjønt i disse landene etter hvert som resultater gjennom åpne sammenligninger har blitt presentert. Politikere og innbyggere i Sverige får nå rapportert kvaliteten på de tiltak som blir utført (Håkan Sörman, direktør SKL, http://www.ssnnnf.no/ikbViewer/page/ssn/forside). Siden helseforetaksreformens start i 2002 har helseforetakene rapportert hovedsakelig på økonomiske indikatorer, samt kvalitetsparametere som andel fristbrudd, gjennomsnittlig ventetid, epikrisetid og korridorpasienter. I tillegg til dette har det vært noen indikatorer mer spesifikt for somatiske sykehus og andre mer spesifikt for psykiatriske sykehus. (Rapport nr 16 ­ 2010, Kunnskapssenteret) Indikatoren for kvalitet på sykepleietjenesten i Helse Midt-Norge har vært antall pleieårsverk pr liggedøgn. Erfaringer fra omstillingsarbeid innen spesialisthelsetjenesten har vist at dårlige indikatorer har blitt brukt som argumenter i mangel av noe bedre, og dermed er det fortsatt like lite kunnskap om hvor god kvaliteten er på sykepleietjenesten i sykehuset. Innen spesialisthelsetjenesten er det derimot i år satt fokus på kvalitet og pasientsikkerhet som ett av de særskilte satsningsområdene. Det stilles krav om at nasjonale faglige retningslinjer skal implementeres og at kvalitetsregistre skal etableres innen viktige fagområder. Videre gir departementet helseforetakene beskjed om å rapportere på flere kvalitetsmål samt at samarbeid skal opprettes med kommunene i sykehusenes nedslagsfelt som forberedelse av samhandlingsreformen. Dette gjelder blant annet samarbeid om forskning og standardiserte pasientforløp (Oppdragsdokument 2011, Helse Midt-Norge RHF). En klar intensjon med samhandlingsreformen er å få mer kontinuitet i pasientbehandlingen på tvers av etablerte tjenestenivå, spesielt gjennom etablerte pasientforløp, for å unngå unødvendige sykehusinnleggelser. Til tross for en økt profesjonsnøytraliteten i oppfølgende lovgivning, gir dette sykepleierne en stor mulighet til å fokusere på kvalitetsindikatorer, på tvers av nivå i helsetjenesten, som kan bidra til å fokusere på hva sykepleiere er og hvilken kvalitet sykepleierne arbeider for (Mathisen og Nordbø, Sykepleien nr 1, 2011). Pasient og pårørende. Kunnskaper om kvalitet på tjenester lokalt er viktig for å kunne delta i diskusjoner om hva som er godt nok og hva som betegnes som sløsing. I en tid hvor verdighet i eldreomsorgen og pasientsikkerhet er sterkt i fokus, er det viktig at kvalitetsindikatorer blir brukt for å belyse hvilken tjeneste som må endres eller som bør videreutvikles. Dette krever sykepleiefaglig ansvarlige i fagmiljøene som forstår betydningen av indikatorene (Mathisen og Nordbø, Sykepleien nr 1, 2011). Utviklingen i samfunnet går også i den retning at befolkningen er interessert i å vite om kvaliteten på tjenestene de mottar fra helsevesenet. Dette ser vi blant annet gjennom fokus på kvaliteten i helsetjenesten i dagens mediabilde. Dagens pasienter har ved behov for spesialisthelsetjeneste kun et parameter som grunnlag for valg av sykehus, nemlig ventetid. Det er ingen parametere som identifiserer kvaliteten på den behandlingen som blir gitt ved det enkelte sykehus. Erfaringene fra Sverige tyder på at befolkningen har et behov for at dette må komme (Håkan Sörman, direktør SKL, http://www.ssn-nnf.no/ikbViewer/page/ssn/forside). Rekruttering og utdanning av nye sykepleiere. Med stadige krav til å redusere utgifter i helsetjenesten, opplever mange i sykepleietjenesten et økende antall pasienter per ansatt og at tiden til fagutvikling og forskning reduseres. Samtidig etterspør ansatte kvalitetskrav til det arbeidet de skal utføre og hvilke muligheter de har til å oppfylle disse kravene. Undersøkelser i kommunehelsetjenesten har vist at uklarheter rundt kvalitet medfører at det ikke er definerte bemanningskrav og ikke spesifisert hvilken kompetanse som kreves for å arbeide i helse- og omsorgstjenesten. Dette er utfordrende med tanke på at det

4 er problemer med å rekruttere kvalifisert helsepersonell til sektoren, samtidig som et økende antall eldre har behov for tjenestene våre. Undersøkelser har også vist at fokus på faglig utvikling for å øke kvalitet er med på å bevare fagmiljø. (NSF Politikk, Sykepleien nr 1, 2011) Forskning. Forskning viser at når kvaliteten på tjenestene blir målt gjennom bruk av indikatorer, kan sykepleie knyttes til en helsegevinst for pasientene samt at det er en faktor i arbeidet med å forhindre skader eller komplikasjoner på pasientene. (NSF Politikk, Sykepleien nr 1, 2011) Felles indikatorsett gjør det dessuten mulig å forske på tvers av organisasjoner og nivå. For at dette skal bli mulig kreves det arbeid med bruk av felles terminologi. Dette danner grunnlag for søkeord fra ulike registre og dokumentasjonssystemer for forskere som ønsker å se på utvikling av faget fra ulike vinklinger. Forskning er med på å danne grunnlaget for at sykepleiere skal kunne arbeide kunnskapsbasert. Ved bruk av kvalitetsindikatorer som er sensitive for tiltak utført av sykepleiere vil grunnlaget for forskning innenfor sykepleiefaget øke betraktelig.

Forslag til vedtak: NSF skal arbeide for å få etablert en ordning med bruk av sykepleiesensitive kvalitetsindikatorer i helse- og omsorgstjenesten.

Information

Microsoft Word - NSF-196181-v1-Landsmøtet_2011_-_Sak__1a_-_Oppnevning_av_ordstyrere

13 pages

Report File (DMCA)

Our content is added by our users. We aim to remove reported files within 1 working day. Please use this link to notify us:

Report this file as copyright or inappropriate

1017221